Opprette privat instagram om psykisk helse?

[AnonymBruker 209 153 15 995]

Hva tenker dere om å opprette en privat instagram om psykisk helse? Jeg tenker dele mine erfaringer og tanker.

Er det slikt man angrer på i ettertid?
 

Anonymkode: 07576...c14

[Everybody 1 038 126]

Bare privat og ikke offentlig? Hvis det er bare privat er det jo kun et få antall som kan se den, eller bare de du lar se den. Spørs jo hva du skal poste der. Hvis det er bilder av deg selv i sårbare situasjoner kan man jo kanskje angre.

[Kashmir 1 271 406]

Hvem tenker du er interessert? Det må du jo først tenke over, og hvis du allerede er i tvil ( siden du spør om du vil angre ), så vet jeg ikke helt om det er så lurt. 

[AnonymBruker 209 153 15 995]

Everybody skrev (Akkurat nå):

Bare privat og ikke offentlig? Hvis det er bare privat er det jo kun et få antall som kan se den, eller bare de du lar se den. Spørs jo hva du skal poste der. Hvis det er bilder av deg selv i sårbare situasjoner kan man jo kanskje angre.

Tja. Var privat jeg i utgangspunktet tenkte egentlig ja. Jeg kommer aldri til å poste bilde av meg selv, men eks sykehusgang, sykehusseng osv.

Anonymkode: 07576...c14

[Everybody 1 038 126]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tja. Var privat jeg i utgangspunktet tenkte egentlig ja. Jeg kommer aldri til å poste bilde av meg selv, men eks sykehusgang, sykehusseng osv.

Anonymkode: 07576...c14

Ja da er det jo litt mindre privat. Da tror jeg nok ikke du vil angre i ettertid.

[AnonymBruker 209 153 15 995]

Kashmir skrev (1 minutt siden):

Hvem tenker du er interessert? Det må du jo først tenke over, og hvis du allerede er i tvil ( siden du spør om du vil angre ), så vet jeg ikke helt om det er så lurt. 

Godt poeng. Jeg tenkte kanskje andre som sliter psykisk, behandlere og pårørende kunne være interessert. Ikke at jeg tror jeg har noe spesiell historie eller mye å komme med, men tenker det hadde vert fint å bidra til mer åpenhet og informasjon.

Anonymkode: 07576...c14

[AnonymBruker 209 153 15 995]

Everybody skrev (3 minutter siden):

Ja da er det jo litt mindre privat. Da tror jeg nok ikke du vil angre i ettertid.

Mulig jeg vil angre om noen finner ut hvem jeg er? Men det går vel fint bare jeg passer på å ikke bli for utleverende.

Anonymkode: 07576...c14

[Kashmir 1 271 406]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Godt poeng. Jeg tenkte kanskje andre som sliter psykisk, behandlere og pårørende kunne være interessert. Ikke at jeg tror jeg har noe spesiell historie eller mye å komme med, men tenker det hadde vert fint å bidra til mer åpenhet og informasjon.

Anonymkode: 07576...c14

Ja, ok. Jeg bare tenkte at alle mennesker er ikke så greie, men nå misset jeg at du skrev privat! Det er ikke noe i veien for å dele med de du nevner. Det er veldig bra at noen er åpne om ting, for det tror jeg kan hjelpe andre som sliter med noe. Det kan jo være veldig ensomt å ha psykiske problemer. Det med at du kanskje vil angre er fint du tenker på, for det kan jo skje! Men det spørs jo hvordan du skriver om ting også. 

[AnonymBruker 209 153 15 995]

Kashmir skrev (16 minutter siden):

Ja, ok. Jeg bare tenkte at alle mennesker er ikke så greie, men nå misset jeg at du skrev privat! Det er ikke noe i veien for å dele med de du nevner. Det er veldig bra at noen er åpne om ting, for det tror jeg kan hjelpe andre som sliter med noe. Det kan jo være veldig ensomt å ha psykiske problemer. Det med at du kanskje vil angre er fint du tenker på, for det kan jo skje! Men det spørs jo hvordan du skriver om ting også. 

Det er sant. Om jeg bare kan hjelpe en person med å være åpen ville det være verdt det (å utlevere seg selv). Ja, det er best å være forberedt og ta ett overveid valg.

Anonymkode: 07576...c14

[kupton 9 270 3 626]

Å dele sin historie kan være nyttig for andre i samme situasjon. Men jeg stusser på valg av plattform. Instagram???

Hvor mange bilder ser du for deg at kan bruke i denne sammenheng? Vil ikke tekst være det primære her, og bilder mer en tilleggsformidling?

[AnonymBruker 209 153 15 995]

kupton skrev (49 minutter siden):

Å dele sin historie kan være nyttig for andre i samme situasjon. Men jeg stusser på valg av plattform. Instagram???

Hvor mange bilder ser du for deg at kan bruke i denne sammenheng? Vil ikke tekst være det primære her, og bilder mer en tilleggsformidling?

Ja helt enig. Å legge ut bilde bare av en sykehusseng er ikke så interessant da de fleste har sett det før. 

Men jeg tror ikke du kommer til å hjelpe noen ANDRE ved å legge ut tekster, men du kan kanskje hjelpe deg SELV ved å skrive ned tankene og traumer. Grunnen er at de fleste av de andre psykisk syke har nok med sine egne erfaringer med psykiatrien. 

Anonymkode: a463d...ad8

[AnonymBruker 209 153 15 995]

Dersom du skriver om dårlige erfaringer og manglende hjelp kan du kanskje hjelpe noen, siden de da vil føle de ikke er alene om den dårlige behandlingen. 

Anonymkode: a463d...ad8

[AnonymBruker 209 153 15 995]

kupton skrev (12 timer siden):

Å dele sin historie kan være nyttig for andre i samme situasjon. Men jeg stusser på valg av plattform. Instagram???

Hvor mange bilder ser du for deg at kan bruke i denne sammenheng? Vil ikke tekst være det primære her, og bilder mer en tilleggsformidling?

Tenker at teksten vil være det primære ja. Ser du sier at du stusser på valg av plattform. Hvilken plattform ville du heller valgt? Vanlig blogg?

Anonymkode: 07576...c14

[Eva Sofie 4 099 1 546]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Ja helt enig. Å legge ut bilde bare av en sykehusseng er ikke så interessant da de fleste har sett det før. 

Men jeg tror ikke du kommer til å hjelpe noen ANDRE ved å legge ut tekster, men du kan kanskje hjelpe deg SELV ved å skrive ned tankene og traumer. Grunnen er at de fleste av de andre psykisk syke har nok med sine egne erfaringer med psykiatrien. 

Anonymkode: a463d...ad8

Undrer på hvor du henter de forestillingene fra... Om så var, hadde ikke Psykiatriforumet på DOL vært så aktivt, ifølge din teori, fordi man har mer enn nok med seg selv. Selv om kanskje du er/var slik under din sykdomsperiode eller kjenner noen som har det slik, vil ikke det si at det gjelder alle. Tvert imot hjelper det oss alle mennesker, frisk eller psykisk lidende, til å ha et annet fokus enn innover i eget hode. Det å f.eks. skrive tekster med den hensikt å være til hjelp, tenker jeg kan være nyttig for en selv og de som leser, som både er psykisk syke, friske, pårørende etc., men grensen hvor en utleverer seg for mye er lett å tråkke over. Det som en gang er publisert på nett, er i prinsippet alltid publisert på nett.

Mitt konkrete tips, om TS ønsker å opprette seg en plattform, å poste tekster og bilder på, er at om du skriver en tekst som oppleves litt for utleverende. La den ligge ett døgn før du kommer tilbake til den for å se på den på nytt. Min erfaring har også vært at i dårlige perioder, kan vi ha et dårligere filter på hva som er OK å legge ut og skrive om oss selv og ikke, f.eks. under innleggelser på psykiatrisk avdeling.