Er dette en normal måte å tenke på?

[AnonymBruker]

Jeg opplever ganske ofte at jeg får "tilbakeblikk" til tidligere opplevelser når noe minner meg om det i hverdagen. Noen eksempler kan være at det sitter to personer i setene foran meg på bussen og en av dem sier en setning med ordet vafler i. Og i det ordet "vafler" blir nevnt får jeg dette tilbakeblikket til ett gammelt minne og da i den situasjonen tenker jeg på den gangen jeg spiste vafler med mormoren min og jeg sølte sylte på buksa. Eller at jeg går inn på et bad og speilet minte meg om det samme speilet på ett hotellrom i Japan og jeg husker minnet om da jeg og venninnen min kranglet. 

Er dette en normal måte å tenke på? Det skjer ganske ofte i hverdagen at jeg får slike plutselige minner. Har alltid tenkt at det ikke var så vanlig måte å tenke på? Men kanskje tar jeg bare feil ettersom jeg ikke har snakket med så mange om det? 

Anonymkode: 9f0c7...61d

[Everybody]

Ja det er normalt. Kan minne om PTSD selv om det ikke er traumatiske hendelser det er snakk om.

[Vhanja]

Dette er jo en stor del av hvordan vår hjerne fungerer, gjennom assosiasjoner.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (7 minutter siden):

Ja det er normalt. Kan minne om PTSD selv om det ikke er traumatiske hendelser det er snakk om.

Så bra. Siden du skriver det kan minne om PTSD vil det si at ikke alle tenker slik?

Anonymkode: 9f0c7...61d

[AnonymBruker]

Vhanja skrev (2 minutter siden):

Dette er jo en stor del av hvordan vår hjerne fungerer, gjennom assosiasjoner.

Tenker du også slik? Jeg trodde det var mer normalt med lengre tankerekker. Altså at man tenker på sommeren noen år tilbake og minner fra den også kanskje man tenker på sommeren i år for så å tenke på den kjolen som man brukte den sommeren og så tenke at man gjerne skulle brukt den kjolen i det bryllupet man skal på i mars og man lurer på om den fortsatt passer og så tenker man på osv osv osv. For slik tenker jeg veldig sjeldent. Det er nesten bare korte minner liksom.

Anonymkode: 9f0c7...61d

[Kashmir-]

Noen av oss assosierer mer enn andre. Jeg tror det heter idérikdom eller noe? Sånn som du forklarer så tror jeg at det er ganske naturlig. Jeg kan spore av veldig mye mer og starte med å snakke om en ting og slutte med noe helt annet. Og jeg kan ha problemer med å følge med fordi jeg assosierer hele veien. Det er ikke helt normalt. Nå fikk jeg en påpekning på det her inne også, da et innlegg jeg skrev ble nokså rotete. 

Å se eller høre noe som bare vekker minner som hos deg tror jeg de aller fleste opplever. 

[Vhanja]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tenker du også slik? Jeg trodde det var mer normalt med lengre tankerekker. Altså at man tenker på sommeren noen år tilbake og minner fra den også kanskje man tenker på sommeren i år for så å tenke på den kjolen som man brukte den sommeren og så tenke at man gjerne skulle brukt den kjolen i det bryllupet man skal på i mars og man lurer på om den fortsatt passer og så tenker man på osv osv osv. For slik tenker jeg veldig sjeldent. Det er nesten bare korte minner liksom.

Anonymkode: 9f0c7...61d

Nei, hvis man skulle spinne i slike tankerekker for hver minste ting man får assosiasjoner til så hadde man blitt gal for lenge siden.

[Kashmir-]

Vhanja skrev (3 minutter siden):

Nei, hvis man skulle spinne i slike tankerekker for hver minste ting man får assosiasjoner til så hadde man blitt gal for lenge siden.

Akkurat. Det er mer unormalt det ja 🙂

[Glitter]

Kashmir skrev (5 minutter siden):

Noen av oss assosierer mer enn andre. Jeg tror det heter idérikdom eller noe? Sånn som du forklarer så tror jeg at det er ganske naturlig. Jeg kan spore av veldig mye mer og starte med å snakke om en ting og slutte med noe helt annet. Og jeg kan ha problemer med å følge med fordi jeg assosierer hele veien. Det er ikke helt normalt. Nå fikk jeg en påpekning på det her inne også, da et innlegg jeg skrev ble nokså rotete. 

Å se eller høre noe som bare vekker minner som hos deg tror jeg de aller fleste opplever. 

Sånn er jeg også. Jeg kan bli "beskyldt" for å bytte tema som en unnvikelse i terapien, men så er det bare jeg som bruker å hoppe i tema og assosiere meg bortigjennom. 

[Vhanja]

Glitter skrev (2 minutter siden):

Sånn er jeg også. Jeg kan bli "beskyldt" for å bytte tema som en unnvikelse i terapien, men så er det bare jeg som bruker å hoppe i tema og assosiere meg bortigjennom. 

Min mor er dette til det ekstreme. Det er umulig å holde en god samtale med henne fordi hun vil for det første alltid gjøre samtalen om til noe som har med henne å gjøre og så vil hennes assosiasjoner gjøre at hun hopper raskt over til noe annet. Utrolig slitsomt.

Det er noe annet enn deg, da. For henne har det å gjøre med MS og alderdom.

 

(Og her er et eksempel på hvordan innlegget gjorde at jeg assosierte dette til min mor).

Endret 27. januar 2023 av Vhanja

[Kashmir-]

Glitter skrev (5 minutter siden):

Sånn er jeg også. Jeg kan bli "beskyldt" for å bytte tema som en unnvikelse i terapien, men så er det bare jeg som bruker å hoppe i tema og assosiere meg bortigjennom. 

Ja, du må bare forklare det! Det er ganske vanlig blant noen, men det er ikke vanlig som i at det er helt bra. Nå er jeg selv vant til det, men det kan bli slitsomt i samtaler med andre, og de kan oppfatte det som slitsomt de også. Det skjønner jeg, men jeg er så utrolig takknemlig for de rundt meg som bare tenker at vi har alle vårt. Ukjente kan nok reagere mer negativt som i at de tror jeg ikke hører etter eller unnviker som du sier. 

Endret 27. januar 2023 av Kashmir

[Glitter]

Vhanja skrev (2 minutter siden):

Min mor er dette til det ekstreme. Det er umulig å holde en god samtale med henne fordi hun vil for det første alltid gjøre samtalen om til noe som har med henne å gjøre og så vil hennes assosiasjoner gjøre at hun hopper raskt over til noe annet. Utrolig slitsomt.

Det er noe annet enn deg, da. For henne har det å gjøre med MS og alderdom.

 

(Og her er et eksempel på hvordan innlegget gjorde at jeg assosierte dette til min mor).

Det hørtes slitsomt ut ja. Tror ikke jeg er såpass mye nei.

Hehe ja det var en assosiasjon.

[Glitter]

Kashmir skrev (2 minutter siden):

Ja, du må bare forklare det! Det er ganske vanlig blant noen, men det er ikke vanlig som i at det er helt bra. Nå er jeg selv vant til det, men det kan bli slitsomt i samtaler med andre, og de kan oppfatte det som slitsomt de også. Det skjønner jeg, men jeg er så utrolig takknemlig for de rundt meg som bare tenker at vi har alle vårt. Ukjente kan nok reagere mer negativt som i at de tror jeg ikke hører etter eller unnviker som du sier. 

Ja det er sant. Det kan jo endre veien en samtale tar helt. Men jeg pleier å prøve å hente meg tilbake til tema. Type "ja, du gikk videre langs veien, og hva skjedde da?", dersom jeg ved et uhell har sporet av. 

[Kashmir-]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Ja det er sant. Det kan jo endre veien en samtale tar helt. Men jeg pleier å prøve å hente meg tilbake til tema. Type "ja, du gikk videre langs veien, og hva skjedde da?", dersom jeg ved et uhell har sporet av. 

Nå lo jeg. Kjenner igjen det. Å redde seg inn 😄 for jeg hører jo faktisk etter. 

[Glitter]

Kashmir skrev (5 minutter siden):

Nå lo jeg. Kjenner igjen det. Å redde seg inn 😄 for jeg hører jo faktisk etter. 

Hehe ja. Jeg også. Innimellom faller jeg ut og tenker på helt andre ting, men får med meg det viktigste likevel. 😅

[Kashmir-]

Glitter skrev (7 minutter siden):

Hehe ja. Jeg også. Innimellom faller jeg ut og tenker på helt andre ting, men får med meg det viktigste likevel. 😅

Ja jeg vet. Det går sånn at noen betror eller forteller om en problemstilling. Og jeg kommenterer det, oppriktig interessert, og så kan jeg fortsette med at den eller den opplevde det samme. Og så forteller jeg plutselig om den personen og dens erfaringer, og det kan bli blandet inn både mann og barn og alt mulig. Hva jeg har lest osv.. Og videre kan det gå..Og så summer jeg meg og sier; men det kan jo være helt annerledes for deg? For jeg går alltid tilbake til den personen heldigvis. 

Men så har jeg også venner som ringer og har glemt hvorfor de ringte. En måned senere ringer personen igjen og sier : nå vet jeg hva jeg skulle si i desember! Jeg kom på det da du sendte den videoen! 

Ikke sant? Vi har alle vårt 🙂

[Glitter]

Kashmir skrev (1 minutt siden):

Ja jeg vet. Det går sånn at noen betror eller forteller om en problemstilling. Og jeg kommenterer det, oppriktig interessert, og så kan jeg fortsette med at den eller den opplevde det samme. Og så forteller jeg plutselig om den personen og dens erfaringer, og det kan bli blandet inn både mann og barn og alt mulig. Hva jeg har lest osv.. Og videre kan det gå..Og så summer jeg meg og sier; men det kan jo være helt annerledes for deg? For jeg går alltid tilbake til den personen heldigvis. 

Men så har jeg også venner som ringer og har glemt hvorfor de ringte. En måned senere ringer personen igjen og sier : nå vet jeg hva jeg skulle si i desember! Jeg kom på det da du sendte den videoen! 

Ikke sant? Vi har alle vårt 🙂

Hehe ja det er så sant!