Det er litt rart å tenke på at ingen kjenner meg så godt som min behandler gjør

[AnonymBruker]

Nå går jeg ikke hos henne lenger, men jeg rakk å gå til henne i 2 år før vi dessverre måtte avslutte. Jeg har tenkt en del på det at der er ingen som kjenner meg så godt som henne. Jeg har åpnet opp for henne, vært ærlig om alt, hun vet mitt innerste verste og synes fortsatt at jeg er verdt noe som menneske. 

Jeg har ett forholdsvis overfladisk forhold til familie og venner, der er mye vi aldri snakker om. Jeg kan ikke komme på noe jeg ikke har snakket med behandler om som er av betydning. Hun ser rett igjennom meg og vet mer eller mindre alt.

Noen her som føler på det samme?

Anonymkode: 7bd0c...005

[Everybody]

Ja, behandler er den jeg har fortalt mest til. Har ikke fortalt like mye til venner og familie.

[Glitter]

Ja. Jeg har hatt et tett forhold til min behandler siden 2017. Nå har jeg fått vite at hun skal slutte i jobben og det røsker meg opp med roten. 

Kommer aldri til å finne en så bra behandler igjen. Hun har en unik måte å lytte, forstå, utfordre, sette grenser på osv. Ingen kjenner meg så godt nei.

Endret 1. februar 2023 av Glitter

[Kashmir]

Jeg tror vi er ærligere og mer åpne med behandlere fordi vi ikke risikerer å bli hverken sviktet eller dømt. De representerer ikke en trussel på noen måte, som andre kan gjøre. Det vil si når vi først har fått tillit til dem. De vet og kjenner til tankene våre, men samtidig så har jeg også oppdaget at andre kjenner meg bedre enn jeg tror 🙂 jeg holder vanligvis alltid en viss  distanse til andre, for jeg er ikke glad i å snakke om private ting i det hele tatt. Så jeg bruker veldig mye humor for å holde på avstand. Men så har de jo både opplevd meg og hørt hva jeg sier og mener om mye annet. 

Jeg tror alle rundt oss kan si noe om oss til andre som kan overraske litt fordi vi alltid er i ulike roller i forskjellige relasjoner. Så er det den ene vi tror kjenner oss aller best fordi vi er mer åpne og har mer tillit til den personen. Det er ikke rart om det er nettopp behandleren 🙂

[AnonymBruker]

Everybody skrev (31 minutter siden):

Ja, behandler er den jeg har fortalt mest til. Har ikke fortalt like mye til venner og familie.

Samme her.

Glitter skrev (25 minutter siden):

Ja. Jeg har hatt et tett forhold til min behandler siden 2017. Nå har jeg fått vite at hun skal slutte i jobben og det røsker meg opp med roten. 

Kommer aldri til å finne en så bra behandler igjen. Hun har en unik måte å lytte, forstå, utfordre, sette grenser på osv. Ingen kjenner meg så godt nei.

Kjenner meg igjen i det, jeg var helt knust og rådvill da min behandler sa hun skulle slutte. Det var attpåtil bare på 3 ukers varsel. Men jeg er her jo enda. Har ikke fått ny behandler ennå da, men håper på det kan bli etter hvert. Jeg har ikke like stor tro på en fremtidig behandler som på henne da. Det tar også tid for meg å bli trygg så ser for meg at det blir ett veldig kort behandlingsløp på poliklinikken for meg. Har hørt man får rundt 10 timer eller så, så det vil ikke være i nærheten for meg at jeg skal klare å åpne meg på så kort tid. Men det skader vel ikke gi det ett forsøk tenker jeg.

Kashmir skrev (23 minutter siden):

Jeg tror vi er ærligere og mer åpne med behandlere fordi vi ikke risikerer å bli hverken sviktet eller dømt. De representerer ikke en trussel på noen måte, som andre kan gjøre. Det vil si når vi først har fått tillit til dem. De vet og kjenner til tankene våre, men samtidig så har jeg også oppdaget at andre kjenner meg bedre enn jeg tror 🙂 jeg holder vanligvis alltid en viss  distanse til andre, for jeg er ikke glad i å snakke om private ting i det hele tatt. Så jeg bruker veldig mye humor for å holde på avstand. Men så har de jo både opplevd meg og hørt hva jeg sier og mener om mye annet. 

Jeg tror alle rundt oss kan si noe om oss til andre som kan overraske litt fordi vi alltid er i ulike roller i forskjellige relasjoner. Så er det den ene vi tror kjenner oss aller best fordi vi er mer åpne og har mer tillit til den personen. Det er ikke rart om det er nettopp behandleren 🙂

Det tenker jeg du har helt rett i. Det er noe viktig i det å bli møtt på den måten en behandler møter en som pasient. 

Anonymkode: 7bd0c...005

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Nå går jeg ikke hos henne lenger, men jeg rakk å gå til henne i 2 år før vi dessverre måtte avslutte. Jeg har tenkt en del på det at der er ingen som kjenner meg så godt som henne. Jeg har åpnet opp for henne, vært ærlig om alt, hun vet mitt innerste verste og synes fortsatt at jeg er verdt noe som menneske. 

Jeg har ett forholdsvis overfladisk forhold til familie og venner, der er mye vi aldri snakker om. Jeg kan ikke komme på noe jeg ikke har snakket med behandler om som er av betydning. Hun ser rett igjennom meg og vet mer eller mindre alt.

Noen her som føler på det samme?

Anonymkode: 7bd0c...005

Det var trist å lese synes jeg. Behandleren din vil aldri bli din venn og er en midlertidig rolle i livet ditt. Husk det. Alt du forteller vedkommende skrives ned i system og vil følge deg. 

Anonymkode: 8bb8d...7e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det var trist å lese synes jeg. Behandleren din vil aldri bli din venn og er en midlertidig rolle i livet ditt. Husk det. Alt du forteller vedkommende skrives ned i system og vil følge deg. 

Anonymkode: 8bb8d...7e4

Hvor skriver TS at hun tror behandleren er vennen hennes?

Anonymkode: c37ee...9bc