Hvordan ivareta meg selv?

[Fru2020]

Jeg er som mange av dere vet på Rehabilitering for sykelig overvekt. Vi er 50 stk som er sammen stort sett hele dagen. 

Jeg merker at jeg ikke er helt frisk. Det er kanskje i sånne settinger det blir tydelig for meg at jeg ikke fungerer slik som jeg gjorde før. Jeg er utslitt på kveldene. Sovner rundt halv ni. Har så mye tankekjør i hodet på ettermiddag, kveld at jeg stort sett bare ligger i sengen med øynene igjen. I går sovnet jeg klokken sju og sov i fjorten timer. I dag har jeg bare vært ute av rommet til to av tre måltider. Har bare ligget og stirret i veggen. Resten av gjengen er samlet til quiz nå ikveld, men jeg orker ikke være med.

Nå lurer jeg på hva jeg skal gjøre for å ivareta meg selv bedre neste uke. Det er jo veldig krevende. Vi blir satt i situasjoner som er utfordrende samtidig som det er femti andre som er der. Det kjenner jeg på. 

Da jeg snakket med legen her for innkomst da hun at de kunne tilpasse opplegget individuelt, men at jeg måtte si fra selv. Nå lurer jeg på om jeg skal si noe eller om jeg skal la være. Bortsett fra spinningen vil jeg jo gjerne ha med meg alt. 

Det er en mulighet å få be om å snakke med psykolog eller psykiatrisk sykepleier. Det er kanskje noe? Men jeg synes det er skummelt å spørre.

Synes dere jeg skal kjøre på og satse på at helgene er nok til å hente meg inn? Eller skal jeg be om å få kuttet ut noen timer neste uke? Eller har dere noen andre tanker?

Endret 4. februar 2023 av Fru2020

[Den forsvunne diamanten]

Fru2020 skrev (11 minutter siden):

Jeg er som mange av dere vet på Rehabilitering for sykelig overvekt. Vi er 50 stk som er sammen stort sett hele dagen. 

Jeg merker at jeg ikke er helt frisk. Det er kanskje i sånne settinger det blir tydelig for meg at jeg ikke fungerer slik som jeg gjorde før. Jeg er utslitt på kveldene. Sovner rundt halv ni. Har så mye tankekjør i hodet på ettermiddag, kveld at jeg stort sett bare ligger i sengen med øynene igjen. I går sovnet jeg klokken sju og sov i fjorten timer. I dag har jeg bare vært ute av rommet til to av tre måltider. Har bare ligget og stirret i veggen. Resten av gjengen er samlet til quiz nå ikveld, men jeg orker ikke være med.

Nå lurer jeg på hva jeg skal gjøre for å ivareta meg selv bedre neste uke. Det er jo veldig krevende. Vi blir satt i situasjoner som er utfordrende samtidig som det er femti andre som er der. Det kjenner jeg på. 

Da jeg snakket med legen her for innkomst da hun at de kunne tilpasse opplegget individuelt, men at jeg måtte si fra selv. Nå lurer jeg på om jeg skal si noe eller om jeg skal la være. Bortsett fra spinningen vil jeg jo gjerne ha med meg alt. 

Det er en mulighet å få be om å snakke med psykolog eller psykiatrisk sykepleier. Det er kanskje noe? Men jeg synes det er skummelt å spørre.

Synes dere jeg skal kjøre på og satse på at helgene er nok til å hente meg inn? Eller skal jeg be om å få kuttet ut noen timer neste uke? Eller har dere noen andre tanker?

Du burde definitivt si ifra om dette. Og tilbudet om psykepleier og psykolog er gull. Ta til deg den hjelpen du kan få der❤️❤️

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (17 minutter siden):

Jeg er som mange av dere vet på Rehabilitering for sykelig overvekt. Vi er 50 stk som er sammen stort sett hele dagen. 

Jeg merker at jeg ikke er helt frisk. Det er kanskje i sånne settinger det blir tydelig for meg at jeg ikke fungerer slik som jeg gjorde før. Jeg er utslitt på kveldene. Sovner rundt halv ni. Har så mye tankekjør i hodet på ettermiddag, kveld at jeg stort sett bare ligger i sengen med øynene igjen. I går sovnet jeg klokken sju og sov i fjorten timer. I dag har jeg bare vært ute av rommet til to av tre måltider. Har bare ligget og stirret i veggen. Resten av gjengen er samlet til quiz nå ikveld, men jeg orker ikke være med.

Nå lurer jeg på hva jeg skal gjøre for å ivareta meg selv bedre neste uke. Det er jo veldig krevende. Vi blir satt i situasjoner som er utfordrende samtidig som det er femti andre som er der. Det kjenner jeg på. 

Da jeg snakket med legen her for innkomst da hun at de kunne tilpasse opplegget individuelt, men at jeg måtte si fra selv. Nå lurer jeg på om jeg skal si noe eller om jeg skal la være. Bortsett fra spinningen vil jeg jo gjerne ha med meg alt. 

Det er en mulighet å få be om å snakke med psykolog eller psykiatrisk sykepleier. Det er kanskje noe? Men jeg synes det er skummelt å spørre.

Synes dere jeg skal kjøre på og satse på at helgene er nok til å hente meg inn? Eller skal jeg be om å få kuttet ut noen timer neste uke? Eller har dere noen andre tanker?

Foreslår du kjører på i ukedagene og bruker helgene til å restaurere. Kutter du ut sovemedisiner dine klarer du sikkert og holde ut lenger. 

Anonymkode: de5d1...f14

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Foreslår du kjører på i ukedagene og bruker helgene til å restaurere. Kutter du ut sovemedisiner dine klarer du sikkert og holde ut lenger. 

Anonymkode: de5d1...f14

Uten sovemedisinene sover jeg ingenting. Jeg har forsøkt flere ganger å trappe ned. Det fungerer ikke dessverre. Skal nok prøve å slutte igjen, det er jo det jeg vil. Men jeg kan ikke gjøre det her. Jeg trenger å sove på nettene.

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (1 minutt siden):

Uten sovemedisinene sover jeg ingenting. Jeg har forsøkt flere ganger å trappe ned. Det fungerer ikke dessverre. Skal nok prøve å slutte igjen, det er jo det jeg vil. Men jeg kan ikke gjøre det her. Jeg trenger å sove på nettene.

Nei ikke gjør det der. Husk det er tøft på et sånt opplegg i starten, spesielt første uken. Men prøv og tving deg. Det er en måned av ditt liv. 

Anonymkode: de5d1...f14

[cathlin]

Fru2020 skrev (42 minutter siden):

Jeg er som mange av dere vet på Rehabilitering for sykelig overvekt. Vi er 50 stk som er sammen stort sett hele dagen. 

Jeg merker at jeg ikke er helt frisk. Det er kanskje i sånne settinger det blir tydelig for meg at jeg ikke fungerer slik som jeg gjorde før. Jeg er utslitt på kveldene. Sovner rundt halv ni. Har så mye tankekjør i hodet på ettermiddag, kveld at jeg stort sett bare ligger i sengen med øynene igjen. I går sovnet jeg klokken sju og sov i fjorten timer. I dag har jeg bare vært ute av rommet til to av tre måltider. Har bare ligget og stirret i veggen. Resten av gjengen er samlet til quiz nå ikveld, men jeg orker ikke være med.

Nå lurer jeg på hva jeg skal gjøre for å ivareta meg selv bedre neste uke. Det er jo veldig krevende. Vi blir satt i situasjoner som er utfordrende samtidig som det er femti andre som er der. Det kjenner jeg på. 

Da jeg snakket med legen her for innkomst da hun at de kunne tilpasse opplegget individuelt, men at jeg måtte si fra selv. Nå lurer jeg på om jeg skal si noe eller om jeg skal la være. Bortsett fra spinningen vil jeg jo gjerne ha med meg alt. 

Det er en mulighet å få be om å snakke med psykolog eller psykiatrisk sykepleier. Det er kanskje noe? Men jeg synes det er skummelt å spørre.

Synes dere jeg skal kjøre på og satse på at helgene er nok til å hente meg inn? Eller skal jeg be om å få kuttet ut noen timer neste uke? Eller har dere noen andre tanker?

Det høres ut som det er mange inntrykk og mye å fordøye samtidig som du kjenner på søvnbehov. Høres ut som en god løsning å legge seg tidlig. Mener du at du går glipp av en del av treningen? Eller var det måltidene du  mente du hadde gått glipp av? 

[Glitter]

Det kan være du blir mindre sliten neste uke. Ikke like mye nytt. Jeg ville ventet til etter neste uke med å evt begynne å tilpasse det. Jeg har alltid prøvd i to uker på DPS før de har bedt meg tilpasse det. Da vet en om det er mer enn bare startproblemer.

Å ta hensyn til at du er sliten og tillate deg å sovne kl 19 er å ivareta deg selv. 

Så er spørsmålet om du bare er trøtt eller om du har behov for å prate med psykolog. Men kanskje du skulle bedt om en time med psykolog så kan dere sammen vurdere om du skal ha slik oppfølging gjennom oppholdet. Kanskje vil det holde å få litt mindre å gjøre. Du har jo svømt på ettermiddagene. Er dette noe du bør gjøre mindre av? Hvis psykologen og sykepleieren ikke har anledning til samtale hver uke, kanskje du kan ringe din behandler eller fastlege på tlf? Bare for å ha et sted å ventilere. Men best om du kan bruke de som jobber der. 

Endret 4. februar 2023 av Glitter

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei ikke gjør det der. Husk det er tøft på et sånt opplegg i starten, spesielt første uken. Men prøv og tving deg. Det er en måned av ditt liv. 

Anonymkode: de5d1...f14

Jeg tenker ikke på det som en måned i mitt liv. Det er resten av livet mitt. Dette er ikke en sprint, men et maraton. Bare opplegget her alene varer i fem år.

cathlin skrev (1 time siden):

Det høres ut som det er mange inntrykk og mye å fordøye samtidig som du kjenner på søvnbehov. Høres ut som en god løsning å legge seg tidlig. Mener du at du går glipp av en del av treningen? Eller var det måltidene du  mente du hadde gått glipp av? 

Jeg har ikke gått glipp av noen ting denne uken. Og jeg har trent utenom programmet flere ganger, slik som de fleste her.

Det jeg lurer på er om jeg bør avtale med legen/psykologen at jeg skal ha et litt mindre omfattende program for å ivareta den psykiske helsen (og søvnbehovet) fremover. Men jeg har ikke lyst til det heller.

Alternativ to er å ikke trene på "fritiden", men bare følge det opplegget som er her. Men da får jeg ikke gått i svømmehallen og det er jo trening jeg faktisk liker.

Glitter skrev (1 time siden):

Det kan være du blir mindre sliten neste uke. Ikke like mye nytt. Jeg ville ventet til etter neste uke med å evt begynne å tilpasse det. Jeg har alltid prøvd i to uker på DPS før de har bedt meg tilpasse det. Da vet en om det er mer enn bare startproblemer.

Å ta hensyn til at du er sliten og tillate deg å sovne kl 19 er å ivareta deg selv. 

Så er spørsmålet om du bare er trøtt eller om du har behov for å prate med psykolog. Men kanskje du skulle bedt om en time med psykolog så kan dere sammen vurdere om du skal ha slik oppfølging gjennom oppholdet. Kanskje vil det holde å få litt mindre å gjøre. Du har jo svømt på ettermiddagene. Er dette noe du bør gjøre mindre av? Hvis psykologen og sykepleieren ikke har anledning til samtale hver uke, kanskje du kan ringe din behandler eller fastlege på tlf? Bare for å ha et sted å ventilere. Men best om du kan bruke de som jobber der. 

Du har nok rett i at det blir litt lettere neste uke. Men samtidig er det svært mange inntrykk for en som ikke har vært i jobb på fem år. 

Jeg har muligheten til å ringe kontakten min i kommunen. Sendte sms til henne idag. 

Jeg lener litt mot å be teamet her om råd.

[frosken]

Fru2020 skrev (2 timer siden):

Jeg er som mange av dere vet på Rehabilitering for sykelig overvekt. Vi er 50 stk som er sammen stort sett hele dagen. 

Jeg merker at jeg ikke er helt frisk. Det er kanskje i sånne settinger det blir tydelig for meg at jeg ikke fungerer slik som jeg gjorde før. Jeg er utslitt på kveldene. Sovner rundt halv ni. Har så mye tankekjør i hodet på ettermiddag, kveld at jeg stort sett bare ligger i sengen med øynene igjen. I går sovnet jeg klokken sju og sov i fjorten timer. I dag har jeg bare vært ute av rommet til to av tre måltider. Har bare ligget og stirret i veggen. Resten av gjengen er samlet til quiz nå ikveld, men jeg orker ikke være med.

Nå lurer jeg på hva jeg skal gjøre for å ivareta meg selv bedre neste uke. Det er jo veldig krevende. Vi blir satt i situasjoner som er utfordrende samtidig som det er femti andre som er der. Det kjenner jeg på. 

Da jeg snakket med legen her for innkomst da hun at de kunne tilpasse opplegget individuelt, men at jeg måtte si fra selv. Nå lurer jeg på om jeg skal si noe eller om jeg skal la være. Bortsett fra spinningen vil jeg jo gjerne ha med meg alt. 

Det er en mulighet å få be om å snakke med psykolog eller psykiatrisk sykepleier. Det er kanskje noe? Men jeg synes det er skummelt å spørre.

Synes dere jeg skal kjøre på og satse på at helgene er nok til å hente meg inn? Eller skal jeg be om å få kuttet ut noen timer neste uke? Eller har dere noen andre tanker?

Jeg synes du skal fortsette som før i minst en uke til før du begynner å vurdere endringer. Det er ganske vanlig å være utkjørt etter første uken. Også kan du jo ringe kontaktpersonen i kommunen sånn at du får ventilert litt. 

[Fru2020]

frosken skrev (Akkurat nå):

Jeg synes du skal fortsette som før i minst en uke til før du begynner å vurdere endringer. Det er ganske vanlig å være utkjørt etter første uken. Også kan du jo ringe kontaktpersonen i kommunen sånn at du får ventilert litt. 

Jeg sammenligner meg med andre, selv om jeg ikke bør gjøre det. Der andre har overskudd til å sitte sammen i stuen på kvelden. På den måten blir de mer og mer sammensveiset og jeg mer utenfor. Alle jeg satt på bordet med i dag hadde trent minst en gang i løpet av dagen. Jeg klarte å hekle i en halv time. 

Men jeg heller mot å prøve å gjøre som i forrige uke. Skal ringe kontakten min. Kanskje jeg skal sende henne en sms i kveld. Hun er på jobb i morgen.

[frosken]

Fru2020 skrev (Akkurat nå):

Jeg sammenligner meg med andre, selv om jeg ikke bør gjøre det. Der andre har overskudd til å sitte sammen i stuen på kvelden. På den måten blir de mer og mer sammensveiset og jeg mer utenfor. Alle jeg satt på bordet med i dag hadde trent minst en gang i løpet av dagen. Jeg klarte å hekle i en halv time. 

Men jeg heller mot å prøve å gjøre som i forrige uke. Skal ringe kontakten min. Kanskje jeg skal sende henne en sms i kveld. Hun er på jobb i morgen.

Jeg er overbevist om at det er flere enn deg som har vært slitne i dag, men selvfølgelig i varierende grad.  Noen tar seg inn ved å henge  med andre, mens andre tar seg inn ved å skjerme seg. Så lenge du deltar i opplegget på dagtid gjennom uka, så blir du godt nok kjent med de andre til at du kan delta mer sosialt om du skulle ønske det på et senere tidspunkt. 

[Fru2020]

frosken skrev (5 minutter siden):

Jeg er overbevist om at det er flere enn deg som har vært slitne i dag, men selvfølgelig i varierende grad.  Noen tar seg inn ved å henge  med andre, mens andre tar seg inn ved å skjerme seg. Så lenge du deltar i opplegget på dagtid gjennom uka, så blir du godt nok kjent med de andre til at du kan delta mer sosialt om du skulle ønske det på et senere tidspunkt. 

Jeg håper det......

[Vhanja]

Det kan være lurt å prate med teamet. Ikke nødvendigvis for å gjøre noen store endringer, men for å ha noen å prate med.

For å være helt ærlig - jeg selv, som ikke har noen psykiske lidelser, hadde kjent på mye av det samme som deg. Jeg holdt på å gå på veggene etter 4-5 dager på sykehus fordi jeg delte rom med noen og det er sykepleiere rundt meg "hele tiden". Jeg var desperat etter å finne en bortgjemt stue eller hjørne hvor jeg kunne få være for meg selv. 

Da vi bodde hos min samboers familie i 10 dager pga en 80-årsdag, og det dermed var "fullt hus" med familiemedlemmer og slekt kontinuerlig, så brøt jeg sammen og gråt etter en uke og vurderte å kjøpe tidlig flybillett hjem.

Så jeg forstår deg svært godt, og hadde heller ikke orket å være sosial på kveldene med et slikt opplegg.

Endret 4. februar 2023 av Vhanja

[Fionys]

Jeg tror det er viktig å følge opplegget, så kan du trene på fritiden hvis du har overskudd til det. 

Det er et helt annet aktivitetsnivå enn hva du er vant med så da er det ikke så rart du blir sliten. I en periode så gjør det ingenting at du sovner tidlig så lenge du får sove. 

[Fru2020]

Fionys skrev (2 timer siden):

Jeg tror det er viktig å følge opplegget, så kan du trene på fritiden hvis du har overskudd til det. 

Det er et helt annet aktivitetsnivå enn hva du er vant med så da er det ikke så rart du blir sliten. I en periode så gjør det ingenting at du sovner tidlig så lenge du får sove. 

Det er en ting at jeg er fysisk sliten når programmet er over. Men jeg er også psykisk sliten. Jeg er redd for følgene for psyken.

[Glitter]

Fru2020 skrev (10 minutter siden):

Det er en ting at jeg er fysisk sliten når programmet er over. Men jeg er også psykisk sliten. Jeg er redd for følgene for psyken.

Kanskje lurt å prate med de om det, slik at de vet om det hvis du finner ut at du må redusere programmet noe. En liten heads up.

Selv om svømming er den tingen du liker, så er det vel best å bruke energien på programmet også kan du hvis du har overskudd gjøre mer på fritiden?

Det er naturlig å være redd for å bli sliten da det har pleid å være en trigger for deg, og det må tas hensyn til. Men jeg tror det kan være lurt å prøve litt til før du endrer på noe. Det kan jo gå seg til. Og du tåler nok bedre å bli sliten nå enn tidligere. Du er jo mer robust. 

Endret 4. februar 2023 av Glitter

[Eva Sofie]

Fru2020 skrev (12 timer siden):

Det er kanskje i sånne settinger det blir tydelig for meg at jeg ikke fungerer slik som jeg gjorde før. Jeg er utslitt på kveldene. Sovner rundt halv ni. Har så mye tankekjør i hodet på ettermiddag, kveld at jeg stort sett bare ligger i sengen med øynene igjen.

Jeg ser du sammenligner deg med slik du var før og skulle gjerne ønske at du kunne komme opp på det nivået igjen. Dette er veldig vanlig, bare for å ha det sagt, men hva om du tenker at det ikke er mulig, men du må finne beste mulige måte å leve med dagens muligheter? Man tenker ikke at en som har fått en ryggmargskade skal kunne gå igjen, eller en med hørselskade skal kunne høre normalt igjen eller en som har fått varig svekket syn fungere som en som ser normalt igjen etc. Hvorfor har vi da de forventningene til psykisk sykdom? Vi kommer ut et annet sted enn der vi kommer inn, også etter psykisk sykdom, på godt og vondt. Noen ganger lærer man en hel del på veien.

Du har vært ute av arbeidslivet i 5 år. Da synes jeg du skal vise omsorg for deg selv - det er klart du blir mettet av inntrykk og mange mennesker med å bare kaste deg inn i en situasjon, fra en dag til en annen. Vær stolt over at du i det hele tatt har sagt ja og står i det.

Fru2020 skrev (12 timer siden):

I går sovnet jeg klokken sju og sov i fjorten timer. I dag har jeg bare vært ute av rommet til to av tre måltider. Har bare ligget og stirret i veggen. Resten av gjengen er samlet til quiz nå ikveld, men jeg orker ikke være med.

Det at du setter grenser for deg selv, og ikke presser deg til å være sosial når du følr for å ha alenetid, er å ha selvivaretakelse. Det er ikke egoistisk. Det jeg kanskje er mer betenkt over, er at du ikke møter opp til de tre måltidene som er oppsatt, men du er likevel aktiv. Dvs. at du får kun i deg 2/3 av den energien som du bør, men du har det samme aktivitetsnivået. Det er ikke så heldig om det gjentar seg for ofte. Da blir det en kraftig ubalanse. Om du føler du trenger hjelp til å komme deg til måltidene, kan du jo be om at de kanskje ser litt ekstra etter at du er der, men det beste er at du kommer deg dit selv, for det er den beste ansvaret for selvivaretakelsen du kan gi deg akkurat nå. Går du i kraftig kaloriunderskudd og samtidig forbrenner mye gjennom fysisk aktivitet, sier det seg selv...

Dette er bare en tanke: Men når du er mye fysisk aktiv, kan det være at du klarer deg med mindre sovemedisiner på sikt (men ikke nå første og andre uken - tankekjøret bør dempe seg...). Du må ev. ta det opp med legen der. Det erfarte jeg selv da jeg var på et treningsopphold for nå 9 år siden.

For meg satte de begrensninger for hvor mye eller ev. hva jeg fikk lov til å trene, for de så at jeg ikke fikk i meg nok mat i forhold til hvor aktiv jeg var. Det var kjipt, men jeg forstår det godt nå i ettertid. Det er skadelig å trene på energiunderskudd. Da ødelegges musklene og kroppen.

PS: Jeg spiste ikke for lite med vilje, men pga. for liten magesekk. De var virkelig utrolig flinke der til å lage næringsberikede smoothies og tilrettelegge mye der.

[Fru2020]

Glitter skrev (11 timer siden):

Kanskje lurt å prate med de om det, slik at de vet om det hvis du finner ut at du må redusere programmet noe. En liten heads up.

Selv om svømming er den tingen du liker, så er det vel best å bruke energien på programmet også kan du hvis du har overskudd gjøre mer på fritiden?

Det er naturlig å være redd for å bli sliten da det har pleid å være en trigger for deg, og det må tas hensyn til. Men jeg tror det kan være lurt å prøve litt til før du endrer på noe. Det kan jo gå seg til. Og du tåler nok bedre å bli sliten nå enn tidligere. Du er jo mer robust. 

Ja, jeg er nok redd for å bli for sliten  fordi det alltid har ført til innleggelse og kaos. Men du har rett i at jeg tåler mer nå. Jeg bør egentlig stole på det.

Eva Sofie skrev (4 timer siden):

Jeg ser du sammenligner deg med slik du var før og skulle gjerne ønske at du kunne komme opp på det nivået igjen. Dette er veldig vanlig, bare for å ha det sagt, men hva om du tenker at det ikke er mulig, men du må finne beste mulige måte å leve med dagens muligheter? Man tenker ikke at en som har fått en ryggmargskade skal kunne gå igjen, eller en med hørselskade skal kunne høre normalt igjen eller en som har fått varig svekket syn fungere som en som ser normalt igjen etc. Hvorfor har vi da de forventningene til psykisk sykdom? Vi kommer ut et annet sted enn der vi kommer inn, også etter psykisk sykdom, på godt og vondt. Noen ganger lærer man en hel del på veien.

Du har vært ute av arbeidslivet i 5 år. Da synes jeg du skal vise omsorg for deg selv - det er klart du blir mettet av inntrykk og mange mennesker med å bare kaste deg inn i en situasjon, fra en dag til en annen. Vær stolt over at du i det hele tatt har sagt ja og står i det.

Det at du setter grenser for deg selv, og ikke presser deg til å være sosial når du følr for å ha alenetid, er å ha selvivaretakelse. Det er ikke egoistisk. Det jeg kanskje er mer betenkt over, er at du ikke møter opp til de tre måltidene som er oppsatt, men du er likevel aktiv. Dvs. at du får kun i deg 2/3 av den energien som du bør, men du har det samme aktivitetsnivået. Det er ikke så heldig om det gjentar seg for ofte. Da blir det en kraftig ubalanse. Om du føler du trenger hjelp til å komme deg til måltidene, kan du jo be om at de kanskje ser litt ekstra etter at du er der, men det beste er at du kommer deg dit selv, for det er den beste ansvaret for selvivaretakelsen du kan gi deg akkurat nå. Går du i kraftig kaloriunderskudd og samtidig forbrenner mye gjennom fysisk aktivitet, sier det seg selv...

Dette er bare en tanke: Men når du er mye fysisk aktiv, kan det være at du klarer deg med mindre sovemedisiner på sikt (men ikke nå første og andre uken - tankekjøret bør dempe seg...). Du må ev. ta det opp med legen der. Det erfarte jeg selv da jeg var på et treningsopphold for nå 9 år siden.

For meg satte de begrensninger for hvor mye eller ev. hva jeg fikk lov til å trene, for de så at jeg ikke fikk i meg nok mat i forhold til hvor aktiv jeg var. Det var kjipt, men jeg forstår det godt nå i ettertid. Det er skadelig å trene på energiunderskudd. Da ødelegges musklene og kroppen.

PS: Jeg spiste ikke for lite med vilje, men pga. for liten magesekk. De var virkelig utrolig flinke der til å lage næringsberikede smoothies og tilrettelegge mye der.

Jeg vil jo så gjerne klare meg som før, det er vanskelig å akseptere at ting er annerledes. Jeg tror ikke at jeg helt har gitt opp tanken på å bli som før. 

Det ble helt feil å skrive at jeg spiste to av tre måltider. Jeg mener av måltider i matsalen. Jeg spiste mellommåltidene også, inkludert det vi tar på kvelden som har litt mer innhold enn de på dagen.

I ukedagene har jeg spist et egg til morgenen også. Vi får jo ingen anbefalinger her. De har sagt at om du ikke spiser frokost så velger du det helt selv.

[Glitter]

Fru2020 skrev (3 minutter siden):

Ja, jeg er nok redd for å bli for sliten  fordi det alltid har ført til innleggelse og kaos. Men du har rett i at jeg tåler mer nå. Jeg bør egentlig stole på det.

Jeg tror det er noe du bare må erfare for å se, enn at du bare kan si til deg selv at du nå skal stole på at du tåler mer. Men for å se at du tåler mer så må du jo også tørre å pushe deg litt lengre og deretter får kjenne at selv om du er sliten så går det bra. Assosiasjonen sliten = psykisk sammenbrudd og innleggelse holder deg muligens tilbake. Men nå kan du prøve deg litt etter litt med å øke på. Og ikke etter første uken begynn å tenk på at du må redusere programmet. Det kan jo være du trenger det, men det kan også være at du ikke gjør det. Det vet du ikke uten å prøve først. 

[Fru2020]

Glitter skrev (31 minutter siden):

Jeg tror det er noe du bare må erfare for å se, enn at du bare kan si til deg selv at du nå skal stole på at du tåler mer. Men for å se at du tåler mer så må du jo også tørre å pushe deg litt lengre og deretter får kjenne at selv om du er sliten så går det bra. Assosiasjonen sliten = psykisk sammenbrudd og innleggelse holder deg muligens tilbake. Men nå kan du prøve deg litt etter litt med å øke på. Og ikke etter første uken begynn å tenk på at du må redusere programmet. Det kan jo være du trenger det, men det kan også være at du ikke gjør det. Det vet du ikke uten å prøve først. 

Jeg er innstilt på å følge programmet. Bortsett fra spinningen vil jeg ha med meg alt som skjer hele uken. Om det er lurt eller ikke vites ikke. Men det er mulig jeg ber om en samtale med psykolog bare for å snakke gjennom det.