Skal, skal ikke innleggelse?

[AnonymBruker]

Jeg er diagnostisert med psykoselidelse og har vært i forverring ca 2-3 uker nå. Behandlerene mine på poliklinikken vil at jeg skal godta en frivillig innleggelse men jeg er selv imot dette. For det første fordi jeg ikke er enig i at det er en psykose (for meg er det sannhet de opplevelsene jeg har selv om det er fælt og jeg må følge de indre betalingene), for det andre fordi jeg syntes det er skamfullt, og for det tredje at jeg anser det som «brannslukning» og dårlig mestringsstrategi. Tidligere tilsvarende episoder har alltid endt med tvangsinnleggelse (oftes) eller motvillig frivillig innleggelse. Behandlerene mine vil forhindre tvangsinnleggelse og vil derfor jeg skal si ja til frivillig før «det går for langt og jeg blir helt låst». De mener jeg trenger daglig oppfølging/korrigering på det stadiet jeg er nå for å komme på «rett side igjen». Jeg vil jo også gjerne av det sporet jeg er på nå, men får ikke lov fordi det er sannheten og jeg må følge den. Skal jeg bare bøye meg og si ja til innleggelse, eller er det noen som har tips om gode alternative mestringsstrategier?

Anonymkode: d9bfa...e4d

[AnonymBruker]

Kort svart: Si ja til innleggelse.

Anonymkode: 962f4...dfb

[Everybody]

Bare si ja. Er ikke så ille å være innlagt. Et lite avbrekk i hverdagen.

[Glitter]

Håper du sier ja. Så slipper du å bli verre.

[Vhanja]

Det høres ut som om innleggelse kan være en god ting i denne situasjonen.

[Kashmir-]

Jeg er enig med de andre her. I visse tilfeller er innleggelse det rette. Jeg syns du skal høre på behandlerne dine og oss, siden du spør. 

[AnonymBruker]

Legge deg inn frivillig nå, eller vente til du blir tvangsinnlagt, kanskje over lenger tid enn hvis du legger deg inn nå?

Anonymkode: 015f3...be2

[frosken]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er diagnostisert med psykoselidelse og har vært i forverring ca 2-3 uker nå. Behandlerene mine på poliklinikken vil at jeg skal godta en frivillig innleggelse men jeg er selv imot dette. For det første fordi jeg ikke er enig i at det er en psykose (for meg er det sannhet de opplevelsene jeg har selv om det er fælt og jeg må følge de indre betalingene), for det andre fordi jeg syntes det er skamfullt, og for det tredje at jeg anser det som «brannslukning» og dårlig mestringsstrategi. Tidligere tilsvarende episoder har alltid endt med tvangsinnleggelse (oftes) eller motvillig frivillig innleggelse. Behandlerene mine vil forhindre tvangsinnleggelse og vil derfor jeg skal si ja til frivillig før «det går for langt og jeg blir helt låst». De mener jeg trenger daglig oppfølging/korrigering på det stadiet jeg er nå for å komme på «rett side igjen». Jeg vil jo også gjerne av det sporet jeg er på nå, men får ikke lov fordi det er sannheten og jeg må følge den. Skal jeg bare bøye meg og si ja til innleggelse, eller er det noen som har tips om gode alternative mestringsstrategier?

Anonymkode: d9bfa...e4d

Ja, du bør si ja til innleggelse nå. 

En innleggelse vil ikke være brannslukning, slik jeg ser det, men et steg på veien til at du selv kan utvikle enda bedre mestringsstrategier.