Mannen vil gravlegges sammen med sin mor, og søsken, normalt?

[AnonymBruker]

Er dette normalt? Han er fra utlandet. Han sier at det er normalt i hjemlandet. Han ønsker ikke å gifte seg, og da er det helt normalt at han begraves i familiegrav med mor,  far og søsken, mens samboer/ kjæreste begraves for seg selv et annet sted.  Når man er død så er man død tenker jeg. Spiller jo egentlig ingen rolle, men jeg ble litt paff av tankegangen hans. Hva tenker dere? Er dette normalt i utlandet? 

Anonymkode: b7fef...852

[Savannah]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Er dette normalt? Han er fra utlandet. Han sier at det er normalt i hjemlandet. Han ønsker ikke å gifte seg, og da er det helt normalt at han begraves i familiegrav med mor,  far og søsken, mens samboer/ kjæreste begraves for seg selv et annet sted.  Når man er død så er man død tenker jeg. Spiller jo egentlig ingen rolle, men jeg ble litt paff av tankegangen hans. Hva tenker dere? Er dette normalt i utlandet? 

Anonymkode: b7fef...852

Utlandet er stort og det er mange forskjellige vaner og skikker.  Jeg ser ikke noe unormalt ved dette ønsket, men det er kanskje spesielt for oss her i Norge.  Det er viktig for mange hvor de begraves, men det er det ikke for meg.

[laban]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Han er fra utlandet. Han sier at det er normalt i hjemlandet. Han ønsker ikke å gifte seg, og da er det helt normalt at han begraves i familiegrav med mor,  far og søsken, mens samboer/ kjæreste begraves for seg selv et annet sted.

Jeg tror det varierer veldig hva som er vanlig / normalt, men han vet nok hva som er skikken i sitt eget hjemland.

Jeg ser for meg at jeg også kanskje hadde ønsket å begraves "hjemme", dvs. i mitt opprinnelige hjemland med min nærmeste familie der, hvis jeg hadde flyttet til et helt annet land i voksen alder og ikke hadde ektefelle eller barn i det nye landet. Særlig hvis dette var det normale / vanlige der jeg kom fra. 

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Når man er død så er man død tenker jeg.

Enig. Derfor hadde jeg ikke orket å krangle med noen levende (dvs. øvrige etterlatte fra hjemlandet) om disse temaene. Et lik vet ikke hva som skjer med det.

Hvis jeg hadde fått inntrykk av at jeg skapte konflikt etter min død, hadde jeg gått for askespredning. Men jeg har i utgangspunktet tenkt meg til en navnet minnelund: https://gravplasskultur.no/fagstoff/gravplass/navnet-minnelund/

[AnonymBruker]

Savannah skrev (7 timer siden):

Utlandet er stort og det er mange forskjellige vaner og skikker.  Jeg ser ikke noe unormalt ved dette ønsket, men det er kanskje spesielt for oss her i Norge.  Det er viktig for mange hvor de begraves, men det er det ikke for meg.

Ja, jeg synes dette er sært. Jeg ville tro at det er normalt å gravlegges med sin kjæreste når man er samboende.  Jeg følte det som en fornærmelse i starten. Mest av alt fordi han ikke vil gifte seg og hadde disse planene om hvor han skulle bli begravet. Men jeg tenker at det er gjerne like greit at vi ikke er gifte. Jeg har dårligere økonomi enn han og det vil han ikke ha på seg, og jeg har barn fra tidligere forhold. Men faktisk: Det spiller ingen rolle hvor jeg ligger når jeg er død faktisk. Vil helst ligge i hjemlandet mitt, men spiller ingen rolle om hvor i hjemlandet. Er man død så er man død. 

Anonymkode: b7fef...852

[AnonymBruker]

laban skrev (7 timer siden):

Jeg tror det varierer veldig hva som er vanlig / normalt, men han vet nok hva som er skikken i sitt eget hjemland.

Jeg ser for meg at jeg også kanskje hadde ønsket å begraves "hjemme", dvs. i mitt opprinnelige hjemland med min nærmeste familie der, hvis jeg hadde flyttet til et helt annet land i voksen alder og ikke hadde ektefelle eller barn i det nye landet. Særlig hvis dette var det normale / vanlige der jeg kom fra. 

Enig. Derfor hadde jeg ikke orket å krangle med noen levende (dvs. øvrige etterlatte fra hjemlandet) om disse temaene. Et lik vet ikke hva som skjer med det.

Hvis jeg hadde fått inntrykk av at jeg skapte konflikt etter min død, hadde jeg gått for askespredning. Men jeg har i utgangspunktet tenkt meg til en navnet minnelund: https://gravplasskultur.no/fagstoff/gravplass/navnet-minnelund/

Enig med deg om at det er noe man ikke orker å krangle om. Jeg sa klart ifra om at jeg synes dette var sært og spesiellt. Og at dette var uvanlig i Norge. Men det er helt greit. Familien får hente han til sitt land når han dør. 

Det viktigste for meg ved min død er at barna har det bra i etterkant og at de lever på de gode minner. Hvor jeg blir begravet betyr ingenting for meg. Vil ikke at familien skal bruke penger på min grav. 

Anonymkode: b7fef...852

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Enig med deg om at det er noe man ikke orker å krangle om. Jeg sa klart ifra om at jeg synes dette var sært og spesiellt. Og at dette var uvanlig i Norge. Men det er helt greit. Familien får hente han til sitt land når han dør. 

Det viktigste for meg ved min død er at barna har det bra i etterkant og at de lever på de gode minner. Hvor jeg blir begravet betyr ingenting for meg. Vil ikke at familien skal bruke penger på min grav. 

Anonymkode: b7fef...852

Det er jo litt spesielt, men dersom dette betyr veldig mye for ham så...

Mannen min og jeg er enige om at kremering og urne i minnelund er tingen. Vil ikke at mine barn skal føle at de må vedlikeholde et gravsted, de kan jo bo langt unna oss når den tid kommer også.

[AnonymBruker]

Lillemus skrev (1 time siden):

Det er jo litt spesielt, men dersom dette betyr veldig mye for ham så...

Mannen min og jeg er enige om at kremering og urne i minnelund er tingen. Vil ikke at mine barn skal føle at de må vedlikeholde et gravsted, de kan jo bo langt unna oss når den tid kommer også.

Ja, jeg laget litt diskusjon om det de siste dagene med han. Jeg følte det som litt som en fornærmelse. Men når alt kommer til alt så betyr ikke det noe for meg. Altså det at vi er gravlagt i 2 forskjellige land. Jeg tenker at er man død så er man død. 

Men tror det ikke er vanlig i Norge at man graves sammen med foreldrene. Det er kun vanlig dersom man er barn, men ikke som voksen. 

Har lagt merke til at i hans land er det tydeligvis familiegraver, der hele familier blir gravlagt i samme grav. Litt anderledes enn i Norge 

Anonymkode: b7fef...852

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ja, jeg laget litt diskusjon om det de siste dagene med han. Jeg følte det som litt som en fornærmelse. Men når alt kommer til alt så betyr ikke det noe for meg. Altså det at vi er gravlagt i 2 forskjellige land. Jeg tenker at er man død så er man død. 

Men tror det ikke er vanlig i Norge at man graves sammen med foreldrene. Det er kun vanlig dersom man er barn, men ikke som voksen. 

Har lagt merke til at i hans land er det tydeligvis familiegraver, der hele familier blir gravlagt i samme grav. Litt anderledes enn i Norge 

Anonymkode: b7fef...852

Nei, det er vel ikke vanlig med mindre foreldre og barn har omkommet samtidig eller det er tenkt familiegravsted dersom barnet har omkommet først. At voksne barn gravlegges sammen med foreldre er mer uvanlig, selv om det sikkert forekommer her også. Noen steder var det i alle fall tidligere vanlig med et eget område på kirkegården der småbarn ble gravlagt, har i alle fall sett det.

[AnonymBruker]

Lillemus skrev (13 minutter siden):

Nei, det er vel ikke vanlig med mindre foreldre og barn har omkommet samtidig eller det er tenkt familiegravsted dersom barnet har omkommet først. At voksne barn gravlegges sammen med foreldre er mer uvanlig, selv om det sikkert forekommer her også. Noen steder var det i alle fall tidligere vanlig med et eget område på kirkegården der småbarn ble gravlagt, har i alle fall sett det.

Det er gjerne litt forskjell på kulturer i landene i Europa.  Men dersom de er gifte så begraves de nok sammen med sin partner, tror jeg. Hørte til og med at min samboer sin bror hadde også diskusjoner om dette med gravsted med sin kone. Han er gift med henne,  og hun er igjen fra et annet land , men de har ofte vært uenig om ting som dette. Hun vil begraves sammen med sin far i sitt hjemland igjen. Merkelige greier. 😅. Men sånn er det. Jeg har ingen ønsker om å begraves sammen med mine foreldre. Ikke det at jeg er imot det heller, men har aldri hatt en tanke om det. 😊

Anonymkode: b7fef...852

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er gjerne litt forskjell på kulturer i landene i Europa.  Men dersom de er gifte så begraves de nok sammen med sin partner, tror jeg. Hørte til og med at min samboer sin bror hadde også diskusjoner om dette med gravsted med sin kone. Han er gift med henne,  og hun er igjen fra et annet land , men de har ofte vært uenig om ting som dette. Hun vil begraves sammen med sin far i sitt hjemland igjen. Merkelige greier. 😅. Men sånn er det. Jeg har ingen ønsker om å begraves sammen med mine foreldre. Ikke det at jeg er imot det heller, men har aldri hatt en tanke om det. 😊

Anonymkode: b7fef...852

Det vil jo bli vanskeligere etter hvert som stadig flere skilles og får nye partnere.  Skal man gravlegges med mor og hennes nye partner eller far og hans nye? Ikke lett.  

[AnonymBruker]

Lillemus skrev (1 time siden):

Det vil jo bli vanskeligere etter hvert som stadig flere skilles og får nye partnere.  Skal man gravlegges med mor og hennes nye partner eller far og hans nye? Ikke lett.  

Det er kompliserte greier 😉. Det er som du sier komplisert om man skal begraves med mor og nye partner,  eller far og hans nye partner. 😁. Og hvorfor er det så viktig å havne i samme grav som sin mor eller far? Forstår det om det er et lite barn da. Eller felles ulykke bak dødsfallet osv. Men nei jeg vil tro at i mange land så er det som i Norge. Men kulturer er virkelig ulike også. Jeg er overrasket over det med tanke på at Europa er lite  og at det fins så ulike ritualer. 

 

Anonymkode: b7fef...852

[morsan]

Bakover i min familie har ektepar alltid blitt gravlagt sammen, så jeg er vant med at det er slik det «er». Men folk har jo så ulike ønsker og ulik bakgrunn, utlandet eller ikke, gift eller ikke.  Noen eksempler: 

* Et amerikansk par jeg kjente, hadde som unge innvandrer fra hvert sitt land. De hadde bodd i USA og var gift i mange tiår og hadde felles, voksne barn. For hver av dem var det urnenedsettelse i deres opprinnelige hjemland, på familiegravstedet. 

* Er norsk eldre par i min familie er begge enkefolk fra før, og det er fra ekteskapene sine de har barn. De har vært samboere i omtrent 30 år, men har sagt at de vil gravlegges med hver sine opprinnelige ektefeller. (Ekteskapene varte kortere enn samboerforholdet har vart.)

* En norsk mann jeg kjente, ønsket askespredning i fjellet fra sitt barndomssted i Norge. Kona, som han har vært gift med i mange tiår og har voksne barn med, lever i beste velgående. Jeg kjenner ikke henne godt nok til å vite hennes ønsker (det er datteren jeg kjenner), men jeg ville tro hun ikke bærer ønske om askespredning på samme sted, da hun kommer fra en helt annen kant av landet. 

Så selv folk som har vært gift med felles barn eller som har vært samboere i årtier, kan ha ønsker knyttet til begravelse/urnenedsettelse/askespredning som ikke inkluderer ektefelle/samboer. Jeg håper og tror partnerne i disse historiene forstår og respekterer ønsket til den andre, uten å bli såret og sett på som en avvisning av en selv. 

[Lillemus]

morsan skrev (2 minutter siden):

* Er norsk eldre par i min familie er begge enkefolk fra før, og det er fra ekteskapene sine de har barn. De har vært samboere i omtrent 30 år, men har sagt at de vil gravlegges med hver sine opprinnelige ektefeller. (Ekteskapene varte kortere enn samboerforholdet har vart.)

Spesielt, etter min oppfatning i alle fall. Usikker på hvordan jeg ville reagert på dette om jeg hadde vært samboer i et slikt tilfelle altså. Hadde nok kjent litt på at samboeren aldri var ferdig med ektefellen, selv etter så mange år og jeg tror faktisk det kunne føltes litt sårt.

[morsan]

Lillemus skrev (1 minutt siden):

Spesielt, etter min oppfatning i alle fall. Usikker på hvordan jeg ville reagert på dette om jeg hadde vært samboer i et slikt tilfelle altså. Hadde nok kjent litt på at samboeren aldri var ferdig med ektefellen, selv etter så mange år og jeg tror faktisk det kunne føltes litt sårt.

Jeg vet ikke hva de har snakket om seg i mellom og om dette var den enes eller begges ønske. Jeg tror nok det har stor betydning at begge er enkefolk, og at de ikke har felles barn. 

[AnonymBruker]

morsan skrev (40 minutter siden):

Bakover i min familie har ektepar alltid blitt gravlagt sammen, så jeg er vant med at det er slik det «er». Men folk har jo så ulike ønsker og ulik bakgrunn, utlandet eller ikke, gift eller ikke.  Noen eksempler: 

* Et amerikansk par jeg kjente, hadde som unge innvandrer fra hvert sitt land. De hadde bodd i USA og var gift i mange tiår og hadde felles, voksne barn. For hver av dem var det urnenedsettelse i deres opprinnelige hjemland, på familiegravstedet. 

* Er norsk eldre par i min familie er begge enkefolk fra før, og det er fra ekteskapene sine de har barn. De har vært samboere i omtrent 30 år, men har sagt at de vil gravlegges med hver sine opprinnelige ektefeller. (Ekteskapene varte kortere enn samboerforholdet har vart.)

* En norsk mann jeg kjente, ønsket askespredning i fjellet fra sitt barndomssted i Norge. Kona, som han har vært gift med i mange tiår og har voksne barn med, lever i beste velgående. Jeg kjenner ikke henne godt nok til å vite hennes ønsker (det er datteren jeg kjenner), men jeg ville tro hun ikke bærer ønske om askespredning på samme sted, da hun kommer fra en helt annen kant av landet. 

Så selv folk som har vært gift med felles barn eller som har vært samboere i årtier, kan ha ønsker knyttet til begravelse/urnenedsettelse/askespredning som ikke inkluderer ektefelle/samboer. Jeg håper og tror partnerne i disse historiene forstår og respekterer ønsket til den andre, uten å bli såret og sett på som en avvisning av en selv. 

Enkelte ønsker kan respekteres men oppfattes sårt. Man må få lov å kjenne på såre følelser dersom man synes det er rart. 

Jeg hadde selv en tante som hadde hatt ny kjæreste de siste 20 årene før hun døde.  Hun ville gravlegges sammen med sin tidligere mann som døde da han var i 40 årene. De ble faktisk gravlagt sammen. Kjæresten hennes levde videre og har funnet seg en ny kjæreste. Å få såre følelser i enkelte omstendigheter er naturlig,  tror jeg. Men man trenger å fordøye det litt og så aksepterer man det bedre. 

 

 

Anonymkode: b7fef...852

[AnonymBruker]

morsan skrev (45 minutter siden):

Jeg vet ikke hva de har snakket om seg i mellom og om dette var den enes eller begges ønske. Jeg tror nok det har stor betydning at begge er enkefolk, og at de ikke har felles barn. 

I min tante sitt tilfelle så synes jeg at det var naturlig at hun ble begravet med sin tidligere mann. Hun var enke. Årsaken til det var at hun hadde vært sammen med han videre hvis det ikke var for at han døde. De hadde flere barn sammen. Så av og til er det naturlig for enkefolk slik du sier. Men det er lov å føle det som litt sårt.  Alle årene sammen også begraves man ikke sammen .... 

Anonymkode: b7fef...852

[AnonymBruker]

Lillemus skrev (På 4.3.2023 den 9.56):

Det er jo litt spesielt, men dersom dette betyr veldig mye for ham så...

Mannen min og jeg er enige om at kremering og urne i minnelund er tingen. Vil ikke at mine barn skal føle at de må vedlikeholde et gravsted, de kan jo bo langt unna oss når den tid kommer også.

Hva er det for noe? 

Anonymkode: 586b7...251

[AnonymBruker]

morsan skrev (49 minutter siden):

Jeg vet ikke hva de har snakket om seg i mellom og om dette var den enes eller begges ønske. Jeg tror nok det har stor betydning at begge er enkefolk, og at de ikke har felles barn. 

Jeg ønsker ikke å legges ned i jorden ei heller bli kremert. Hva er 3 alternativet? 

Anonymkode: 586b7...251

[AnonymBruker]

Lillemus skrev (52 minutter siden):

Spesielt, etter min oppfatning i alle fall. Usikker på hvordan jeg ville reagert på dette om jeg hadde vært samboer i et slikt tilfelle altså. Hadde nok kjent litt på at samboeren aldri var ferdig med ektefellen, selv etter så mange år og jeg tror faktisk det kunne føltes litt sårt.

Det må være lov å føle slike ting som sårt. 

Anonymkode: b7fef...852

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ønsker ikke å legges ned i jorden ei heller bli kremert. Hva er 3 alternativet? 

Anonymkode: 586b7...251

Jeg tenker på å bli organdonor. Men det er mange kriterier som må til. Jeg har litt samme tanker som deg. Ønsker ikke å legges ned i jorden eller bli kremert. 

Anonymkode: b7fef...852