Er det vanlig at uføre ikke vil ha kontakt med andre pga skam?

[AnonymBruker]

Det er flaut og pinlig å ikke jobbe og tjene penger sjølv. Det første nye folk du møter spør om er hva jobber du med. Nei takk!

Anonymkode: f2c34...dbb

[Glitter]

Jeg bruker ikke møte nye folk, men hvis jeg gjør, så sier jeg at jeg er sykepleier, men ikke i jobb. Men jo, det er forsåvidt litt ubehagelig. 

[Everybody]

Det er mange som er uføre. Man kan ikke noe for at man er syk. Jeg bare sier at jeg ikke jobber for tiden fordi jeg har vært eller er syk.

[Ikkeanonymnok]

Møter sjeldent nye folk men dersom noen spør så svarer jeg at jeg ikke er i jobb pga helsen. Ikke opplevd noen stille oppfølgingsspørsmål og heller ikke følt det er pinlig.

[Fru2020]

Jeg sier jeg er *navnet på det jeg er utdannet som, men at jeg nå er ufør. Hvis det blir mer snakk sier jeg at jeg har planer om å starte på utdannelse neste år og si begynne å arbeide igjen etter det.

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (2 minutter siden):

Jeg sier jeg er *navnet på det jeg er utdannet som, men at jeg nå er ufør. Hvis det blir mer snakk sier jeg at jeg har planer om å starte på utdannelse neste år og si begynne å arbeide igjen etter det.

Hva sier vi som ikke har noen utdannelse og ikke har planer om å arbeide heller?

Anonymkode: fc183...b3e

[Fru2020]

Da sier du at du er ufør. Ikke noe problem. Jeg har en yrkesutdanning som gjør at du identifiserer deg veldig med rollen.

[emilie321]

Skjønner godt at mange føler skam pga måten en kan bli møtt på. Var i bryllup for noen år siden og hun som satt rett over meg (var lærer) pratet med meg en stund før hun spurte hva jeg jobbet med. Da jeg sa at jeg var ufør, så pratet hun ikke med meg resten av middagen (Og middagen tok over 3 timer)  Hvis en blir møtt slik ofte, så skjønner jeg at skamfølelsen kan komme. Mener selvfølgelig at en ikke har grunn til å føle skam pga uførhet. En velger ikke å bli syk selv.

[stjernestøv]

Jeg var på cafe med min svigermor en gang og en dame spurte hva jeg gjorde, da sa min svigermor at jeg var hjemmeværende og hadde et stort hus å ta meg av. Så for henne var det skambelagt, jeg har ikke problemer med å si at jeg er ufør. Hvis noen har spurt hvorfor sier jeg bare at det er av psykiske årsaker. 

[hattifnattus]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva sier vi som ikke har noen utdannelse og ikke har planer om å arbeide heller?

Anonymkode: fc183...b3e

Jeg rakk aldri å fullføre noen utdannelse utover videregående og en del realfag + et halvt år på universitetet, og da sier jeg bare at jeg er ufør. 

[hattifnattus]

emilie321 skrev (1 time siden):

Skjønner godt at mange føler skam pga måten en kan bli møtt på. Var i bryllup for noen år siden og hun som satt rett over meg (var lærer) pratet med meg en stund før hun spurte hva jeg jobbet med. Da jeg sa at jeg var ufør, så pratet hun ikke med meg resten av middagen (Og middagen tok over 3 timer)  Hvis en blir møtt slik ofte, så skjønner jeg at skamfølelsen kan komme. Mener selvfølgelig at en ikke har grunn til å føle skam pga uførhet. En velger ikke å bli syk selv.

Det er sånn jeg opplever å bli møtt også. Er du ikke i jobb så stopper samtalen helt opp og de ser ikke ut til å ville fortsette samtalen selv om jeg prøver å spørre ut om andre ting som fritidsinteresser o.l. Jeg syns det er synd, for jobben sier jo ikke nødvendigvis noe om deg som person og ens identitet er jo mer enn bare yrket liksom.

Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, om de er redde for å treffe et ømt punkt og derfor ikke tør å snakke mer med meg? Eller fordi de ser på meg som undermenneske som ikke jobber?

Jeg spør aldri hva folk jobber med, men heller hva de interesserer seg for og gjør på fritiden. 

[Glitter]

hattifnattus skrev (36 minutter siden):

Det er sånn jeg opplever å bli møtt også. Er du ikke i jobb så stopper samtalen helt opp og de ser ikke ut til å ville fortsette samtalen selv om jeg prøver å spørre ut om andre ting som fritidsinteresser o.l. Jeg syns det er synd, for jobben sier jo ikke nødvendigvis noe om deg som person og ens identitet er jo mer enn bare yrket liksom.

Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, om de er redde for å treffe et ømt punkt og derfor ikke tør å snakke mer med meg? Eller fordi de ser på meg som undermenneske som ikke jobber?

Jeg spør aldri hva folk jobber med, men heller hva de interesserer seg for og gjør på fritiden. 

Det er veldig synd at det er sånn. Jeg møter aldri nye folk så har ikke fått kjenne på det. Jeg hadde jo håpet at det virkelige samfunnet ikke er slik som i uføretrådene på KG. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.3.2023 den 21.12):

Det er flaut og pinlig å ikke jobbe og tjene penger sjølv. Det første nye folk du møter spør om er hva jobber du med. Nei takk!

Anonymkode: f2c34...dbb

Hvorfor må du opplyse at du er ufør? Det er skambelagt så jeg skjønner du ikke vil si det.

Anonymkode: 4d90e...b85

[AnonymBruker]

hattifnattus skrev (43 minutter siden):

Det er sånn jeg opplever å bli møtt også. Er du ikke i jobb så stopper samtalen helt opp og de ser ikke ut til å ville fortsette samtalen selv om jeg prøver å spørre ut om andre ting som fritidsinteresser o.l. Jeg syns det er synd, for jobben sier jo ikke nødvendigvis noe om deg som person og ens identitet er jo mer enn bare yrket liksom.

Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, om de er redde for å treffe et ømt punkt og derfor ikke tør å snakke mer med meg? Eller fordi de ser på meg som undermenneske som ikke jobber?

Jeg spør aldri hva folk jobber med, men heller hva de interesserer seg for og gjør på fritiden. 

En liten avsporing her men du er jo ganske smart da, så uføre eller ikke er du i fall smart.  

Anonymkode: 4d90e...b85

[hattifnattus]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

En liten avsporing her men du er jo ganske smart da, så uføre eller ikke er du i fall smart.  

Anonymkode: 4d90e...b85

Jo takk for det. Jeg er smart og jeg har mange interesser , så jeg tenker det er deres tap at de trekker seg vekk fordi jeg er ufør. De jeg har rundt meg som ikke har brydd seg har blitt kjent med en ganske flott person  

Endret 19. mars 2023 av hattifnattus

[hattifnattus]

Glitter skrev (16 minutter siden):

Det er veldig synd at det er sånn. Jeg møter aldri nye folk så har ikke fått kjenne på det. Jeg hadde jo håpet at det virkelige samfunnet ikke er slik som i uføretrådene på KG. 

Jeg møter ikke så mange nye folk og jeg går ikke lenger inn for å bli kjent med folk utenfor huset heller, men min samboer kjenner jo endel folk og insisterer ofte på å ha åpent hus med overnatting, så jeg blir ofte stuck med dem alene da han som regel jobber mye borte når folk kommer for å bo hos oss.

Det er litt vanskelig å slippe unna da jeg ikke føler jeg kan gjemme meg på rommet hver gang det kommer folk, så når jeg sitter i stua og prøver å drive small talk så merker jeg fort at de mister interessen eller ikke vet hvordan de skal fortsette samtalen hvis de ikke kan prate jobb. Dette er høyt utdannede mennesker (leger, advokater o.l.) som også er samfunnsengasjerte så for meg så er det ikke vanskelig å finne noe å prate om, men det virker som de tror at så lenge man ikke jobber så er man dum og følger ikke med på hva som skjer der ute i verden.

Jeg har til og med opplevd at de har begynt å snakke over hodet på meg og heller prater til samboeren min selv om det er spørsmål og dialog som jeg utmerket godt kan svare på selv. Det er sårende.

[Glitter]

hattifnattus skrev (12 minutter siden):

Jeg møter ikke så mange nye folk og jeg går ikke lenger inn for å bli kjent med folk utenfor huset heller, men min samboer kjenner jo endel folk og insisterer ofte på å ha åpent hus med overnatting, så jeg blir ofte stuck med dem alene da han som regel jobber mye borte når folk kommer for å bo hos oss.

Det er litt vanskelig å slippe unna da jeg ikke føler jeg kan gjemme meg på rommet hver gang det kommer folk, så når jeg sitter i stua og prøver å drive small talk så merker jeg fort at de mister interessen eller ikke vet hvordan de skal fortsette samtalen hvis de ikke kan prate jobb. Dette er høyt utdannede mennesker (leger, advokater o.l.) som også er samfunnsengasjerte så for meg så er det ikke vanskelig å finne noe å prate om, men det virker som de tror at så lenge man ikke jobber så er man dum og følger ikke med på hva som skjer der ute i verden.

Jeg har til og med opplevd at de har begynt å snakke over hodet på meg og heller prater til samboeren min selv om det er spørsmål og dialog som jeg utmerket godt kan svare på selv. Det er sårende.

Oi, ja det skjønner jeg er sårende. Slik skal det jo ikke være. Dessuten leger og advokater som ofte møter personer som er uføre i sin jobb burde vite at det er ikke sånn at ufør = dum. De kan jo i teorien ende opp sånn selv. 

Synes det er godt gjort av deg å sitte og prøve å underholde din manns kollegaer/kjenninger imens han er og jobber et annet sted. Det må jeg si. 

[Everybody]

Det er noen mennesker som ikke bryr seg om hva man jobber med eller om man er ufør, mens andre bryr seg veldig mye. Hvorfor er det slik?

[hattifnattus]

Glitter skrev (56 minutter siden):

Oi, ja det skjønner jeg er sårende. Slik skal det jo ikke være. Dessuten leger og advokater som ofte møter personer som er uføre i sin jobb burde vite at det er ikke sånn at ufør = dum. De kan jo i teorien ende opp sånn selv. 

Synes det er godt gjort av deg å sitte og prøve å underholde din manns kollegaer/kjenninger imens han er og jobber et annet sted. Det må jeg si. 

Ja jeg vet ikke hvorfor det er sånn, men jeg syns det er verre å bli ignorert enn at vi kan vri samtalen over på noe annet. 

Hehe ja, jeg liker det ikke men samboeren min klarer ikke si nei når folk skal til byen pga vi har stort hus og gjesterom , og jeg tror de er synske for de har kun ærender i byen i de helgene samboeren min jobber natt så da blir jeg stuck med dem.

Jeg føler det blir veldig rart om jeg trekker meg bort og de skal sitte alene i stua her utover kvelden. Jeg hadde iallefall stusset om noen hadde sagt ja til at jeg fikk bo hos dem, også hadde jeg endt opp med å måtte sitte alene mens den ene er på jobb og den andre hadde sittet på soverommet liksom.

 Jeg føler vel på en slags forpliktelse siden jeg ikke skal opp på jobb .

Endret 19. mars 2023 av hattifnattus

[Glitter]

hattifnattus skrev (7 minutter siden):

Ja jeg vet ikke hvorfor det er sånn, men jeg syns det er verre å bli ignorert enn at vi kan vri samtalen over på noe annet. 

Hehe ja, jeg liker det ikke men samboeren min klarer ikke si nei når folk skal til byen pga vi har stort hus og gjesterom , og jeg tror de er synske for de har kun ærender i byen i de helgene samboeren min jobber natt så da blir jeg stuck med dem.

Jeg føler det blir veldig rart om jeg trekker meg bort og de skal sitte alene i stua her utover kvelden. Jeg hadde iallefall stusset om noen hadde sagt ja til at jeg fikk bo hos dem, også hadde jeg endt opp med å måtte sitte alene mens den ene er på jobb og den andre hadde sittet på soverommet liksom.

 Jeg føler vel på en slags forpliktelse siden jeg ikke skal opp på jobb .

Ja det skjønner jeg hadde føltes feil. Samtidig blir jo dette slitsomt for deg hvis det skjer veldig ofte.