Mestringsstrategier

[Fru2020]

Idag er jeg superstresset. Har til og med tatt en Truxal, det er første på lenge.

Men jeg har begynt å tenke mer på dette oppholdet på Ringerike (fire ukers slanke/treningsopphold) Jeg mister jo mine viktigste mestringsstrategier. Mat sånn generelt og mat med serie. 

I over fem år nå så har jeg rullert mellom å se tre serier når jeg spiser. Jeg kan ikke spise uten og jeg kan feks ikke tygge når introen er på. Jeg klarer å spise et måltid sammen med andre, men det er det. Nå skal jeg spise alle måltider med andre. Når jeg har vært på konferanser har jeg alltid kjøpt inn ekstra mat som jeg har spist med seriene mine på kvelden. Der er noe jeg må gjøre. 

Hva skal jeg gjøre nå? Hvordan skal jeg håndtere denne endringen. DPS har vurdert å gi meg en tvangsdiagnose fordi dette sitter så hardt i. 

[AnonymBruker]

Eksponering eksponering eksponering 

Anonymkode: 024d0...b9e

[Kashmir-]

Du har tilsynelatende samme problem med mat som andre kan ha med alkohol. Så jeg stusser litt ved å sette tvangsdiagnose. Du skaper dine ritualer når du spiser, akkurat som jeg gjorde da jeg misbrukte alkohol. Det er vel mer avhengighet enn tvang? 

Eller hva tenker du selv? 

Jeg var på rehab og der var det strengt regime. Ikke noe å ruse seg på der, bortsett fra at noen gikk amok når det gjaldt nettopp matinntak- ihvertfall til å begynne med. Det er kanskje et litt større problem når det gjelder avhengighet av mat, for det er man jo nødt til å innta! Så et lite måltid kan jo trigge veldig går jeg ut fra? Men uansett. Du får ikke gjort noe med de rutinene. Det er superviktig med motivasjon og selvdisiplin, så det må bare jobbes hardt med akkurat det. Ingen annen utvei dessverre. 

Endret 24. januar 2023 av Kashmir

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Eksponering eksponering eksponering 

Anonymkode: 024d0...b9e

Ja tenkte på det jeg også. Men det er vel ikke vanlig at første eksponering var i fire sammenhengende uker.

Kashmir skrev (1 time siden):

Du har tilsynelatende samme problem med mat som andre kan ha med alkohol. Så jeg stusser litt ved å sette tvangsdiagnose. Du skaper dine ritualer når du spiser, akkurat som jeg gjorde da jeg misbrukte alkohol. Det er vel mer avhengighet enn tvang? 

Eller hva tenker du selv? 

Jeg var på rehab og der var det strengt regime. Ikke noe å ruse seg på der, bortsett fra at noen gikk amok når det gjaldt nettopp matinntak- ihvertfall til å begynne med. Det er kanskje et litt større problem når det gjelder avhengighet av mat, for det er man jo nødt til å innta! Så et lite måltid kan jo trigge veldig går jeg ut fra? Men uansett. Du får ikke gjort noe med de rutinene. Det er superviktig med motivasjon og selvdisiplin, så det må bare jobbes hardt med akkurat det. Ingen annen utvei dessverre. 

Mine matvaner har mye tilfelles med rusavhengighet. Tror det fungerer sånn noenlunde likt. Men som du sier så kan man ikke slutte å innta mat. Det må en forholde seg til flere ganger daglig hele livet så det å komme seg ut av avhengigheten blir noe annerledes.

De på DPS var opptatt av at dette var tvang, men de ble enige om å ikke sette diagnosen siden jeg allerede hadde så mange. 

Jeg er veldig i tvil nå om jeg har det som kreves for å gjennomføre det som potensielt er et femåring forløp, der det første året er det mest intense. 

Jeg har vært så motivert, men nå som jeg har virkelig tenkt over at jeg ikke får beholde noen av mestringsstrategiene mine så er jeg redd for hva dette vil bety. 

Jeg sa til hjemmetjenesten at de ikke trengte pakke så mange beroligende for jeg bruker så få. Men kanskje jeg ender opp i en situasjon hvor jeg trenger å bruke flere fordi jeg har ingen annen måte å roe meg på.

[Kashmir-]

Fru2020 skrev (1 minutt siden):

Ja tenkte på det jeg også. Men det er vel ikke vanlig at første eksponering var i fire sammenhengende uker.

Mine matvaner har mye tilfelles med rusavhengighet. Tror det fungerer sånn noenlunde likt. Men som du sier så kan man ikke slutte å innta mat. Det må en forholde seg til flere ganger daglig hele livet så det å komme seg ut av avhengigheten blir noe annerledes.

De på DPS var opptatt av at dette var tvang, men de ble enige om å ikke sette diagnosen siden jeg allerede hadde så mange. 

Jeg er veldig i tvil nå om jeg har det som kreves for å gjennomføre det som potensielt er et femåring forløp, der det første året er det mest intense. 

Jeg har vært så motivert, men nå som jeg har virkelig tenkt over at jeg ikke får beholde noen av mestringsstrategiene mine så er jeg redd for hva dette vil bety. 

Jeg sa til hjemmetjenesten at de ikke trengte pakke så mange beroligende for jeg bruker så få. Men kanskje jeg ender opp i en situasjon hvor jeg trenger å bruke flere fordi jeg har ingen annen måte å roe meg på.

Ja, dere med forstyrrelser når det gjelder mat er i en mer utfordrende situasjon-det ser jeg. Har ikke tenkt over det før jeg svarte deg tidligere i tråden faktisk! 

Det er bra at du er skeptisk, for da skjønner du jo alvoret også. Noen blir jo veldig optimistiske og ser kun redning og ikke eventuelle problemer. Så det er en fordel, men, du bør også ha mer tro på deg selv. Det mener jeg. Du har sagt at du kan mangle både motivasjon og disiplin, og det er forståelig hvis det er div diagnoser i bildet. Likevel er det i deg selv du kan finne det selv om du kanskje må bli inspirert utenfra. Bygg opp troen på deg selv? 

Ellers så tror jeg at når du har vært der en stund og merker bedring, så vil du bli motivert også. Ikke tenk på at du må gi deg om det blir tøffe tak. Tenk omvendt, at du f... ikke skal gi opp! Det handler om å være tøff mot seg selv også. Det kan bli en bra opplevelse, mye bedre enn du frykter. 

[frosken]

Fru2020 skrev (18 minutter siden):

Ja tenkte på det jeg også. Men det er vel ikke vanlig at første eksponering var i fire sammenhengende uker.

Mine matvaner har mye tilfelles med rusavhengighet. Tror det fungerer sånn noenlunde likt. Men som du sier så kan man ikke slutte å innta mat. Det må en forholde seg til flere ganger daglig hele livet så det å komme seg ut av avhengigheten blir noe annerledes.

De på DPS var opptatt av at dette var tvang, men de ble enige om å ikke sette diagnosen siden jeg allerede hadde så mange. 

Jeg er veldig i tvil nå om jeg har det som kreves for å gjennomføre det som potensielt er et femåring forløp, der det første året er det mest intense. 

Jeg har vært så motivert, men nå som jeg har virkelig tenkt over at jeg ikke får beholde noen av mestringsstrategiene mine så er jeg redd for hva dette vil bety. 

Jeg sa til hjemmetjenesten at de ikke trengte pakke så mange beroligende for jeg bruker så få. Men kanskje jeg ender opp i en situasjon hvor jeg trenger å bruke flere fordi jeg har ingen annen måte å roe meg på.

Du sier at du må spise og se serier, - men hva skjer om du ikke gjør det? Har du overhodet testet det?

Tror du må innstille deg på at de er ganske firkantet og uten særlig rom for individuell tilrettelegging. Hun jeg har fortalt om før var der jo for noen år siden, men den gangen måtte folk klare seg selv gjennom vanskelige ting. 

[Glitter]

Å få kalde føtter når det nærmer seg er helt vanlig. Og du skal ikke se bort ifra at du vil ønske deg hjem rimelig kjapt. Sånn har det vært for meg i rusbehandling. Fordelen for min del var at jeg var tvunget til å være der pga rettslig straff. Hvis jeg dro ville det bety en kort fengselsdom. Så jeg holdt ut, med plan om å skrive meg ut så snart jeg kunne. Men etter seks uker på "tvang" så hadde jeg klart å tilpasse meg og ble der i ett år. 

Fordelen din er at det er jo faktisk bare én måned i første omgang. Det kan føles lenge når en er i starten, men egentlig er det ikke lenge i den store sammenhengen. Ikke så mye som et år i hvert fall. 

Det blir å rive av plasteret, og det er det som er vanlig ved rusbehandling. Det er ingen gradvis eksponering. Det er pang! Avrusning i tre uker også videre til rusbehandling. Det samme vil det jo være for deg og dine ritualer. Det blir pang, ut av det. 

Det du kan gjøre er jo å prøve på der hjemme nå først. Kanskje det blir lettere i kjente omgivelser. 

[Fru2020]

Kashmir skrev (25 minutter siden):

Ja, dere med forstyrrelser når det gjelder mat er i en mer utfordrende situasjon-det ser jeg. Har ikke tenkt over det før jeg svarte deg tidligere i tråden faktisk! 

Det er bra at du er skeptisk, for da skjønner du jo alvoret også. Noen blir jo veldig optimistiske og ser kun redning og ikke eventuelle problemer. Så det er en fordel, men, du bør også ha mer tro på deg selv. Det mener jeg. Du har sagt at du kan mangle både motivasjon og disiplin, og det er forståelig hvis det er div diagnoser i bildet. Likevel er det i deg selv du kan finne det selv om du kanskje må bli inspirert utenfra. Bygg opp troen på deg selv? 

Ellers så tror jeg at når du har vært der en stund og merker bedring, så vil du bli motivert også. Ikke tenk på at du må gi deg om det blir tøffe tak. Tenk omvendt, at du f... ikke skal gi opp! Det handler om å være tøff mot seg selv også. Det kan bli en bra opplevelse, mye bedre enn du frykter. 

Jeg har hatt mye motivasjon. Det har bare fått meg de siste dagene det har gått opp for meg hvor utrolig vanskelig dette blir. Jeg har jo hatt en overspisingslidelse siden jeg var åtte så dette sitter dypt. Jeg skal prøve å samle styrke langs veien. Det vil jo gi motivasjon når tallene for ned. Men jeg er usikker på hvor lenge det holder.

frosken skrev (14 minutter siden):

Du sier at du må spise og se serier, - men hva skjer om du ikke gjør det? Har du overhodet testet det?

Tror du må innstille deg på at de er ganske firkantet og uten særlig rom for individuell tilrettelegging. Hun jeg har fortalt om før var der jo for noen år siden, men den gangen måtte folk klare seg selv gjennom vanskelige ting. 

Jeg har prøvd det flere ganger. Jeg ender opp med å være så stresset at jeg ligger våken hele natten til jeg til slutt gir opp og går ned og spiser.

Jeg har lest det du skriver om hun venninnen din så jeg har innstilt meg på at dette er gruppebehandling. Tror vi er så mange som 75 pasienter så da blir man jo en liten del av mengden.

Men jeg har hatt innkomstssamtale med legen. Hun hadde jo fått i papirene diagnosene mine og det at jeg har vært kronisk suicidal. Jeg informerte også om det store søvnbehovet mitt. Da sa hun at de var villige til å tilpasse opplegget til mine behov og jeg kunne få noen å snakke med. Men jeg måtte be om hjelp. De kom ikke til å fange opp om jeg trengte hjelp.

[Fru2020]

Glitter skrev (6 minutter siden):

Å få kalde føtter når det nærmer seg er helt vanlig. Og du skal ikke se bort ifra at du vil ønske deg hjem rimelig kjapt. Sånn har det vært for meg i rusbehandling. Fordelen for min del var at jeg var tvunget til å være der pga rettslig straff. Hvis jeg dro ville det bety en kort fengselsdom. Så jeg holdt ut, med plan om å skrive meg ut så snart jeg kunne. Men etter seks uker på "tvang" så hadde jeg klart å tilpasse meg og ble der i ett år. 

Fordelen din er at det er jo faktisk bare én måned i første omgang. Det kan føles lenge når en er i starten, men egentlig er det ikke lenge i den store sammenhengen. Ikke så mye som et år i hvert fall. 

Det blir å rive av plasteret, og det er det som er vanlig ved rusbehandling. Det er ingen gradvis eksponering. Det er pang! Avrusning i tre uker også videre til rusbehandling. Det samme vil det jo være for deg og dine ritualer. Det blir pang, ut av det. 

Det du kan gjøre er jo å prøve på der hjemme nå først. Kanskje det blir lettere i kjente omgivelser. 

Ja, det blir pang. Så mange pang på en gang. Men det er vel sånn det må være. Jeg kjenner på nå hvor sliten jeg er etter å hatt sønnen min halvannen uke. Så skal jeg være sammen med noen i fire uker.

Dette blir kjempetøft.

[Glitter]

Fru2020 skrev (1 minutt siden):

Ja, det blir pang. Så mange pang på en gang. Men det er vel sånn det må være. Jeg kjenner på nå hvor sliten jeg er etter å hatt sønnen min halvannen uke. Så skal jeg være sammen med noen i fire uker.

Dette blir kjempetøft.

Ja, det blir kjempetøft. 

Men det er så viktig. Prøv å tenke på hva det kan gi deg på lang sikt. 

Jeg tror jeg vet hvordan du føler deg. Jeg var veldig opp og ned i motivasjon til rusbehandling. Og som du vet er jeg opp og ned i motivasjon ennå. Men det er jo blitt markant bedre. Det er det ikke tvil om. Og mye bedre er bra selv om det ikke er helt perfekt. 

Kanskje vil det gå opp og ned for deg også. Men mye bedre vil jo være en seier for helsen din. Selv personer uten spiseforstyrrelse spiser innimellom for mye så perfekt trengs vel ikke. 

[frosken]

Fru2020 skrev (29 minutter siden):

Jeg har hatt mye motivasjon. Det har bare fått meg de siste dagene det har gått opp for meg hvor utrolig vanskelig dette blir. Jeg har jo hatt en overspisingslidelse siden jeg var åtte så dette sitter dypt. Jeg skal prøve å samle styrke langs veien. Det vil jo gi motivasjon når tallene for ned. Men jeg er usikker på hvor lenge det holder.

Jeg har prøvd det flere ganger. Jeg ender opp med å være så stresset at jeg ligger våken hele natten til jeg til slutt gir opp og går ned og spiser.

Jeg har lest det du skriver om hun venninnen din så jeg har innstilt meg på at dette er gruppebehandling. Tror vi er så mange som 75 pasienter så da blir man jo en liten del av mengden.

Men jeg har hatt innkomstssamtale med legen. Hun hadde jo fått i papirene diagnosene mine og det at jeg har vært kronisk suicidal. Jeg informerte også om det store søvnbehovet mitt. Da sa hun at de var villige til å tilpasse opplegget til mine behov og jeg kunne få noen å snakke med. Men jeg måtte be om hjelp. De kom ikke til å fange opp om jeg trengte hjelp.

Her vil du jo ikke ha mat tilgjengelig, så du må komme deg gjennom tiden frem til neste måltid uten å kunne spise.  Mulig at det vil være frukt tilgjengelig hele tiden. 

Endret 24. januar 2023 av frosken

[Fru2020]

Glitter skrev (41 minutter siden):

Ja, det blir kjempetøft. 

Men det er så viktig. Prøv å tenke på hva det kan gi deg på lang sikt. 

Jeg tror jeg vet hvordan du føler deg. Jeg var veldig opp og ned i motivasjon til rusbehandling. Og som du vet er jeg opp og ned i motivasjon ennå. Men det er jo blitt markant bedre. Det er det ikke tvil om. Og mye bedre er bra selv om det ikke er helt perfekt. 

Kanskje vil det gå opp og ned for deg også. Men mye bedre vil jo være en seier for helsen din. Selv personer uten spiseforstyrrelse spiser innimellom for mye så perfekt trengs vel ikke. 

Det er vel litt for mye å håpe på at jeg skal klare å følge regimet helt når jeg kommer hjem. Det blir nok en kjempejobb for jeg må legge om helt forholdet mitt til mat. Middag har vi jo god kontroll på når sonen min er her, men må nok øke enda mer på grønnsakene for det skal jo ned i mengden på det andre. Men jeg er veldig vant til å kjøpe meg mat til andre måltider. Er feks veldig glad i pastasalaten de har i butikken her. Den blir det takk og farvel til.

Nei, kjenner jeg er veldig negativt idag. Men nå er det jo bestemt så de fire ukene må jeg jo bare klare.

frosken skrev (18 minutter siden):

Her vil du jo ikke ha mat tilgjengelig, så du må komme deg gjennom tiden frem til neste måltid uten å kunne spise.  Mulig at det vil være frukt tilgjengelig hele tiden. 

Det er litt derfor jeg lurer på om jeg skal ta med meg siden min på Truxal likevel. Hvis stressnivået blir alt for høyt.

Tror ikke frukt er tilgjengelig hele dagen. Jeg tror mellommåltidene er fastlagt inn i planen.

 

[frosken]

Fru2020 skrev (3 minutter siden):

Det er vel litt for mye å håpe på at jeg skal klare å følge regimet helt når jeg kommer hjem. Det blir nok en kjempejobb for jeg må legge om helt forholdet mitt til mat. Middag har vi jo god kontroll på når sonen min er her, men må nok øke enda mer på grønnsakene for det skal jo ned i mengden på det andre. Men jeg er veldig vant til å kjøpe meg mat til andre måltider. Er feks veldig glad i pastasalaten de har i butikken her. Den blir det takk og farvel til.

Nei, kjenner jeg er veldig negativt idag. Men nå er det jo bestemt så de fire ukene må jeg jo bare klare.

Det er litt derfor jeg lurer på om jeg skal ta med meg siden min på Truxal likevel. Hvis stressnivået blir alt for høyt.

Tror ikke frukt er tilgjengelig hele dagen. Jeg tror mellommåltidene er fastlagt inn i planen.

 

Jeg synes egentlig det er litt bortkastet energi å slutte med sukkerfri cola. Det vil jo uansett ikke være noe særlig tilgang på det, så sant du ikke hamstrer voldsomt da. Tror jeg hadde fokusert på å klare å følge matplanen og treningen. 

[Glitter]

Fru2020 skrev (23 minutter siden):

Det er vel litt for mye å håpe på at jeg skal klare å følge regimet helt når jeg kommer hjem. Det blir nok en kjempejobb for jeg må legge om helt forholdet mitt til mat. Middag har vi jo god kontroll på når sonen min er her, men må nok øke enda mer på grønnsakene for det skal jo ned i mengden på det andre. Men jeg er veldig vant til å kjøpe meg mat til andre måltider. Er feks veldig glad i pastasalaten de har i butikken her. Den blir det takk og farvel til.

Nei, kjenner jeg er veldig negativt idag. Men nå er det jo bestemt så de fire ukene må jeg jo bare klare.

Det er litt derfor jeg lurer på om jeg skal ta med meg siden min på Truxal likevel. Hvis stressnivået blir alt for høyt.

Tror ikke frukt er tilgjengelig hele dagen. Jeg tror mellommåltidene er fastlagt inn i planen.

 

Det er en del nye vaner som må etableres, men det er ikke umulig. Selv om det akkurat nå føles som å bestige et fjell. 

Det skader jo ikke å ta med deg truxal så du har hvis du blir veldig urolig.

[Fru2020]

frosken skrev (27 minutter siden):

Jeg synes egentlig det er litt bortkastet energi å slutte med sukkerfri cola. Det vil jo uansett ikke være noe særlig tilgang på det, så sant du ikke hamstrer voldsomt da. Tror jeg hadde fokusert på å klare å følge matplanen og treningen. 

Kanskje du har rett. Har tenkt på det idag. Kanskje jeg ikke skal fokusere så mye på det med brusen. Det blir jo mindre uansett. Det er jo uansett ikke det viktigste med oppholdet.

Glitter skrev (8 minutter siden):

Det er en del nye vaner som må etableres, men det er ikke umulig. Selv om det akkurat nå føles som å bestige et fjell. 

Det skader jo ikke å ta med deg truxal så du har hvis du blir veldig urolig.

Det føles ganske umulig ut idag ja. Jeg har vært så sliten denne uken. Klart mindre enn jeg vanligvis klarer. Men kanskje blir det noen gode opplevelser også. Jeg tenkte jeg skulle svømme litt et par av kveldene. Det ligger et badeland på området. Jeg liker jo godt å svømme. Og så har jeg vært og kjøpt garn til en påskeløper som jeg tenker å hekle mens jeg er der. 

[Glitter]

Fru2020 skrev (30 minutter siden):

Kanskje du har rett. Har tenkt på det idag. Kanskje jeg ikke skal fokusere så mye på det med brusen. Det blir jo mindre uansett. Det er jo uansett ikke det viktigste med oppholdet.

Det føles ganske umulig ut idag ja. Jeg har vært så sliten denne uken. Klart mindre enn jeg vanligvis klarer. Men kanskje blir det noen gode opplevelser også. Jeg tenkte jeg skulle svømme litt et par av kveldene. Det ligger et badeland på området. Jeg liker jo godt å svømme. Og så har jeg vært og kjøpt garn til en påskeløper som jeg tenker å hekle mens jeg er der. 

Jeg er enig angående brusen. Som jeg sa i går eller når det var så er det mye å gape over på en gang.