Redd for skjult narsissisme

[Kashmir-]

kupton skrev (20 minutter siden):

Når noen får klart uriktige svar, synes jeg at jeg må korrigere. Noen ganger er det enkelt å begrunne. I dette tilfellet er det ikke gjort på noen minutter å lære folk hva sårbar narsissisme er. Ei heller i psykiatrien er sykdomslæren så enkel at alle kan lære om hver enkelt lidelse på noen minutter. Det tar fem år å bli spesialist i psykiatri og psykologi. At det tar så lang tid skyldes ikke først og fremst at leger og psykologer har betydelige lærevansker, men at stoffet er omfattende.

Men det jeg etterlyste var at du skriver hva som er klart uriktige svar, for vet du det så kan du lett komme med en kort begrunnelse og ikke bare si at det er feil og uvitenhet.

Jeg skjønner da at ingen vet alt eller så ekstremt mye om psykologi og diagnoser med mindre man har mye kunnskap og/ eller erfaring, men nå er det noen typiske trekk ved mange, og det er viktig at alle er klar over det når det gjelder visse mennesketyper. En trenger ikke å være utdannet eller ha diagnose selv for å se eller kjenne igjen noe. 

[kupton]

Sårbar narsissisme

Dette er den innadvendte og mer skjulte formen for narsissisme basert på unnvikelse og dårlig kontroll over egne følelser. Denne psykologiske sårbarheten gjør at personen ofte tyr til unnvikelse , er avvisende og har skiftende sosial adferd preget av angst, hemning og nervøsitet, vaktsomhet og sinnepreget grubling. Den sinnepregede grublingen har røtter i ideen om berettigelse, som innebærer tro på at man har krav på spesielle rettigheter og oppmerksomhet. Problemet er at den sårbare sjelden får hva han/hun fortjener i form av anerkjennelse, aksept, beundring og posisjoner. Den sårbare narsissisten må hele tiden håndtere mangelen på beundring og suksess som vedkommende så desperat lengter etter.

De udekkede behovene og fantasiene er en stadig kilde til skam, sinne og angst, og humøret deres skifter basert på opplevd nederlag og suksess. Snarere enn å hevde seg selv er de generelt sosialt tilbakeholdne, mistroiske – på grensen til paranoiditet – og de leter gjerne etter feil hos andre (egen lykke er bra, men andres ulykke er heller ikke å forakte). Sårbare narsissister takler kritikk temmelig dårlig, og de har en vedvarende plagsom følelse av mindreverd.

Hos mennesker med sårbar narsissisme er nære forhold ofte konfliktfylte på grunn av uklare grenser og et konstant jag etter bekreftelse. Utsagnet «Jeg kan trenger deg, men du må finne ut når og hvordan!» røper betydelig angst for avvisning og intimitet. Dette kan lede til passivt-aggressive og hevngjerrige væremåter i parforhold. Sårbare narsissister overreagerer på negative livshendelser, provoserer frem avvisning og kritikk fra andre ved sin rigide adferd, og dermed får de ikke dekket sine narsissistiske behov.

Til tross for tendensen til tilbaketrekking, grubling og mindreverd er det viktig å huske på at sårbare narsissister både anser seg viktigere enn andre og at de fortjener mer enn andre. I tillegg vil de, i likhet med den grandiose narsissisten, ha fantasier om storhet og suksess.

 

Den, der følte al mangel
    paa ret i livet —
den, hvis afmagt veiet
    i fineste maal
sit eget mot andres — den,
    det aldrig blev givet,
brutalt at bænde til fordel
    vægtens naal — —

Den, som blyg og blek
    og forundret savnet
rovdyrblodets flom
    gjennem nerver og kjød
som aldrig forstod, at
    eget nærvær gavnet,
og hørte sit navn bli
    ropt, men aldrig lød — —

Den, hvis dypeste angst
    var ordet chanse,
som bare af kuldskjær
    kydskhet vinket af
hver kommende fryd paa
    tyve skridts distance,
og følte sig altfor træt
    for lykkens krav —

ham har naturen ramt!
    Han smuldrer stille
som en forfalden mur i
    aaens slam!
Ham gaar det ilde, helte!
    Ham gaar det ilde!
Livets laveste alger
    fraadser paa ham!

 

Olaf Bull. Til de dristige.

 

Fra nevnte bok s. 33.

[Kashmir-]

kupton skrev (6 minutter siden):

Sårbar narsissisme

Dette er den innadvendte og mer skjulte formen for narsissisme basert på unnvikelse og dårlig kontroll over egne følelser. Denne psykologiske sårbarheten gjør at personen ofte tyr til unnvikelse , er avvisende og har skiftende sosial adferd preget av angst, hemning og nervøsitet, vaktsomhet og sinnepreget grubling. Den sinnepregede grublingen har røtter i ideen om berettigelse, som innebærer tro på at man har krav på spesielle rettigheter og oppmerksomhet. Problemet er at den sårbare sjelden får hva han/hun fortjener i form av anerkjennelse, aksept, beundring og posisjoner. Den sårbare narsissisten må hele tiden håndtere mangelen på beundring og suksess som vedkommende så desperat lengter etter.

De udekkede behovene og fantasiene er en stadig kilde til skam, sinne og angst, og humøret deres skifter basert på opplevd nederlag og suksess. Snarere enn å hevde seg selv er de generelt sosialt tilbakeholdne, mistroiske – på grensen til paranoiditet – og de leter gjerne etter feil hos andre (egen lykke er bra, men andres ulykke er heller ikke å forakte). Sårbare narsissister takler kritikk temmelig dårlig, og de har en vedvarende plagsom følelse av mindreverd.

Hos mennesker med sårbar narsissisme er nære forhold ofte konfliktfylte på grunn av uklare grenser og et konstant jag etter bekreftelse. Utsagnet «Jeg kan trenger deg, men du må finne ut når og hvordan!» røper betydelig angst for avvisning og intimitet. Dette kan lede til passivt-aggressive og hevngjerrige væremåter i parforhold. Sårbare narsissister overreagerer på negative livshendelser, provoserer frem avvisning og kritikk fra andre ved sin rigide adferd, og dermed får de ikke dekket sine narsissistiske behov.

Til tross for tendensen til tilbaketrekking, grubling og mindreverd er det viktig å huske på at sårbare narsissister både anser seg viktigere enn andre og at de fortjener mer enn andre. I tillegg vil de, i likhet med den grandiose narsissisten, ha fantasier om storhet og suksess.

 

Den, der følte al mangel
    paa ret i livet —
den, hvis afmagt veiet
    i fineste maal
sit eget mot andres — den,
    det aldrig blev givet,
brutalt at bænde til fordel
    vægtens naal — —

Den, som blyg og blek
    og forundret savnet
rovdyrblodets flom
    gjennem nerver og kjød
som aldrig forstod, at
    eget nærvær gavnet,
og hørte sit navn bli
    ropt, men aldrig lød — —

Den, hvis dypeste angst
    var ordet chanse,
som bare af kuldskjær
    kydskhet vinket af
hver kommende fryd paa
    tyve skridts distance,
og følte sig altfor træt
    for lykkens krav —

ham har naturen ramt!
    Han smuldrer stille
som en forfalden mur i
    aaens slam!
Ham gaar det ilde, helte!
    Ham gaar det ilde!
Livets laveste alger
    fraadser paa ham!

 

Olaf Bull. Til de dristige.

 

Fra nevnte bok s. 33.

Takk! 🙂

[AnonymBruker]

@Kupton Hva skiller sårbar narsissisme fra  mindre graverende problematikk som lavt selvbilde, skam etc.? Vi har jo alle mørke sider, men hvor går grensen mellom det normale mørke og sykelige? 

Anonymkode: 6f1c0...161

[kupton]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hva skiller sårbar narsissisme fra  mindre graverende problematikk som lavt selvbilde, skam etc.?

Hvis vi leser ovenfra i teksten og merker oss disse punktene:

Dårlig kontroll over egne følelser. Sinnepreget grubling. Berettigelse. Får ikke det en fortjener av anerkjennelse, aksept, beundring og posisjoner. På grensen til paranoiditet. Takler kritikk dårlig. Uklare grenser til andre og konstant jag etter bekreftelse. Paassiv-aggressive væremåter. Overreagerer på negative hendelser og provoserer frem avvisning.

Så må en ikke henge seg opp i enkeltfaktorer, men se på helheten av slike trekk.

[AnonymBruker]

kupton skrev (11 timer siden):

Her var det mye uvitenhet blant de som svarer. Det er ikke merkelig, for det er svært mange, selv blant fagfolk, som ikke har hørt om "Sårbar narsissisme". Med narssisisme tenker alle på den formen som kalles "Grandios narsissisme".

Anbefaler de interesserte å kjøpe/låne boken Narsissisme av Pål Grøndahl og Alv A Dahl.

TS: Med dette har jeg ikke sagt at du er en sårbar narsissist. Til det vet vi alt for lite om deg. Men på den annen side kan du ikke legge vekt på det mange skriver om at du umulig kan være narsissist.

Ts her: 

Takk for svar. Jeg tar meg til svaret ditt og tenker at det kan godt være at jeg faller innunder kategorien, uten at det betyr at du mener jeg har diagnosen, men det er jo noe jeg mistenker selv. Vil det være lurt av meg å ta opp dette med psykologen? Og kan man bli bedre av denne personlighetsforstyrrelsen? 

Anonymkode: 23c7b...d7a

[AnonymBruker]

kupton skrev (7 timer siden):

Sårbar narsissisme

Dette er den innadvendte og mer skjulte formen for narsissisme basert på unnvikelse og dårlig kontroll over egne følelser. Denne psykologiske sårbarheten gjør at personen ofte tyr til unnvikelse , er avvisende og har skiftende sosial adferd preget av angst, hemning og nervøsitet, vaktsomhet og sinnepreget grubling. Den sinnepregede grublingen har røtter i ideen om berettigelse, som innebærer tro på at man har krav på spesielle rettigheter og oppmerksomhet. Problemet er at den sårbare sjelden får hva han/hun fortjener i form av anerkjennelse, aksept, beundring og posisjoner. Den sårbare narsissisten må hele tiden håndtere mangelen på beundring og suksess som vedkommende så desperat lengter etter.

De udekkede behovene og fantasiene er en stadig kilde til skam, sinne og angst, og humøret deres skifter basert på opplevd nederlag og suksess. Snarere enn å hevde seg selv er de generelt sosialt tilbakeholdne, mistroiske – på grensen til paranoiditet – og de leter gjerne etter feil hos andre (egen lykke er bra, men andres ulykke er heller ikke å forakte). Sårbare narsissister takler kritikk temmelig dårlig, og de har en vedvarende plagsom følelse av mindreverd.

Hos mennesker med sårbar narsissisme er nære forhold ofte konfliktfylte på grunn av uklare grenser og et konstant jag etter bekreftelse. Utsagnet «Jeg kan trenger deg, men du må finne ut når og hvordan!» røper betydelig angst for avvisning og intimitet. Dette kan lede til passivt-aggressive og hevngjerrige væremåter i parforhold. Sårbare narsissister overreagerer på negative livshendelser, provoserer frem avvisning og kritikk fra andre ved sin rigide adferd, og dermed får de ikke dekket sine narsissistiske behov.

Til tross for tendensen til tilbaketrekking, grubling og mindreverd er det viktig å huske på at sårbare narsissister både anser seg viktigere enn andre og at de fortjener mer enn andre. I tillegg vil de, i likhet med den grandiose narsissisten, ha fantasier om storhet og suksess.

 

Den, der følte al mangel
    paa ret i livet —
den, hvis afmagt veiet
    i fineste maal
sit eget mot andres — den,
    det aldrig blev givet,
brutalt at bænde til fordel
    vægtens naal — —

Den, som blyg og blek
    og forundret savnet
rovdyrblodets flom
    gjennem nerver og kjød
som aldrig forstod, at
    eget nærvær gavnet,
og hørte sit navn bli
    ropt, men aldrig lød — —

Den, hvis dypeste angst
    var ordet chanse,
som bare af kuldskjær
    kydskhet vinket af
hver kommende fryd paa
    tyve skridts distance,
og følte sig altfor træt
    for lykkens krav —

ham har naturen ramt!
    Han smuldrer stille
som en forfalden mur i
    aaens slam!
Ham gaar det ilde, helte!
    Ham gaar det ilde!
Livets laveste alger
    fraadser paa ham!

 

Olaf Bull. Til de dristige.

 

Fra nevnte bok s. 33.

Jeg har så elendig selvbilde og selvtillit at jeg bruker positive tilbakemeldinger jeg får på meg selv til å bygge opp selvbildet for å klare å fungere i hverdagen både sosialt og på jobb. Jeg er ingen narsisist og anser ikke meg selv som viktigere enn andre og mener ikke at jeg fortjener mer enn andre, det er heller motsatt. Men jeg er redd for å bli tolket sånn. Jeg har fra jeg var barn blitt vist at jeg er så lite verdt at jeg droppet ut av skole og unngikk sosiale situasjoner jeg ikke måtte være i, og jeg var ensom og jobbet alene uten folk rundt meg i mange år fordi jeg var så overbevist om min lave verdi. Jeg ville være usynlig. Det var normalen for meg. Men for å fungere i jobb og fritid sammen med andre de siste årene bruker jeg det jeg får av positive tilbakemeldinger av andre for å få styrke nok til å stå i jobb og forsørge meg selv. Jeg får så mye positiv tibakemeldinger på at jeg og det jeg gjør er verdfull på jobb at jeg har klart å stå i jobb i flere år og gruer meg ikke til å gå på jobb og møte andre lenger. Jeg føler meg trygg og bra nok og har det godt på jobb. Jeg stråler. De rundt meg har bygget meg opp. Jeg blomstrer på jobb og er meg selv. Den jeg virkelg er kommer frem, uten å gjøre meg til. Så sent som idag var det noen som fortalte meg at hn synes det er så hyggelig at jeg alltid er så blid, og det gledet meg masse. Dessverre er det ikke alle som forstår hvorfor positive tilbakemelding er så viktig for meg. Jeg bruker det til å snakke meg selv opp fordi jeg er så flink til å snakke meg ned. Jeg får kritikk for å være ute etter positive bekreftelser på at jeg og det jeg gjør er bra nok. Jeg har aldri følt at jeg er viktigere enn andre og har aldri hatt det som mål. Målet mitt er å en dag bli så trygg på meg selv også på fritiden at jeg fungerer som normalt også der. Jeg har ikke som mål å være bedre enn andre. Jeg jobber hardt for det og bruker det som er positivt aktivt for å gi den personen jeg ser i speilet motvekt og fortelle meg selv at jeg er bra nok. Det tok meg minst 30 år å komme dithen at jeg er i stand til å gjøre det på denne måten, før var jeg overbevist om at jeg kkke var verdt noen ting, nå er jeg i det minste åpen for at jeg kkke er det. Men jeg er veldig redd for å bli feiltolket. 

Anonymkode: 43f84...ac8

[AnonymBruker]

Hvis man blir irritert over at andre får oppmerksomhet/anerkjennelse for suksess, men også at man får et indre sinne over at andre får mer anerkjennelse for å ha det dårlig - fordi man føler man fortjener det mer, er det tegn på noe sykelig? 

Anonymkode: 4f5b1...239

[kupton]

Ja, det er tegn på noe sykelig. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.2.2023 den 21.57):

Jeg har så elendig selvbilde og selvtillit at jeg bruker positive tilbakemeldinger jeg får på meg selv til å bygge opp selvbildet for å klare å fungere i hverdagen både sosialt og på jobb. Jeg er ingen narsisist og anser ikke meg selv som viktigere enn andre og mener ikke at jeg fortjener mer enn andre, det er heller motsatt. Men jeg er redd for å bli tolket sånn. Jeg har fra jeg var barn blitt vist at jeg er så lite verdt at jeg droppet ut av skole og unngikk sosiale situasjoner jeg ikke måtte være i, og jeg var ensom og jobbet alene uten folk rundt meg i mange år fordi jeg var så overbevist om min lave verdi. Jeg ville være usynlig. Det var normalen for meg. Men for å fungere i jobb og fritid sammen med andre de siste årene bruker jeg det jeg får av positive tilbakemeldinger av andre for å få styrke nok til å stå i jobb og forsørge meg selv. Jeg får så mye positiv tibakemeldinger på at jeg og det jeg gjør er verdfull på jobb at jeg har klart å stå i jobb i flere år og gruer meg ikke til å gå på jobb og møte andre lenger. Jeg føler meg trygg og bra nok og har det godt på jobb. Jeg stråler. De rundt meg har bygget meg opp. Jeg blomstrer på jobb og er meg selv. Den jeg virkelg er kommer frem, uten å gjøre meg til. Så sent som idag var det noen som fortalte meg at hn synes det er så hyggelig at jeg alltid er så blid, og det gledet meg masse. Dessverre er det ikke alle som forstår hvorfor positive tilbakemelding er så viktig for meg. Jeg bruker det til å snakke meg selv opp fordi jeg er så flink til å snakke meg ned. Jeg får kritikk for å være ute etter positive bekreftelser på at jeg og det jeg gjør er bra nok. Jeg har aldri følt at jeg er viktigere enn andre og har aldri hatt det som mål. Målet mitt er å en dag bli så trygg på meg selv også på fritiden at jeg fungerer som normalt også der. Jeg har ikke som mål å være bedre enn andre. Jeg jobber hardt for det og bruker det som er positivt aktivt for å gi den personen jeg ser i speilet motvekt og fortelle meg selv at jeg er bra nok. Det tok meg minst 30 år å komme dithen at jeg er i stand til å gjøre det på denne måten, før var jeg overbevist om at jeg kkke var verdt noen ting, nå er jeg i det minste åpen for at jeg kkke er det. Men jeg er veldig redd for å bli feiltolket. 

Anonymkode: 43f84...ac8

Hvordan reagerer du om du ikke får bekreftelser?

Anonymkode: dc559...47f

[AnonymBruker]

kupton skrev (På 8.2.2023 den 10.18):

Anbefaler de interesserte å kjøpe/låne boken Narsissisme av Pål Grøndahl og Alv A Dahl.

Jeg vurderer å kjøpe denne boken til en venn som har kommet seg ut av et flereårig ødeleggende forhold med en person som absolutt ser ut til å ha trekk fra narsisistisk personlighet.

Vil du tilråde å gjøre det? Jeg ser nå at h*n leser mye av alt mulig h*n kommer over på internett, og er generelt lite kildekritisk. Tenderer lett til konspirasjonsteorier og alternative forklaringer generelt. Jeg ønsker å gi pålitelig informasjon og ikke mye synsing og mening når h*n uansett sluker alt h*n kommer over av emnet... Dels for å forstå tidligere partner, dels for å forstå hvorfor h*n kom inn i forholdet og forstå dynamikken de imellom, tror jeg...

E. S.

PS: Jeg velger å krysse av anonym her... Håper på forståelse for regelbruddet...

Anonymkode: de659...fb8

[kupton]

Ja, jeg anbefaler den boken. Skrevet av de beste vi har her i landet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvordan reagerer du om du ikke får bekreftelser?

Anonymkode: dc559...47f

Det går helt fint, for jeg lever ikke livet mitt etter/basert på bekreftelser; men jeg bruker de positive tilbakemeldinger jeg får konstruktivt i min terapi til å bygge opp min selvtillit. 
Det jeg derimot reagerer på er «trynefaktor», det liker jeg ikke, og det gjelder ikke bare meg selv. Da reagerer jeg og blir sint (men jeg holder det for meg selv). 

Anonymkode: 43f84...ac8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det går helt fint, for jeg lever ikke livet mitt etter/basert på bekreftelser; men jeg bruker de positive tilbakemeldinger jeg får konstruktivt i min terapi til å bygge opp min selvtillit. 
Det jeg derimot reagerer på er «trynefaktor», det liker jeg ikke, og det gjelder ikke bare meg selv. Da reagerer jeg og blir sint (men jeg holder det for meg selv). 

Anonymkode: 43f84...ac8

Hva mener du med trynefaktor i denne sammenhengen? At noen blir likt bedre enn anedre?

Anonymkode: dc559...47f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hva mener du med trynefaktor i denne sammenhengen? At noen blir likt bedre enn anedre?

Anonymkode: dc559...47f

At noen blir bedre likt enn andre lever jeg fint med, jeg har ingen problemer med det. Det er jo sånn livet er. 

Anonymkode: 43f84...ac8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

At noen blir bedre likt enn andre lever jeg fint med, jeg har ingen problemer med det. Det er jo sånn livet er. 

Anonymkode: 43f84...ac8

Men hva legger du i "trynefaktor"?

Anonymkode: dc559...47f