Naturopplevelser

[påskelilje]

Fortell om en fin/spesiell naturopplevelse du har hatt! Her er de jeg kommer på nå:

* I dag var jeg ute i hagen, og så i sidesynet at en stor fugl landet i morelltreet, 10 meter fra meg. Tenkte først at det måtte være kråke eller skjære pga størrelsen, men så var den så lys... Snudde hodet forsiktig, og så at det var en hønsehauk! I mitt morelltre! Vi har bodd her i 25 år, og jeg har aldri sett en slik fugl her!

* Jeg har hatt mange nydelige stunder alene ved sjøen, der jeg bare kjenner lukten av salt sjø og tang, hører bølgeskvulp, og ser det uendelige dypet foran meg - sittende enten på brygga eller på en holme. Da kjenner jeg ro og fred inni meg....

* En gang vi var på fjellet, svevet en kongeørn nedenfor oss, så vi så den ovenfra, på ryggen! Det var spesielt.

* Sopptur med min gamle far i fuktig seinsommerskog. I fjor ville han ikke... Til sommeren håper jeg at jeg får ham med ut. Lukten av sopp, mose, fargespillet i de ulike soppene, og pappas kunnskaper som formidles atter en gang.

[Fru2020]

Mine fineste naturopplevelser handler ofte om vann. Enten i form av en bekk eller elv, eller havet. 

Men hvis jeg skal tenke på det aller fineste jeg vet så er det å gå i høstblader, når det lukter av høst og luften er passe crispy.

[Vhanja]

Jeg kommer ikke nødvendigvis på konkrete opplevelser, men heller de mange turene i skogen bare meg og hunden. Stillhet, hund og skog - da lader jeg opp!

Høsten er også min favorittid - jeg elsker fargene og den friske luften. Når det er 16 grader, opphold og høstvind, da har jeg lyst å bo ute. 🧡

Jeg er vokst opp mer eller mindre inni skogen og lekte og utforsket der daglig. Vi har et vann rett nedenfor der jeg vokste opp, med en liten "strand" (kan ikke kalle det strand - er 3x3 meter med hard sand). Når jeg står der og ser på skogen og det stille vannet og kjenner på nostalgien - da får jeg fred i sjela. 

[Lillemus]

påskelilje skrev (19 minutter siden):

Fortell om en fin/spesiell naturopplevelse du har hatt!

Jeg kan ikke peke på en enkelthendelse tror jeg for det er så mange.  Jeg er så heldig at vi bor midt i et gammelt elg-/rådyrtråkk så vi har fra tid til annen besøk av disse, i tillegg har vi også to rever som lusker rundt her, i natt var den jeg kalle Mikkelfanten her så jeg på kameraet i dag. ❤️ Han er lett gjenkjennelig på et hvitt bakbein som han halter på, men han har levd godt med det i flere år så det ser ikke ut tik å hemme ham på noe vis.

Ellers har vi de to siste årene hatt en ung elg i hagen i noen uker om sommeren, en fjorårskalv som har blitt avvist av mammaen sin da hun ble mor på nytt. Spennende å se dette store dyret på så nært hold! Det vakreste tror jeg allikevel var da rådyrmamma tok med kalven sin en tidlig morgen, den var så liten at den fremdeles hadde den prikkete pelsen og de sto ute i hagen, bare noen meter fra vinduet. 🥰

Ellers har vi hatt utallige fine fjellturer på hytta med nydelige opplevelser. Og en fottur på Kreta, hvor vi på et litt øde og tørt sted ruslet alene og de eneste vi hadde selskap av var to musvåker som fløy over oss. ❤️ 

[morsan]

Jeg har hatt mange fine naturopplevelser, både i skogen, på fjellet og ved sjøen. Jeg elsker å være ute, og lader utrolig godt opp da. Vi har også jevnlig rådyr i hagen, og det er alltid stas.

Det er vanskelig å trekke fram enkeltstående episoder der «kun» natur eller observasjon av dyr er involvert, så jeg tar tre som innebar litt høy puls: 

- i forfjor under en skogstur på Østlandet gikk vi på en tiur, som fløy opp fra bakken rett foran oss. Det er eneste gangen jeg har sett en tiur, og den plutselige flukten fra den store fuglen gjorde jo at jeg skvatt 

- jeg var ca 13 år og syklet langs en skogsbilvei med en venninne. Vi hørte buldring og så på hverandre og lurte på om det begynte å tordne. Vi hadde ikke rukket å tenke tanken før vi ble passert på veien av tre elger som kom i full fart bakfra, først en okse, så en ku og til slutt en kalv. Spennende! 
 

- men aller høyest puls fikk jeg  den gangen jeg kom kjørende på nokså isete og mørke vinterveier ved Drevsjø, sør for Femunden. Da kom plutselig en stor reinsflokk løpende og dels krysset veien - dels begynte å løpe foran bilen. Jeg trodde et øyeblikk det ble Rudolf til middag den dagen, men jeg klarte heldigvis å unngå å kjøre på flokken. Det skyldtes både at jeg «kjørte etter forholdene» på de isete veiene, men også at reinene løp forover og dermed ga meg noen meter ekstra å bremse på enn om de bare hadde løpt på tvers. Det må ha vært over 100 dyr. Jeg hadde ikke normalt puls på minst tre kvarter! 

[påskelilje]

Jeg har sett tiur kun én gang, og det var da jeg var barn. Vi var på tur i skogen med min far, og så kom det en mann med en stor bag. Oppi der hadde han en tiur, som han hadde hatt hjemme en stund fordi den var skadet! Tror han hadde hatt den på badet. Så nå skulle han slippe den løs ut i skogen 😮 Spennende! Tenker at jeg var ca 10 år da.

Kom på en annen opplevelse jeg hadde i fjor. Jeg var i stua og dattera på kjøkkenet, da to rådyr strente rett forbi kjøkkenvinduene våre! Snakk om max to meter fra vinduene! Vi løp ut på verandaen for å se dem bedre, men da løp de. Vakre dyr, men du verden så irriterende det er når de spiser opp tulipanene mine!

@morsan - opplevelsen med de reinsdyrene må ha vært fantastisk! Jeg har sett reinsdyr på fjellet, men langt i fra, og bare enkeltdyr. Min far hadde en enorm opplevelse en gang, der han klarte å snike seg inn i en reinsdyrflokk og ligge i skjul bak en stein. Det var visst helt vilt!

[Kashmir-]

Første gangen jeg kan huske jeg var ute i naturen så var det snø. Vi bodde midt i storbyen, og plutselig sto vi ute et sted hvor det var hvitt og tomt på alle kanter, bortsett fra skog i ene enden. Det er det jeg husker, at hele verden plutselig var uten ett hus, ikke noen gater, kun hvitt og veldig veldig stort og stille. Mest sannsynlig var det nok bare en parkeringsplass før skogkanten, men jeg var jo veldig liten og så det fra det perspektivet. 

Så er det noe med det å føle seg betraktet av dyr, og det er veldig spesiell opplevelse syns jeg. En gang langs en skogsvei jeg gikk, og så stoppet jeg og så meg rundt. Noen meter unna lå en gaupe på en bergknaus og så rett på meg! Ble shaky da ja, og trodde nesten ikke mine egne øyne.

Så kjørte jeg langs skog og jorder, og ut fra skogen kom en ulv. Det var også sånn at jeg lurte på om jeg så riktig, men det jeg husker best var den elegante måten den travet over veien 20 m foran meg, og da den hadde kommet litt ut på jordet på andre siden, så stoppet den, snudde hodet og liksom så på meg. Før den travet videre.

Neste spesielle opplevelse var på tur med hunden grytidlig om morgenen. Rett foran meg i et tre så jeg noe, men rakk ikke å se nøyaktig hva før jeg så det komme mot meg og fløy ganske lavt over hodet mitt! Det var en ugle, og jeg kan bare si at det vingespennet der var mye større enn jeg kunne forestilt meg.

Ellers liker jeg veldig godt å gå langs strender. Det er utrolig avslappende,  og også bare sitte på en brygge og kjenne den friske lufta. Særlig på sommerkvelder ❤ Hvis det er steiner og svaberg er det ekstra fint å gå bortover på. 

Endret 20. mars 2023 av Kashmir

[Glitter]

Min største naturopplevelse på snart to år hadde jeg i dag. For første gang siden jeg ble veldig skadet kom jeg meg opp på en topp i nærheten her. Det et ikke en kjempehøy topp, men turen er på 3 km og det er absolutt bratt oppover.

Leddet i foten min har ikke tålt at jeg gikk helt opp, men i dag gjorde jeg det. Jeh fikk både naturutsikt og utsikt over byen. 

Det beste var bare følelsen av at jeg kom meg opp på toppen. Jeg snudde ikke midtveis. 

Nå kjenner jeg min plantar facsitt blusser opp, så kan ikke gå så langt hver dag.

[påskelilje]

Kashmir skrev (28 minutter siden):

Første gangen jeg kan huske jeg var ute i naturen så var det snø. Vi bodde midt i storbyen, og plutselig sto vi ute et sted hvor det var hvitt og tomt på alle kanter, bortsett fra skog i ene enden. Det er det jeg husker, at hele verden plutselig var uten ett hus, ikke noen gater, kun hvitt og veldig veldig stort og stille. Mest sannsynlig var det nok bare en parkeringsplass før skogkanten, men jeg var jo veldig liten og så det fra det perspektivet. 

Så er det noe med det å føle seg betraktet av dyr, og det er veldig spesiell opplevelse syns jeg. En gang langs en skogsvei jeg gikk, og så stoppet jeg og så meg rundt. Noen meter unna lå en gaupe på en bergknaus og så rett på meg! Ble shaky da ja, og trodde nesten ikke mine egne øyne.

Så kjørte jeg langs skog og jorder, og ut fra skogen kom en ulv. Det var også sånn at jeg lurte på om jeg så riktig, men det jeg husker best var den elegante måten den travet over veien 20 m foran meg, og da den hadde kommet litt ut på jordet på andre siden, så stoppet den, snudde hodet og liksom så på meg. Før den travet videre.

Neste spesielle opplevelse var på tur med hunden grytidlig om morgenen. Rett foran meg i et tre så jeg noe, men rakk ikke å se nøyaktig hva før jeg så det komme mot meg og fløy ganske lavt over hodet mitt! Det var en ugle, og jeg kan bare si at det vingespennet der var mye større enn jeg kunne forestilt meg.

Ellers liker jeg veldig godt å gå langs strender. Det er utrolig avslappende,  og også bare sitte på en brygge og kjenne den friske lufta. Særlig på sommerkvelder ❤ Hvis det er steiner og svaberg er det ekstra fint å gå bortover på. 

Har du sett både gaupe og ulv?!!!

[Kashmir-]

påskelilje skrev (7 minutter siden):

Har du sett både gaupe og ulv?!!!

Ja 🙂 Nå gjenstår ørn, som jeg også har veldig lyst til å se.

Bjørn har jeg bare sett lort etter, og like greit. Jeg liker virkelig ikke bjørner og har ikke noe ønske om å se en heller.

 

[påskelilje]

Kashmir skrev (1 time siden):

Ja 🙂 Nå gjenstår ørn, som jeg også har veldig lyst til å se.

Bjørn har jeg bare sett lort etter, og like greit. Jeg liker virkelig ikke bjørner og har ikke noe ønske om å se en heller.

 

Jeg har sett ørn flere ganger; kongeørn på Vestlandet flere ganger, og havørn både her i Kristiansand og i Nord Norge. Imponerende syn!!!

[Kashmir-]

påskelilje skrev (2 minutter siden):

Jeg har sett ørn flere ganger; kongeørn på Vestlandet flere ganger, og havørn både her i Kristiansand og i Nord Norge. Imponerende syn!!!

Ja, det tror jeg på. Du er heldig. Hadde blitt veldig ydmyk om jeg så et slikt syn. 

[morsan]

påskelilje skrev (3 timer siden):

 Vakre dyr, men du verden så irriterende det er når de spiser opp tulipanene mine!

Ja, og de tar jo bare knoppen! Derfor kjører vi kun på med narsisser og krokus her - de får stå  

[Orion]

Det første minnet som kom opp i tankene er da jeg var liten og var ute på sjøen med faren min og det plutselig kom en liten flokk med niser som svømte om kapp med båten. Ellers er det jo alltid fint å gå på fjellet så man rekker se soloppgang eller solnedgang. Der jeg bor er det i alle fall nesten alltid virkelig fine solnedganger 😊