«Hvorfor kan jeg ikke bare ta meg sammen?»

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt tanken mange ganger: «Hvorfor kan jeg ikke bare ta meg sammen?» 

Jeg sliter psykisk, men føler stadig at det jeg sliter med ikke er reelt nok og at jeg burde klare å bare ta meg sammen og slutte (om det gir mening?). Jeg vet jo veldig godt at det ikke er så enkelt, men likevel klarer jeg ikke la være skamme meg over det at jeg ikke klarer. 

Jeg lar alt forfalle, gjør ikke husarbeid, dusjer sjeldent osv. Jeg selvskader, jeg sliter med spiseforstyrrelse, jeg drikker i blant, jeg hater meg selv så intenst. Men det er jo «bare» å dusje, bare å slutte å idealisere døden, bare å slutte selvskade, bare å spise osv.

Noen andre som føler på det samme eller har tanker rundt dette? Er det en «sunn» måte å tenke på med tanke på at man da kanskje klarer å «ta seg sammen»? Eller gjør det bare vondt verre? Jeg vet ikke hva jeg skal tro, men jeg har i alle fall forsøkt ta meg sammen siden jeg ble syk, men faller stadig bare dypere inn i det.

Anonymkode: 103f5...016

[Stormwind]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg har tenkt tanken mange ganger: «Hvorfor kan jeg ikke bare ta meg sammen?» 

Jeg sliter psykisk, men føler stadig at det jeg sliter med ikke er reelt nok og at jeg burde klare å bare ta meg sammen og slutte (om det gir mening?). Jeg vet jo veldig godt at det ikke er så enkelt, men likevel klarer jeg ikke la være skamme meg over det at jeg ikke klarer. 

Jeg lar alt forfalle, gjør ikke husarbeid, dusjer sjeldent osv. Jeg selvskader, jeg sliter med spiseforstyrrelse, jeg drikker i blant, jeg hater meg selv så intenst. Men det er jo «bare» å dusje, bare å slutte å idealisere døden, bare å slutte selvskade, bare å spise osv.

Noen andre som føler på det samme eller har tanker rundt dette? Er det en «sunn» måte å tenke på med tanke på at man da kanskje klarer å «ta seg sammen»? Eller gjør det bare vondt verre? Jeg vet ikke hva jeg skal tro, men jeg har i alle fall forsøkt ta meg sammen siden jeg ble syk, men faller stadig bare dypere inn i det.

Anonymkode: 103f5...016

For å si det på en annen måte da: Det er du som har ansvaret for at dine daglige gjøremål blir gjort. Du kan ikke dytte det over på noen andre. Men når det gjelder de arbeidsoppgavene du må gjøre da men som ikke blir gjort: Er det da kvaliteten på dette som du ikke synes er bra nok? At du ikke gjør husarbeidet bra nok?

Inne i oss mennesker så er det en ambivalens ofte. Det er den siden av oss som ønsker å gjøre negative ting og det er den siden i oss som ønsker å gjøre positive ting. 

Kan du se for deg hvilke positive ting du kan begynne å gjøre slik at du snur dette litt? F.eks begynne med å gå en tur på en halvtime?

[AnonymBruker]

Når du skriver "gjør ikke husarbeid" betyr det bokstavelig talt at du aldri gjør det? 

Anonymkode: 8a1a1...d10

[Glitter]

Har det også sånn. Jeg har vanligvis kontroll på husarbeid og hygiene, men i perioder så raker alt sammen jeg det flyter rundt meg. Da klarer jeg ikke å bare ta meg sammen. Det har jeg forsøkt. Så nå ser det ikke ut på kjøkkenet mitt.