TAKK til deg

[Orion]

Takk til deg som har brukt tid på å svare meg, jeg vil at du skal vite hvor stor betydning det har hatt.  Dere har vært med å hjulpet meg til hit jeg er i dag.

 

Takk til deg som har støttet meg. Takk til deg som har vært uenig og svart konstruktivt og fått meg til å få ett større perspektiv. Takk til deg som hjulpet meg med å ta gode valg og deg som har klart å rokke ved min altoppslukende usikkerhet. Takk til deg som har vært en slags erstatning for en samtale jeg egentlig heller skulle ønske jeg kunne hatt med en venn.

 

Takk til deg som deler av dine personlige erfaringer for å hjelpe noen som går igjennom en lignende situasjon som din, for meg er det disse svarene som har hjulpet meg aller mest. Og som jeg samler på for å kunne se tilbake på i ettertid.

 

Jeg kom over forumet som en usikker og ambivalent 20-åring som nettopp hadde blitt pasient i psykiatrien. I den perioden jeg daglig tenkte at "det kan ikke bli verre nå". Jeg visste jo ikke hva som ventet meg.

 

Årene som fulgte ble fylt med både hyppige og lengre innleggelser på akuttpsykiatrisk. Samtaler med mange behandlere som jeg tenkte aldri kom til å kunne hjelpe. Redsel for å aldri bli bedre, redsel for å miste alt. Tvangsinnleggelser og tvangsvedtak. Dager med fastvakt og kontinuerlig tilsyn. Utallige blåmerker påført av andres fortvilte hender og selvpåførte destruktive handlinger i et forsøk på håndtere det jeg gikk gjennom med min ensporede og ødeleggende tankegang.

 

Ingen i behandlingsapparatet hadde tro på at jeg noen gang kom til å klare meg ettersom jeg var så selvdestruktiv, suicidal, svingdørspasient og med dårlige ressurser til å ta vare på meg selv. De hadde ikke tro på at jeg kom til å klare meg uten mye medisiner, mange innleggelser, tett oppfølging fra psykiatrien og en plass på døgnbemannet bolig. De tok visst feil, og det hadde ikke jeg selv tro på var mulig en gang. Jeg har fortsatt oppturer og nedturer og jevnlige tilbakefall, men alt i alt går det så veldig veldig mye bedre nå enn da jeg først ble syk. Og mye av det skyldes nok det at jeg har klart endre tankemønster, fått ett større perspektiv på ting, lært meg nye mestringsstrategier.

Og det har dere bidratt til. Og det har så mye å si og jeg er så takknemlig. TAKK.

[Glitter]

Så fint å lese. ❤