Hjelp - anoreksi + fastlege

[AnonymBruker]

Hei på deg ts. Jeg kjenner meg igjen i denne tråden. Måten du skriver på - og trassen du viser her er typisk sykdomstegn. «Ingen skal få bestemme over meg» «jeg gjør som jeg vil til tross for at legen sier hva jeg skal». Jeg var der du er for snart 11 måneder siden. For meg endte det opp i tvangsinnleggelse i x antall dager. Jeg håper du samarbeider med legen din, du vil ikke ende opp på sykehus. Det er ingenting og trakte etter, det blir ikke bedre hvis du ikke tar tak i deg selv og samarbeider nå. Tilslutt mister du bakkekontakten og styring i ditt eget liv. Du kan få varige skader på organer, hjertesvikt og hjertestans. Alt du føler på er gjenkjenbart men det du holder på med nå er potensielt livsfarlig. Ingen kropper er like så selvom du ikke går ned i vekt så kan kroppen din stoppe opp. Livet er så mye mer enn mat kropp vekt og utseende prestisje og alt det der. Vær snill med deg selv og hør på legen- han ser noe du ikke ser og helt sikkert de rundt deg også. Du klarer studiene bedre om du gir kroppen din velfortjent næring. Masse lykke til, gjør gode valg for deg selv🥰

Anonymkode: a856e...d6a

[AnonymBruker]

Glitter skrev (58 minutter siden):

Det er jo opp til han å mene noe om det er verdt å bruke tid på.

Tviler på at fastlegen kommer til å si at det ikke er noe å bruke tid på, av etiske hensyn. Men jeg leser jo mellom linjene at hen blir frustrert og lei på samme måte som meg.. og siden legen kanskje ikke kan si og avgjøre det, så kan jeg skape mindre frustrasjon ved å droppe ut. 😅

Anonymkode: d6f47...214

[Glitter]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tviler på at fastlegen kommer til å si at det ikke er noe å bruke tid på, av etiske hensyn. Men jeg leser jo mellom linjene at hen blir frustrert og lei på samme måte som meg.. og siden legen kanskje ikke kan si og avgjøre det, så kan jeg skape mindre frustrasjon ved å droppe ut. 😅

Anonymkode: d6f47...214

Slik jeg leser deg så leter du etter unnskyldninger for å la vær å dra til de nødvendige timene hos legen din. Det er en del av sykdommen din. 

Les innlegget til AB d6a over her godt. Hun som ble tvangsinnlagt. Det er ikke noe du ønsker skal skje. Det unngår du ved å samarbeide med legen din. Slik at det ikke utvikler seg videre. 

Jeg vil deg bare vel så ikke ta dette som kritikk.

Endret 25. februar 2023 av Glitter

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hei på deg ts. Jeg kjenner meg igjen i denne tråden. Måten du skriver på - og trassen du viser her er typisk sykdomstegn. «Ingen skal få bestemme over meg» «jeg gjør som jeg vil til tross for at legen sier hva jeg skal». Jeg var der du er for snart 11 måneder siden. For meg endte det opp i tvangsinnleggelse i x antall dager. Jeg håper du samarbeider med legen din, du vil ikke ende opp på sykehus. Det er ingenting og trakte etter, det blir ikke bedre hvis du ikke tar tak i deg selv og samarbeider nå. Tilslutt mister du bakkekontakten og styring i ditt eget liv. Du kan få varige skader på organer, hjertesvikt og hjertestans. Alt du føler på er gjenkjenbart men det du holder på med nå er potensielt livsfarlig. Ingen kropper er like så selvom du ikke går ned i vekt så kan kroppen din stoppe opp. Livet er så mye mer enn mat kropp vekt og utseende prestisje og alt det der. Vær snill med deg selv og hør på legen- han ser noe du ikke ser og helt sikkert de rundt deg også. Du klarer studiene bedre om du gir kroppen din velfortjent næring. Masse lykke til, gjør gode valg for deg selv🥰

Anonymkode: a856e...d6a

Takk for et utfyllende svar. Leit å høre at det endte sånn. Hva gjorde at det endte med tvangsinnleggelse? 
 

Jeg vet at livet er mye mer en dette idiotiske fokuset på mat, kropp og vekt, og jeg hater virkelig at jeg er i denne situasjonen nå. Det er en svært uhensiktsmessig måte å kontrollere livet på. 🤦🏼‍♀️  Som sagt samtykka jeg i utgangspunktet, men det er tungtveiende grunner til at jeg ikke ønsker å følge anbefalingen om å likevel henvise lokalt. Så sånn jeg ser det er det ingen reelle muligheter og da er det beste å prøve å fungere så godt jeg kan så lenge jeg kan og forsøke å unngå at ting blir værre. 

Anonymkode: d6f47...214

[AnonymBruker]

Glitter skrev (4 minutter siden):

Slik jeg leser deg så leter du etter unnskyldninger for å la vær å dra til de nødvendige timene hos legen din. Det er en del av sykdommen din. 

Les innlegget til AB d6a over her godt. Hun som ble tvangsinnlagt. Det er ikke noe du ønsker skal skje. Det unngår du ved å samarbeide med legen din. Slik at det ikke utvikler seg videre. 

Jeg vil deg bare vel så ikke ta dette som kritikk.

Jeg tar det ikke som kritikk, er takknemlig for alle svar. Det er mulig jeg leter etter unnskyldninger, men jeg føler meg som en byrde og at jeg tar opp unødvendig tid og plass hos fastlegen som heller burde bli brukt på andre som trenger det. 

Har ikke tro på at jeg kommer til å bli så gammel likevel, så er liksom ikke så redd for om det går «åt skogen» med kroppen min. Har bare noen få ting jeg vil utrette først, forhåpentligvis iløpet av et par år. Etter det, så ja.. 🤷🏼‍♀️ 

Og jeg tenker at om jeg bare dropper å dra til legen, klarer å unngå forverring og at jeg kollapser blant folk så blir jeg ikke tvangsinnlagt. 

Anonymkode: d6f47...214

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk for et utfyllende svar. Leit å høre at det endte sånn. Hva gjorde at det endte med tvangsinnleggelse? 
 

Jeg vet at livet er mye mer en dette idiotiske fokuset på mat, kropp og vekt, og jeg hater virkelig at jeg er i denne situasjonen nå. Det er en svært uhensiktsmessig måte å kontrollere livet på. 🤦🏼‍♀️  Som sagt samtykka jeg i utgangspunktet, men det er tungtveiende grunner til at jeg ikke ønsker å følge anbefalingen om å likevel henvise lokalt. Så sånn jeg ser det er det ingen reelle muligheter og da er det beste å prøve å fungere så godt jeg kan så lenge jeg kan og forsøke å unngå at ting blir værre. 

Anonymkode: d6f47...214

Kroppen min streiket og jeg hadde flere besvimelser. Hell i uhell besvimte jeg på en legetime tragi komisk og da var avgjørelsen tatt. Jeg hadde alle symptomene på anoreksi og kranglet med alle rundt om fordi var blind på egen sykdom. Jeg følte jeg var den eneste i verden som forstod og alle andre rundt meg var idioter- til og med legen min. Du kan da bruke fritt sykehusvalg eventuelt hvis du har gode argumenter for ikke bruke lokalt sykehusvalg? Ender du opp med innleggelse mister du kontroll på livet ditt hvis det skjer med tvang. Du får ikke engang privatliv på toalettet, hvor nedvergiende er ikke det? Vil du det? Du blir ikke bedre av å sulte deg, faktisk blir man dummere uten næring. Sykdommen spiser deg opp fysisk og psykisk. Kan ødelegge fremtiden med f.eks benskjørhet og er du ung så er dette veldig dumt. Da må du ta kalium tabletter lenge. (De er ekle). Du har alt å vinne på og samarbeide. 

Anonymkode: a856e...d6a

[Glitter]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg tar det ikke som kritikk, er takknemlig for alle svar. Det er mulig jeg leter etter unnskyldninger, men jeg føler meg som en byrde og at jeg tar opp unødvendig tid og plass hos fastlegen som heller burde bli brukt på andre som trenger det. 

Har ikke tro på at jeg kommer til å bli så gammel likevel, så er liksom ikke så redd for om det går «åt skogen» med kroppen min. Har bare noen få ting jeg vil utrette først, forhåpentligvis iløpet av et par år. Etter det, så ja.. 🤷🏼‍♀️ 

Og jeg tenker at om jeg bare dropper å dra til legen, klarer å unngå forverring og at jeg kollapser blant folk så blir jeg ikke tvangsinnlagt. 

Anonymkode: d6f47...214

Du er absolutt ingen byrde. Legen valgte jobben han valgte og det innebærer å følge opp pasienter som trenger mer enn 15 min en gang hvert 5 år. Legen får betalt for å hjelpe deg. Og han bruker sin kompetanse på å rangere hvor høyr hjelpebehov du har. 

Jeg tror ikke jeg kan si så mye for å få deg til å endre mening på hva du skal gjøre, så jeg ønsker deg bare lykke til. 

Men du er definitivt verdt hjelpen. Du som alle andre. 

Jeg var nylig i en situasjon hvor jeg var full av skam og såvidt klarte å se lege og helsepersonell i øynene. Men så sa ene sykepleieren at du, den skammen den er din. Slik tenker ikke vi andre her. Og det samme gjelder deg og hvorvidt du er til bry. Det er dine tanker, men du er ikke til bry. 

[AnonymBruker]

Det å tenke at du er til bry kan også ubevisst være et forsvar mot å ta i mot hjelp. Selv om det er vondt å leve slik du gjør så er det mer "trygt" og kjent enn å få behandling. Det å da si at man har grunner til ikke å få lokal hjelp og at man er til bry for legen tror jeg bare er forsvarsmekanismer slik at du har en god "unnskyldning" ovenfor deg selv (og evt andre) om hvorfor du lar være å gjøre noe.

Anonymkode: 65efb...216

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kroppen min streiket og jeg hadde flere besvimelser. Hell i uhell besvimte jeg på en legetime tragi komisk og da var avgjørelsen tatt. Jeg hadde alle symptomene på anoreksi og kranglet med alle rundt om fordi var blind på egen sykdom. Jeg følte jeg var den eneste i verden som forstod og alle andre rundt meg var idioter- til og med legen min. Du kan da bruke fritt sykehusvalg eventuelt hvis du har gode argumenter for ikke bruke lokalt sykehusvalg? Ender du opp med innleggelse mister du kontroll på livet ditt hvis det skjer med tvang. Du får ikke engang privatliv på toalettet, hvor nedvergiende er ikke det? Vil du det? Du blir ikke bedre av å sulte deg, faktisk blir man dummere uten næring. Sykdommen spiser deg opp fysisk og psykisk. Kan ødelegge fremtiden med f.eks benskjørhet og er du ung så er dette veldig dumt. Da må du ta kalium tabletter lenge. (De er ekle). Du har alt å vinne på og samarbeide. 

Anonymkode: a856e...d6a

Huff😵‍💫 
Jo har benyttet meg av fritt sykehusvalg, men for å få det tilbudet er det satt krav om behandler på hjemstedet. 🤦🏼‍♀️ Helt idiotisk når ting er som de er hjemme, noe fastlegen min forøvrig er helt enig med meg i. 
Jeg kjenner at ting går litt treigere ifht konsentrasjon, men jeg vet også at jeg får til å fungere selv om det krever ekstra fokus og krefter. Får vurdere å flytte når jeg er ferdig med studiene sånn at jeg kan få hjelp da. 😅
 

Håper iallfall du fikk god hjelp og at du er på et bedre sted.💜

Anonymkode: d6f47...214

[AnonymBruker]

Glitter skrev (4 minutter siden):

Du er absolutt ingen byrde. Legen valgte jobben han valgte og det innebærer å følge opp pasienter som trenger mer enn 15 min en gang hvert 5 år. Legen får betalt for å hjelpe deg. Og han bruker sin kompetanse på å rangere hvor høyr hjelpebehov du har. 

Jeg tror ikke jeg kan si så mye for å få deg til å endre mening på hva du skal gjøre, så jeg ønsker deg bare lykke til. 

Men du er definitivt verdt hjelpen. Du som alle andre. 

Jeg var nylig i en situasjon hvor jeg var full av skam og såvidt klarte å se lege og helsepersonell i øynene. Men så sa ene sykepleieren at du, den skammen den er din. Slik tenker ikke vi andre her. Og det samme gjelder deg og hvorvidt du er til bry. Det er dine tanker, men du er ikke til bry. 

Takk for et fint svar. 
Det var fint sagt av sykepleieren💜 Tror flere hadde trengt å høre det. 

Anonymkode: d6f47...214

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det å tenke at du er til bry kan også ubevisst være et forsvar mot å ta i mot hjelp. Selv om det er vondt å leve slik du gjør så er det mer "trygt" og kjent enn å få behandling. Det å da si at man har grunner til ikke å få lokal hjelp og at man er til bry for legen tror jeg bare er forsvarsmekanismer slik at du har en god "unnskyldning" ovenfor deg selv (og evt andre) om hvorfor du lar være å gjøre noe.

Anonymkode: 65efb...216

Skulle ønske jeg kunne gått inn på grunnene til at lokalt er uaktuelt, da jeg tror det ville fått dere som leser til å skjønne hva jeg snakker om. 😔 Men kan ikke det, da det vil gjøre meg alt for identifiserbar. 
Jeg utelukker ikke at det også kan være en form for forsvarsmekanisme som spille inn, men jeg ser det ikke sånn.. Blir sint, frustrert og lei meg av hele situasjonen og skulle ønske jeg kunne trykka på en knapp og skrudd tida tilbake med ett år. Men når ting er som de er, så vil jeg bare stikke av og få være i fred uten tjas og mas om ting som ikke kan gjøres noe med likevel. Klarer jeg å holde fokus på andre ting så kanskje jeg unngår å bli deprimert på toppen. 

Anonymkode: d6f47...214

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Huff😵‍💫 
Jo har benyttet meg av fritt sykehusvalg, men for å få det tilbudet er det satt krav om behandler på hjemstedet. 🤦🏼‍♀️ Helt idiotisk når ting er som de er hjemme, noe fastlegen min forøvrig er helt enig med meg i. 
Jeg kjenner at ting går litt treigere ifht konsentrasjon, men jeg vet også at jeg får til å fungere selv om det krever ekstra fokus og krefter. Får vurdere å flytte når jeg er ferdig med studiene sånn at jeg kan få hjelp da. 😅
 

Håper iallfall du fikk god hjelp og at du er på et bedre sted.💜

Anonymkode: d6f47...214

Jeg tror faktisk ikke uansett hva jeg sier at jeg når inn til deg, og ingen nådde inn til meg heller. Jeg var en light versjon av deg😥 På det stedet du er nå mente jeg at uansett hva andre sa visste jeg best selv. Jeg søkte hjelp her inne jeg også, glitter var en meget god hjelp for meg men som deg møter du motstand her for vi mener du bør ta i mot hjelp. Litt hjelp er uansett viktigere enn annet hjelp. Psykologer med refusjonsavtaler kan sende deg dit du vil for de jobber privat. Håper virkelig at du får hjelp og skjønner alvoret i hvor du er på vei. Jeg mistet en bekjent i denne sykdommen tidligere i 2022. Så farlig er den, plutselig stopper kroppen. Hun var under 30 år bare for og ha sagt det. Men du må innse selv at du ønsker hjelp og du må forstå viktigheten og den vet jeg ikke om du forstår. 

Anonymkode: a856e...d6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Skulle ønske jeg kunne gått inn på grunnene til at lokalt er uaktuelt, da jeg tror det ville fått dere som leser til å skjønne hva jeg snakker om. 😔 Men kan ikke det, da det vil gjøre meg alt for identifiserbar. 
Jeg utelukker ikke at det også kan være en form for forsvarsmekanisme som spille inn, men jeg ser det ikke sånn.. Blir sint, frustrert og lei meg av hele situasjonen og skulle ønske jeg kunne trykka på en knapp og skrudd tida tilbake med ett år. Men når ting er som de er, så vil jeg bare stikke av og få være i fred uten tjas og mas om ting som ikke kan gjøres noe med likevel. Klarer jeg å holde fokus på andre ting så kanskje jeg unngår å bli deprimert på toppen. 

Anonymkode: d6f47...214

Hvilke alternativer har du, i følge fastlegen?

Anonymkode: 65efb...216

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tror faktisk ikke uansett hva jeg sier at jeg når inn til deg, og ingen nådde inn til meg heller. Jeg var en light versjon av deg😥 På det stedet du er nå mente jeg at uansett hva andre sa visste jeg best selv. Jeg søkte hjelp her inne jeg også, glitter var en meget god hjelp for meg men som deg møter du motstand her for vi mener du bør ta i mot hjelp. Litt hjelp er uansett viktigere enn annet hjelp. Psykologer med refusjonsavtaler kan sende deg dit du vil for de jobber privat. Håper virkelig at du får hjelp og skjønner alvoret i hvor du er på vei. Jeg mistet en bekjent i denne sykdommen tidligere i 2022. Så farlig er den, plutselig stopper kroppen. Hun var under 30 år bare for og ha sagt det. Men du må innse selv at du ønsker hjelp og du må forstå viktigheten og den vet jeg ikke om du forstår. 

Anonymkode: a856e...d6a

Har fått avslag hos de få som er privat med refusjonsavtale. 🙄 
Hva mener du med at du var en light versjon av meg? 🫣 Jeg kjenner ingenting på kroppen (annet enn at konsentrasjonen er litt dårligere), så det eneste er jo egentlig bare at jeg er «alvorlig» undervektig. Ikke har jeg besvimt heller. Jeg har lavt blodtrykk uavhengig av vekt, så blodtrykksfall har jeg hatt hele livet og håndterer det greit. 
 

Jeg vet jeg trenger hjelp til å få «skuta på rett kjøl», men akkurat nå virker det helt umulig. 

Anonymkode: d6f47...214

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg vet jeg trenger hjelp til å få «skuta på rett kjøl», men akkurat nå virker det helt umulig. 

Anonymkode: d6f47...214

Det kommer ikke til å bli lettere. Hvis du dropper oppfølging hos fastlegen så er sjansen stor for at sykdommen vil eskalere. Hvis det føles "helt umulig" nå, så vil det føles enda vanskeligere senere.

Anonymkode: 65efb...216

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvilke alternativer har du, i følge fastlegen?

Anonymkode: 65efb...216

For å få plass på sykehuset jeg opprinnelig ble henvist til må jeg ha en lokal behandler. Men har som nevnt i et annet svar her, fått avslag fra de private med refusjonsavtale. Så har ifølge fastlegen kun to alternativer igjen, men de er uaktuelle, noe fastelegen egentlig var enig med meg i. Nå mener hen imidlertid at «alvorligheten» i min tilstand overveier «ulempen» med å henvises dit. Det er rett slett uaktuelt. Jeg har foreslått om ikke fastlegen kan fungere som lokal behandler, men det er visst ikke mulig. Hele prosessen tar jo uansett så lang tid at om jeg fullfører studiene og gjør det jeg skal så vil det vel totalt sett ikke ta sååå mye mer tid før jeg evt kan flytte til en annen del av landet. 

Anonymkode: d6f47...214

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det kommer ikke til å bli lettere. Hvis du dropper oppfølging hos fastlegen så er sjansen stor for at sykdommen vil eskalere. Hvis det føles "helt umulig" nå, så vil det føles enda vanskeligere senere.

Anonymkode: 65efb...216

Det som virker umulig, er muligheten til å få hjelp. Ikke at jeg ikke skal klare å snu med riktig hjelp.. 

Anonymkode: d6f47...214

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

For å få plass på sykehuset jeg opprinnelig ble henvist til må jeg ha en lokal behandler. Men har som nevnt i et annet svar her, fått avslag fra de private med refusjonsavtale. Så har ifølge fastlegen kun to alternativer igjen, men de er uaktuelle, noe fastelegen egentlig var enig med meg i. Nå mener hen imidlertid at «alvorligheten» i min tilstand overveier «ulempen» med å henvises dit. Det er rett slett uaktuelt. Jeg har foreslått om ikke fastlegen kan fungere som lokal behandler, men det er visst ikke mulig. Hele prosessen tar jo uansett så lang tid at om jeg fullfører studiene og gjør det jeg skal så vil det vel totalt sett ikke ta sååå mye mer tid før jeg evt kan flytte til en annen del av landet. 

Anonymkode: d6f47...214

Hvorfor setter du ordet "alvorligheten" i hermetegn? 

Men enig med de andre som har skrevet her i at vi når nok ikke inn, verken her på forum eller fastlegen. Jeg vet ikke helt hvorfor du valgte å starte tråden siden det virker som om du allerede har bestemt deg. Så får bare ønske deg lykke til. 

Anonymkode: 65efb...216

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Har fått avslag hos de få som er privat med refusjonsavtale. 🙄 
Hva mener du med at du var en light versjon av meg? 🫣 Jeg kjenner ingenting på kroppen (annet enn at konsentrasjonen er litt dårligere), så det eneste er jo egentlig bare at jeg er «alvorlig» undervektig. Ikke har jeg besvimt heller. Jeg har lavt blodtrykk uavhengig av vekt, så blodtrykksfall har jeg hatt hele livet og håndterer det greit. 
 

Jeg vet jeg trenger hjelp til å få «skuta på rett kjøl», men akkurat nå virker det helt umulig. 

Anonymkode: d6f47...214

Din styrke er at du har innsett  at du har en sykdom. Det mener jeg med light versjon og med den innsikten har du alle muligheter for å kjempe deg i rett retning. Studier mm vil bli for tøft deg med alvorlig undervekt, det kommer ikke til å gå. Du får ta et valg for våren og sommeren. Hva betyr mest for deg? Å sulte deg i hjel og tilbringe sommeren på et sykehus bort dra venner og familie? Eller være glad og lykkelig studere nå målene dine og ha det bra? Sykdommen din er bare destruktiv, ingenting positivt med det. Det er en svart skygge, et monster og en kraft som du ikke skal høre eller se på. Du er verdifull og god nok akkurat med den du er. 

Anonymkode: a856e...d6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvorfor setter du ordet "alvorligheten" i hermetegn? 

Men enig med de andre som har skrevet her i at vi når nok ikke inn, verken her på forum eller fastlegen. Jeg vet ikke helt hvorfor du valgte å starte tråden siden det virker som om du allerede har bestemt deg. Så får bare ønske deg lykke til. 

Anonymkode: 65efb...216

Fordi jeg ikke er enig i at det er så alvorlig. Klarer ikke se det. Nå var ikke målet med tråden å få hjelp til å snu tankegangen min, men egentlig spørsmål om jeg gjør det enklere for fastlegen min ved å unnlate å møte opp, eller om det gjør det vanskeligere for hen ifht forpliktelser som lege. 
Situasjonen er rimelig låst akkurat nå, og jeg må flytte om jeg skal få hjelp. Det kan jeg dessverre ikke akkurat nå, men om et par år. 

Men tusen takk likevel! Jeg satser på å komme meg igjennom det på ett eller annet tidspunkt.  

Anonymkode: d6f47...214