Spiseforstyrrelser og selvinnsikt

[AnonymBruker]

Det en «kjent sak» at mange med en spiseforstyrrelse ikke innser det selv. Automatisk tenker en gjerne at dersom folk rundt (og gjerne spesielt helsepersonell) mener at en person har dette og personen selv ikke, så er det snakk om mangel på selvinnsikt eller benektelse. Har tenkt det selv mange ganger.

 

Men, det blir annerledes når det gjelder en selv. Skal glatt innrømme at jeg har et anstrengt forhold til spising. Jeg opplever at det å leve på lite mat, være sulten, gjør det lettere å takle livet, som er ganske utfordrende nå. Kjenner en stor mestring. Innser at det er ikke veldig hensiktsmessig, men klarer ikke å se at det skal være et så veldig stort problem heller. Har ikke tatt det opp med helsepersonell som noe eget tema, men det «kom opp» og jeg synes de overreagerer (med å dra det så langt som å kalle det dette..snakker ikke om noe offisiell utredning eller sånn, kun fastlegens mening etter en del samtaler og en person på DPS).

 

Jeg har holdt en veldig stabil vekt i 7 mnd, aller nederste del av normalvekt, og kan/skal ikke gå ned noe mer. Ønsker ikke å gå opp, men det er viktig for meg å ikke gå ned. Det gjør jeg ikke nå (annet enn et par kg opp og ned gjennom måneden), og heller ingen mangler ifm blodprøver. Dermed blir det en balansegang mellom å «få lov» å gå en del sulten, men ikke for mye, som jeg opplever jeg klarer å holde. Å si at jeg «ikke klarer» å spise skikkelig blir helt feil, for det hadde jeg fint klart - om jeg bare ville. Men det vil jeg ikke, ennå, fordi det gir meg noe jeg trenger. Har ingen problem over hodet med å feks gå på restaurant med venner eller bestille hjem en kebab, senest sist uke slukte jeg en stor sjokoladeplate. Takker ja til en uplanlagt bolle fordi situasjonen tilsier det. Fordi jeg vet at det ikke blir for mange kalorier på sikt uansett, det er ikke snakk om så ofte at det har noe å si. Kan spise veldig lite dagen etterpå, det går fint. Trener mye, og det er nok en god kombinasjon av ting som er motivasjonen bak det, men skal ikke nekte for at kaloriforbrenning er en av dem. Da kan jeg gjøre opp for den sjokoladen, eller spise litt ekstra en dag.

 

I praksis klarer jeg, nå over mange måneder, å holde denne balansen. Jeg har kontroll, og kan stoppe når som helst jeg bare ønsker (jepp, hører at den setningen kan fremkalle et hevet øyebryn - men jeg mener det 100%). Likevel blir jeg i tvil, når folk jeg tenker har peiling mener noe annet enn meg. Men, de kan jo ikke vite at det stemmer at jeg styrer det helt selv. Jevn vekt over så lang tid må jo tilsi at jeg får i meg nok, selv om kaloritallet skulle tilsi noe annet. De mener jeg får i meg alt for lite, men da ville jo vekta gått ned vel? 

 

Spørsmålet jeg stiller meg er om dette er et større problem enn jeg tenker på det som? Har de rett? (Er et problem, absolutt, men graden av det..) Er det en illusjon å være overbevist om at jeg har full kontroll fordi jeg kan snu på dagen når bare ønsket er der? Kan en mangle selvinnsikt på tross av en bevissthet rundt det?

Anonymkode: ca5e9...cbf

[Vhanja]

Det er, som du sier, et problem. Akkurat nå har du kanskje kontroll i den forstand at du klarer å spise "spontant" og at du har stabil vekt. Men dine tanker og handlinger rundt mat er ikke sunt og det er en sjanse for at det kan eskalere og gradvis bli verre, selv om det er stabilt nå.

Jeg vil derfor anbefale at du tar tak i det nå, fordi det vil aldri bli enklere enn det er nå. Hvis du venter til det faktisk blir et større problem, så vil det også bli vanskeligere for deg å snu.

Tanken du har om "jeg kan snu på dagen hvis jeg bare vil" er noe jeg har hørt mange ganger fra alkoholikere. De mener de ikke har noe problem for de kan slutte hvis de bare vil - men dagen hvor de vil snu kommer aldri. Så, ja, for meg høres det litt ut som unnskyldninger du setter opp for deg selv som er mer av en illusjon enn du kanskje ser selv.

[AnonymBruker]

Hvorfor så stor skrift? 

Anonymkode: ddf76...b29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor så stor skrift? 

Anonymkode: ddf76...b29

Hvorfor henge seg opp i skriftstørrelse?

Anonymkode: 8899c...605

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvorfor så stor skrift? 

Anonymkode: ddf76...b29

Beklager, jeg så det ikke før etterpå. Var redd for å trykke feil og publisere før jeg var klar eller uten å trykke anonym. Derfor er det «klipp og lim» fra en skriveapp, som kom med en form for formatering som ikke viste for meg før etterpå.

Vhanja skrev (4 timer siden):

Det er, som du sier, et problem. Akkurat nå har du kanskje kontroll i den forstand at du klarer å spise "spontant" og at du har stabil vekt. Men dine tanker og handlinger rundt mat er ikke sunt og det er en sjanse for at det kan eskalere og gradvis bli verre, selv om det er stabilt nå.

Jeg vil derfor anbefale at du tar tak i det nå, fordi det vil aldri bli enklere enn det er nå. Hvis du venter til det faktisk blir et større problem, så vil det også bli vanskeligere for deg å snu.

Tanken du har om "jeg kan snu på dagen hvis jeg bare vil" er noe jeg har hørt mange ganger fra alkoholikere. De mener de ikke har noe problem for de kan slutte hvis de bare vil - men dagen hvor de vil snu kommer aldri. Så, ja, for meg høres det litt ut som unnskyldninger du setter opp for deg selv som er mer av en illusjon enn du kanskje ser selv.

Hm, ja..mulig du har rett. Jeg tenker helt klart at kontrollen kommer av at jeg kan viss jeg vil, men får jo aldri «bevist» det siden jeg ikke helt kommer dit. Og tenker at det ikke er så farlig, derfor trenger jeg ikke heller. Enda iallefall.

Ble spurt om jeg selv synes det er et problem, og om jeg ønsker hjelp. Men det vet jeg ikke svaret på..for det er noe jeg skammer meg ekstremt over, og synes som sagt de overreagerer. Takk for svar uansett 💕

Anonymkode: ca5e9...cbf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Beklager, jeg så det ikke før etterpå. Var redd for å trykke feil og publisere før jeg var klar eller uten å trykke anonym. Derfor er det «klipp og lim» fra en skriveapp, som kom med en form for formatering som ikke viste for meg før etterpå.

Hm, ja..mulig du har rett. Jeg tenker helt klart at kontrollen kommer av at jeg kan viss jeg vil, men får jo aldri «bevist» det siden jeg ikke helt kommer dit. Og tenker at det ikke er så farlig, derfor trenger jeg ikke heller. Enda iallefall.

Ble spurt om jeg selv synes det er et problem, og om jeg ønsker hjelp. Men det vet jeg ikke svaret på..for det er noe jeg skammer meg ekstremt over, og synes som sagt de overreagerer. Takk for svar uansett 💕

Anonymkode: ca5e9...cbf

Hjelpen du får er å spise etter kostliste 

Anonymkode: 445eb...41f

[Glitter]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Beklager, jeg så det ikke før etterpå. Var redd for å trykke feil og publisere før jeg var klar eller uten å trykke anonym. Derfor er det «klipp og lim» fra en skriveapp, som kom med en form for formatering som ikke viste for meg før etterpå.

Hm, ja..mulig du har rett. Jeg tenker helt klart at kontrollen kommer av at jeg kan viss jeg vil, men får jo aldri «bevist» det siden jeg ikke helt kommer dit. Og tenker at det ikke er så farlig, derfor trenger jeg ikke heller. Enda iallefall.

Ble spurt om jeg selv synes det er et problem, og om jeg ønsker hjelp. Men det vet jeg ikke svaret på..for det er noe jeg skammer meg ekstremt over, og synes som sagt de overreagerer. Takk for svar uansett 💕

Anonymkode: ca5e9...cbf

Jeg tror du vet det innerst inne at det du driver med er sykt, og at det er derfor du oppretter tråder om det. Men det er vanskelig å innse og selv om du vet det sånn egentlig og derfor skriver om det og nærmest prøver å overbevise oss og deg selv om at du har kontroll, så blir det en blanding av å vite det, men å ikke ville innse det. Og den delen som fornekter det er jo sterk. Fordi at å ta det innover seg at du er syk det vil jo kreve at du må ta en avgjørelse om du skal gjøre noe med det eller om du vil fortsette i samme sporet. 

Alt du beskriver i innlegget ditt er typisk spiseforstyrrelse. Til og med det du har som motargumenter for SF er typisk spiseforstyrrelse. Som å påstå at en har kontroll. Men saken er jo at ja, du kontrollerer maten og får på den måten psykisk lindring og sorgen gjør mindre vondt, men du blir kontrollert av spiseforstyrrelsen. Og en spiseforstyrrelse kan være aktiv og problematisk lenge før BMI er så lav at man tvangsinnlegges. 

Det er et mentalt fengsel. Jeg har vært i det mentale fengselet og er innom av og til. Ikke hundre% frisk. Det er ikke et bra sted å være. 

Jeg håper du klarer å innse at du er i et tilbakefall og at hvis du tar imot hjelp nå så er det det beste for deg. Så slipper du å bli like syk som sist. 

Det er for øvrig ikke slik at personer med spiseforstyrrelse ikke spiser sjokolade eller kebab. Men nøyaktig som du gjør så utløser det gjerne kompenserende adferd før og etter utskeielsen. 

Endret 19. januar 2023 av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (5 minutter siden):

Jeg tror du vet det innerst inne at det du driver med er sykt, og at det er derfor du oppretter tråder om det. Men det er vanskelig å innse og selv om du vet det sånn egentlig og derfor skriver om det og nærmest prøver å overbevise oss og deg selv om at du har kontroll, så blir det en blanding av å vite det, men å ikke ville innse det. Og den delen som fornekter det er jo sterk. Fordi at å ta det innover seg at du er syk det vil jo kreve at du må ta en avgjørelse om du skal gjøre noe med det eller om du vil fortsette i samme sporet. 

Alt du beskriver i innlegget ditt er typisk spiseforstyrrelse. Til og med det du har som motargumenter for SF er typisk spiseforstyrrelse. Som å påstå at en har kontroll. Men saken er jo at ja, du kontrollerer maten og får på den måten psykisk lindring og sorgen gjør mindre vondt, men du blir kontrollert av spiseforstyrrelsen. Og en spiseforstyrrelse kan være aktiv og problematisk lenge før BMI er så lav at man tvangsinnlegges. 

Det er et mentalt fengsel. Jeg har vært i det mentale fengselet og er innom av og til. Ikke hundre% frisk. Det er ikke et bra sted å være. 

Jeg håper du klarer å innse at du er i et tilbakefall og at hvis du tar imot hjelp nå så er det det beste for deg. Så slipper du å bli like syk som sist. 

Det er for øvrig ikke slik at personer med spiseforstyrrelse ikke spiser sjokolade eller kebab. Men nøyaktig som du gjør så utløser det gjerne kompenserende adferd før og etter utskeielsen. 

Takk for et klokt svar! Jeg kommer nok til å lese disse svarene ganske mange ganger. Selv om noe av det får «piggene ut» ganske kraftig, for jeg kjenner meg ikke igjen.

Ang det uthevede: det får meg til å tenke at du blander meg og TS i den der tråden om å ikke spise før kl 17:30? Det er altså absolutt ikke meg, hadde faktisk ikke tenkt at noen kunne blande oss pga skrivestil 😬 men burde kanskje poengtert det likevel. Jeg har altså aldri hatt noen utfordringer med dette tidligere (så ingen «tilbakefall»), aldri vært undervektig eller noe sånn. Det hadde heller aldri skjedd, kjenner jeg har en absolutt grense der. 
 

Har mye å tenke på ser jeg. 

Anonymkode: ca5e9...cbf

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk for et klokt svar! Jeg kommer nok til å lese disse svarene ganske mange ganger. Selv om noe av det får «piggene ut» ganske kraftig, for jeg kjenner meg ikke igjen.

Ang det uthevede: det får meg til å tenke at du blander meg og TS i den der tråden om å ikke spise før kl 17:30? Det er altså absolutt ikke meg, hadde faktisk ikke tenkt at noen kunne blande oss pga skrivestil 😬 men burde kanskje poengtert det likevel. Jeg har altså aldri hatt noen utfordringer med dette tidligere (så ingen «tilbakefall»), aldri vært undervektig eller noe sånn. Det hadde heller aldri skjedd, kjenner jeg har en absolutt grense der. 
 

Har mye å tenke på ser jeg. 

Anonymkode: ca5e9...cbf

Åja, beklager sammenblanding.

Da kan du se bort ifra det med tilbakefall da, men ellers er vel svaret mitt direkte rettet mot det du har skrevet.

Jeg skjønner du får piggene litt eller mye ute. Dette er et vanskelig tema. Det er i hvert fall skrevet ut ifra omsorg og et ønske om å hjelpe. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (26 minutter siden):

Åja, beklager sammenblanding.

Da kan du se bort ifra det med tilbakefall da, men ellers er vel svaret mitt direkte rettet mot det du har skrevet.

Jeg skjønner du får piggene litt eller mye ute. Dette er et vanskelig tema. Det er i hvert fall skrevet ut ifra omsorg og et ønske om å hjelpe. 

Det vet jeg ❤️ og jeg hadde ikke skrevet her om jeg ikke tålte det. Takk for at du tok deg tid til et utfyllende svar. Er veldig merkelig å plutselig være så usikker på egen vurdering 😝 Er en veldig fornuftig og rasjonell person, og ser egentlig på meg selv som en med en god dose selvinnsikt. 
 

Dessuten er jeg ikke helt sikker på hva «hjelp» betyr. Kanskje jeg bare skulle satt en slutt-dato, det er vitterlig noe jeg må fikse selv. Jeg velger jo dette her, helt bevisst, men holder meg «innafor». Jeg er ikke «syk», jeg bare leker med ilden og det er godt.

Jeg protesterer på ingen måte på at spiseforstyrrelser er en form for sykdom altså, men jeg klarer ikke å sette meg selv i den båsen. På ingen måte. Jeg vet jo hva jeg gjør? Mitt ansvar.. Det funker, og er ikke i et slikt omfang at det gjør noe skade. Derfor tenker jeg at jeg kan utsette det, bare en stund til. Og en stund til 🙄 når jeg skriver det hører jeg jo at det høres ut som unnskyldninger. Spørsmålet er bare om det stemmer. 
 

Av og til er det nyttig å prøve å forklare til andre, da blir mine egne tanker klarere. Så beklager mange ord, men det hjelper meg.

Anonymkode: ca5e9...cbf

[Glitter]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det vet jeg ❤️ og jeg hadde ikke skrevet her om jeg ikke tålte det. Takk for at du tok deg tid til et utfyllende svar. Er veldig merkelig å plutselig være så usikker på egen vurdering 😝 Er en veldig fornuftig og rasjonell person, og ser egentlig på meg selv som en med en god dose selvinnsikt. 
 

Dessuten er jeg ikke helt sikker på hva «hjelp» betyr. Kanskje jeg bare skulle satt en slutt-dato, det er vitterlig noe jeg må fikse selv. Jeg velger jo dette her, helt bevisst, men holder meg «innafor». Jeg er ikke «syk», jeg bare leker med ilden og det er godt.

Jeg protesterer på ingen måte på at spiseforstyrrelser er en form for sykdom altså, men jeg klarer ikke å sette meg selv i den båsen. På ingen måte. Jeg vet jo hva jeg gjør? Mitt ansvar.. Det funker, og er ikke i et slikt omfang at det gjør noe skade. Derfor tenker jeg at jeg kan utsette det, bare en stund til. Og en stund til 🙄 når jeg skriver det hører jeg jo at det høres ut som unnskyldninger. Spørsmålet er bare om det stemmer. 
 

Av og til er det nyttig å prøve å forklare til andre, da blir mine egne tanker klarere. Så beklager mange ord, men det hjelper meg.

Anonymkode: ca5e9...cbf

Skriv så mye du vil du.

Selv om du ikke har fysiske skader av det, så er det jo det mentale ved det hele. I lengden så er det utrolig slitsomt å holde på sånn. Jeg har vært opp og ned i vekt. Både undervektig og overvektig. Har slitt med under- og overspising. Men mesteparten av tiden har min BMI vært innenfor normalen. I nedre sjiktet riktignok og med muskelmassen jeg hadde så så jeg undervektig ut mtp fettprosent. Det var et konstant jag med å holde kontroll på matinntaket. Planlegging, telling, veiing, Skeie ut i helgen, skrumpe inn i ukedagene. 

Så joda mesteparten av tiden var jeg ikke farlig tynn, men det styrte jo dagene mine. 

Nå er det mest det at jeg har tvang rundt trening som henger igjen. Ellers regulerer jeg ikke følelsene mine med mat lenger. Har det mye friere mtp matinntak. Jeg trenger ikke kompensere med ekstra trening eller mindre mat dagen etter en utskeielse. Jeg har et jevnt matinntak hvor slike utskeielser regulerer seg selv. 

Etter 15 år hvor mat har vært konstant stress med kontroll og alt det der så er det veldig deilig. Men jeg tror nok ikke jeg blir helt frisk. Akkurat nå er jeg i en periode hvor jeg tenker veldig over hva jeg spiser igjen, men må ikke la det gå over i sulting. 

Jeg vet ikke hvor lenge du har hatt det slik du har det nå, men hvis dette er nytt så ville jeg virkelig oppsøkt hjelp (psykolog) for å få snudd dette før det virkelig setter seg. For det er fryktelig vanskelig å komme ut av. Og kommer en ut av det er det stadige tilbakefall. Og jeg lurer meg selv stadig vekk. Jeg trodde feks jeg var tilnærmet symptomfri. Til jeg innså hvor besatt jeg var av treningen og hvor mye jeg styrte for å skvise inn trening selv på veldig travle dager. Eller som nå hvor det starter med at jeg spiser en halv potet mindre til middag, eller tar en pittelitt mindre neve med havregryn til frokost. Også merker jeg at vekten går ned, og da fyres motivasjonen til å spise mindre opp. Men det er da jeg må nekte meg selv å spise mindre. Selv om å spise mindre gir mestring og det tar fokuset fra depresjonen vekk. 

Det er en stadig jobb å ikke falle tilbake. 

Hvis du har hatt det sånn lenge, så vit at det er veldig befriende når en klarer å komme ut av det verste. Jeg fikk ikke hjelp med det egentlig. Jeg klarte det på egenhånd. Men hørte på ROS sin podcast "uforstyrra" (uforstyrret muligens). Der er det mange gjester som ikke var alvorlig syk sånn type sterk undervektig eller fedme. Det er alle typer personer med SF som er med i podcasten.

Beklager at dette ble langt. Dette engasjerer meg skjønner du. Spiseforstyrrelser, måten man tenker og handler på, og det å komme ut av det. Også kjenner jeg meg jo igjen i mye av det du skriver. 

[AnonymBruker]

Engasjement er bra 👍 

Har vel vært slik ca halvannet år. Eskalerte litt frem mot nyåret for et år siden, men etter det ganske likt. Gikk ned mye frem mot sommeren, det gav jo en enorm mestring, men var helt innafor ift feks BMI. Etter hvert som jeg kom lengre ned enn jeg hadde sett for meg, så har jeg jo stoppa nedgangen, nok nå. 
 

Tror jo ikke at jeg trenger hjelp til å snu, det klarer jeg fint om jeg bestemmer meg. Problemet er å ønske det da..og det kan vel ingen hjelpe med? Vanskelig å skulle være motivert for å endre noe når det ikke har så mange negative konsekvenser (litt slitsomt..og i lengden ville det vel kanskje slå ut på noe vitaminer/mineraler, men ikke foreløpig og kan ikke se noe mer), men derimot er en god hjelp på et vis. Da er jeg helt enig med meg selv om at den avgjørelsen kan jeg utsette til neste måned, eller til sommeren, eller noe.

Anonymkode: ca5e9...cbf

[AnonymBruker]

Glitter skrev (2 timer siden):

Jeg tror du vet det innerst inne at det du driver med er sykt, og at det er derfor du oppretter tråder om det. Men det er vanskelig å innse og selv om du vet det sånn egentlig og derfor skriver om det og nærmest prøver å overbevise oss og deg selv om at du har kontroll, så blir det en blanding av å vite det, men å ikke ville innse det. Og den delen som fornekter det er jo sterk. Fordi at å ta det innover seg at du er syk det vil jo kreve at du må ta en avgjørelse om du skal gjøre noe med det eller om du vil fortsette i samme sporet. 

Alt du beskriver i innlegget ditt er typisk spiseforstyrrelse. Til og med det du har som motargumenter for SF er typisk spiseforstyrrelse. Som å påstå at en har kontroll. Men saken er jo at ja, du kontrollerer maten og får på den måten psykisk lindring og sorgen gjør mindre vondt, men du blir kontrollert av spiseforstyrrelsen. Og en spiseforstyrrelse kan være aktiv og problematisk lenge før BMI er så lav at man tvangsinnlegges. 

Det er et mentalt fengsel. Jeg har vært i det mentale fengselet og er innom av og til. Ikke hundre% frisk. Det er ikke et bra sted å være. 

Jeg håper du klarer å innse at du er i et tilbakefall og at hvis du tar imot hjelp nå så er det det beste for deg. Så slipper du å bli like syk som sist. 

Det er for øvrig ikke slik at personer med spiseforstyrrelse ikke spiser sjokolade eller kebab. Men nøyaktig som du gjør så utløser det gjerne kompenserende adferd før og etter utskeielsen. 

Ikke bland oss.

dette er en annen en som er spiseforstyrret. Min tråd ligner, jeg er ikke spiseforstyrret. 

Anonymkode: 445eb...41f

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 time siden):

Skriv så mye du vil du.

Selv om du ikke har fysiske skader av det, så er det jo det mentale ved det hele. I lengden så er det utrolig slitsomt å holde på sånn. Jeg har vært opp og ned i vekt. Både undervektig og overvektig. Har slitt med under- og overspising. Men mesteparten av tiden har min BMI vært innenfor normalen. I nedre sjiktet riktignok og med muskelmassen jeg hadde så så jeg undervektig ut mtp fettprosent. Det var et konstant jag med å holde kontroll på matinntaket. Planlegging, telling, veiing, Skeie ut i helgen, skrumpe inn i ukedagene. 

Så joda mesteparten av tiden var jeg ikke farlig tynn, men det styrte jo dagene mine. 

Nå er det mest det at jeg har tvang rundt trening som henger igjen. Ellers regulerer jeg ikke følelsene mine med mat lenger. Har det mye friere mtp matinntak. Jeg trenger ikke kompensere med ekstra trening eller mindre mat dagen etter en utskeielse. Jeg har et jevnt matinntak hvor slike utskeielser regulerer seg selv. 

Etter 15 år hvor mat har vært konstant stress med kontroll og alt det der så er det veldig deilig. Men jeg tror nok ikke jeg blir helt frisk. Akkurat nå er jeg i en periode hvor jeg tenker veldig over hva jeg spiser igjen, men må ikke la det gå over i sulting. 

Jeg vet ikke hvor lenge du har hatt det slik du har det nå, men hvis dette er nytt så ville jeg virkelig oppsøkt hjelp (psykolog) for å få snudd dette før det virkelig setter seg. For det er fryktelig vanskelig å komme ut av. Og kommer en ut av det er det stadige tilbakefall. Og jeg lurer meg selv stadig vekk. Jeg trodde feks jeg var tilnærmet symptomfri. Til jeg innså hvor besatt jeg var av treningen og hvor mye jeg styrte for å skvise inn trening selv på veldig travle dager. Eller som nå hvor det starter med at jeg spiser en halv potet mindre til middag, eller tar en pittelitt mindre neve med havregryn til frokost. Også merker jeg at vekten går ned, og da fyres motivasjonen til å spise mindre opp. Men det er da jeg må nekte meg selv å spise mindre. Selv om å spise mindre gir mestring og det tar fokuset fra depresjonen vekk. 

Det er en stadig jobb å ikke falle tilbake. 

Hvis du har hatt det sånn lenge, så vit at det er veldig befriende når en klarer å komme ut av det verste. Jeg fikk ikke hjelp med det egentlig. Jeg klarte det på egenhånd. Men hørte på ROS sin podcast "uforstyrra" (uforstyrret muligens). Der er det mange gjester som ikke var alvorlig syk sånn type sterk undervektig eller fedme. Det er alle typer personer med SF som er med i podcasten.

Beklager at dette ble langt. Dette engasjerer meg skjønner du. Spiseforstyrrelser, måten man tenker og handler på, og det å komme ut av det. Også kjenner jeg meg jo igjen i mye av det du skriver. 

Lurer på om hen prøver å håne min tråd som er vesentlig større enn denne med akkurat samme tema og argumenterer jeg har brukt. 

Anonymkode: 445eb...41f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Lurer på om hen prøver å håne min tråd som er vesentlig større enn denne med akkurat samme tema og argumenterer jeg har brukt. 

Anonymkode: 445eb...41f

Tror du at du er den eneste her i verden som sliter med spiseproblematikk? 

Anonymkode: 652ac...64f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tror du at du er den eneste her i verden som sliter med spiseproblematikk? 

Anonymkode: 652ac...64f

Nei det er dine argumenter, måten å skrive på som er en kopiering. Det virker som du har hentet inspirasjon fra min tråd. 

Anonymkode: 445eb...41f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Nei det er dine argumenter, måten å skrive på som er en kopiering. Det virker som du har hentet inspirasjon fra min tråd. 

Anonymkode: 445eb...41f

Det var ikke meg (TS) du siterte. Men ingen hån, ingen konkurranse 🤷🏻‍♀️ Bare et ønske om litt innspill til egne tanker.

Nå hadde vel du bare nedsatt appetitt pga sorg sa du? 🤔 Jaja. Lykke til med ditt! 

Anonymkode: ca5e9...cbf

[AnonymBruker]

Ville bare avslutte tråden med å si takk for hjelpen til @Vhanja og @Glitter ❤️

Når man ikke snakker om ting med noen i den virkelige verden, så er det ganske nyttig å få litt klar tale fra noen vilt fremmede på nett. Har tenkt enormt mye siden i går, og bestemt meg for ting jeg egentlig hadde avskrevet. Det hadde jeg nok aldri gjort så fort om det ikke var for dere (har en time denne uka, derfor har det litt å si..). Så bare takk, det betydde nok en del mer enn du trodde.

Anonymkode: ca5e9...cbf

[Glitter]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ville bare avslutte tråden med å si takk for hjelpen til @Vhanja og @Glitter ❤️

Når man ikke snakker om ting med noen i den virkelige verden, så er det ganske nyttig å få litt klar tale fra noen vilt fremmede på nett. Har tenkt enormt mye siden i går, og bestemt meg for ting jeg egentlig hadde avskrevet. Det hadde jeg nok aldri gjort så fort om det ikke var for dere (har en time denne uka, derfor har det litt å si..). Så bare takk, det betydde nok en del mer enn du trodde.

Anonymkode: ca5e9...cbf

Så bra. ❤ Lykke til.