Anti medisiner

[AnonymBruker]

Jeg vil si at jeg er litt anti medisiner. Eller, heter det det? Når man er "i mot" medisiner. Altså, jeg synes medisiner er kjempeflott for de som ønsker og trenger det, men for meg selv vil jeg helst klare meg helt uten.

Mange sier jo: "Hva om du hadde en fysisk sykdom, som diabetes eller hjerteproblemer? Ville du 'nektet' å ta medisiner da?". Men det er jo ikke det samme? Tar man ikke medisiner om man har diabetes eller hjerteproblemer er man død. Tar man ikke medisiner når man har bipolar ja, man kan dø i selvmord, naturligvis. Men ikke utelukkende fordi man ikke tar medisiner. Jeg har tro på at jeg kan klare meg uten medisiner, det er vel der problemet ligger. 

Burde jeg forsøke å godta at jeg trenger medisiner og må ta det resten av livet? Eller er det greit å være litt anti og forsøke seg uten (selv om det har gått dårlig 1 gang før)?  

Anonymkode: 2130e...ca0

[Everybody]

Du er en psykiatrifornekter altså? Vel, noen kan klare å gå rundt full av vrangforestillinger, angst, depresjon, men da blir man veldig lavt fungerende, man klarer ikke kommunisere normalt med andre og gjør valg og ting man ellers ikke ville ha gjort. Men noen synes vel det er greit, så lenge man ikke skader noen er det vel greit? Men jeg har det mye bedre med medisiner enn uten og jeg vil ikke tilbake dit. Et rent helvete.

[Glitter]

Dette med medisiner er så vanskelig. Det er jo fantastisk når de virker, men så er det bivirkningene da. 

Jeg skjønner deg i hvert fall. Har sånne tanker selv, men prøver å overbevise meg om at bivirkningene er verdt det. 

[ISW]

Tar du ikke medisiner som bipolar blir livet sannsynligvis helt jævlig. Er det verdt det? 

[Everybody]

Hvis man virkelig finner en medisin som fungerer bra og gir deg noe positivt, da er det verdt det. Man føler seg forskjellig på dem, så det er verdt å teste ut mange.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (45 minutter siden):

Du er en psykiatrifornekter altså? Vel, noen kan klare å gå rundt full av vrangforestillinger, angst, depresjon, men da blir man veldig lavt fungerende, man klarer ikke kommunisere normalt med andre og gjør valg og ting man ellers ikke ville ha gjort. Men noen synes vel det er greit, så lenge man ikke skader noen er det vel greit? Men jeg har det mye bedre med medisiner enn uten og jeg vil ikke tilbake dit. Et rent helvete.

Hva mener du med psykiatrifornekter? 

Anonymkode: 2130e...ca0

[AnonymBruker]

Glitter skrev (39 minutter siden):

Dette med medisiner er så vanskelig. Det er jo fantastisk når de virker, men så er det bivirkningene da. 

Jeg skjønner deg i hvert fall. Har sånne tanker selv, men prøver å overbevise meg om at bivirkningene er verdt det. 

Ja, det er vanskelig. Man må liksom veie opp, hva er best/verst. Vanskelig.

Anonymkode: 2130e...ca0

[Everybody]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva mener du med psykiatrifornekter? 

Anonymkode: 2130e...ca0

Du nekter for at det finnes en sykdom i hjernen som må medisineres bort?

[AnonymBruker]

ISW skrev (25 minutter siden):

Tar du ikke medisiner som bipolar blir livet sannsynligvis helt jævlig. Er det verdt det? 

Sett bort fra den ene gangen jeg ble skikkelig dårlig (og ja, hadde det jævlig) så har jeg hatt det ganske så bra i perioder uten medisiner. Har en tendens til å bli høyere oppe (men ikke fullt ut hypomani), men det er jo bare positivt?

Anonymkode: 2130e...ca0

[AnonymBruker]

Everybody skrev (1 minutt siden):

Du nekter for at det finnes en sykdom i hjernen som må medisineres bort?

Nei, det gjør jeg ikke? Hvor har du det fra?

Anonymkode: 2130e...ca0

[Glitter]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, det er vanskelig. Man må liksom veie opp, hva er best/verst. Vanskelig.

Anonymkode: 2130e...ca0

Ja. Jeg skal i hvert fall ikke slutte med det første, jeg må se hvordan livet mitt utvikler seg med stabil medisinering, men i dag har bivirkningene nærmest torturert meg og hele dagen har handlet om å stå imot og stå imot. Da blir det lett å få tanker om å slutte. Uansett hvor rart det måtte virke for andre. 

[Everybody]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei, det gjør jeg ikke? Hvor har du det fra?

Anonymkode: 2130e...ca0

Ok, det bare virket sånn ut ifra det du skrev i innlegget.

[AnonymBruker]

Glitter skrev (2 minutter siden):

Ja. Jeg skal i hvert fall ikke slutte med det første, jeg må se hvordan livet mitt utvikler seg med stabil medisinering, men i dag har bivirkningene nærmest torturert meg og hele dagen har handlet om å stå imot og stå imot. Da blir det lett å få tanker om å slutte. Uansett hvor rart det måtte virke for andre. 

Jeg har ventet i 2 år på å "få lov" til å slutte. Der jeg har brukt tiden på å forsøke å akseptere at medisiner er noe jeg må ha. Så jeg kommer nok til å slutte så snart jeg får klarsignal fra fastlege/psykiater. Jeg kan jo så klart velge å slutte selv, det er jo helt og fult mitt valg. Men jeg vil gjerne være pliktoppfyllende og gjøre det etter boka, og jeg har blitt rådet til å fortsette. Men nå har jeg gått lei og fått nok. Jeg kan strekke meg til å gå på ett medikament da, men først vil jeg forsøke meg helt uten er planen. Hvilke bivirkninger har du?

Anonymkode: 2130e...ca0

[AnonymBruker]

Everybody skrev (5 minutter siden):

Ok, det bare virket sånn ut ifra det du skrev i innlegget.

Hvordan det? Noe av det første jeg skriver er jo at jeg synes medisiner er kjempeflott?

Anonymkode: 2130e...ca0

[Glitter]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har ventet i 2 år på å "få lov" til å slutte. Der jeg har brukt tiden på å forsøke å akseptere at medisiner er noe jeg må ha. Så jeg kommer nok til å slutte så snart jeg får klarsignal fra fastlege/psykiater. Jeg kan jo så klart velge å slutte selv, det er jo helt og fult mitt valg. Men jeg vil gjerne være pliktoppfyllende og gjøre det etter boka, og jeg har blitt rådet til å fortsette. Men nå har jeg gått lei og fått nok. Jeg kan strekke meg til å gå på ett medikament da, men først vil jeg forsøke meg helt uten er planen. Hvilke bivirkninger har du?

Anonymkode: 2130e...ca0

Skjønner det. 

Jeg har kun én skikkelig bivirkning, og det er et enormt matsug. Det svir i kroppen hele tiden. Det er som om jeg er totalt uttørstet konstant, men må nekte meg drikke. Det er virkelig til å bli gal av. Og det gjør selvsagt også at jeg spiser for mye. Denne fysiske følelsen er nesten smertefull innimellom. 

Ellers så kan det se ut som at jeg begynner å få virkning av medisinen. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (5 minutter siden):

Skjønner det. 

Jeg har kun én skikkelig bivirkning, og det er et enormt matsug. Det svir i kroppen hele tiden. Det er som om jeg er totalt uttørstet konstant, men må nekte meg drikke. Det er virkelig til å bli gal av. Og det gjør selvsagt også at jeg spiser for mye. Denne fysiske følelsen er nesten smertefull innimellom. 

Ellers så kan det se ut som at jeg begynner å få virkning av medisinen. 

Kjenner meg igjen. Det er skikkelig fælt det. Heldigvis fikk jeg byttet medikament så jeg slapp unna... Men det er jo dessverre ikke alltid man har det alternativet. Bra du har begynt å få virkning da! Er jo kanskje en mulighet for at matsuget vil gå over? Jeg vet ikke... 

Anonymkode: 2130e...ca0

[Glitter]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kjenner meg igjen. Det er skikkelig fælt det. Heldigvis fikk jeg byttet medikament så jeg slapp unna... Men det er jo dessverre ikke alltid man har det alternativet. Bra du har begynt å få virkning da! Er jo kanskje en mulighet for at matsuget vil gå over? Jeg vet ikke... 

Anonymkode: 2130e...ca0

Åja ok. Jeg vet ikke hva annet jeg skulle byttet til. Dette er første medisin jeg muligens virkelig har virkning på. Med mindre det er tilfeldig at jeg har blitt bedre. Jeg har stått på rett dose i 4 uker nå. Matsuget hadde vel gått over til nå hvis det ville gå over? Dette er det verste matsuget jeg har opplevd på medisiner og jeg har prøvd en del. 

Kanskje jeg blir vant til det etter hvert..

Endret 23. mars 2023 av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (5 minutter siden):

Åja ok. Jeg vet ikke hva annet jeg skulle byttet til. Dette er første medisin jeg muligens virkelig har virkning på. Med mindre det er tilfeldig at jeg har blitt bedre. Jeg har stått på rett dose i 4 uker nå. Matsuget hadde vel gått over til nå hvis det ville gå over? Dette er det verste matsuget jeg har opplevd på medisiner og jeg har prøvd en del. 

Kanskje jeg blir vant til det etter hvert..

Hm, jeg aner ikke. Jeg har bare hørt at mange bivirkninger ofte er forbigående. Hva som gjelder for medikamentet du går på må du nok høre med behandler om 🙂

Anonymkode: 2130e...ca0

[Glitter]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hm, jeg aner ikke. Jeg har bare hørt at mange bivirkninger ofte er forbigående. Hva som gjelder for medikamentet du går på må du nok høre med behandler om 🙂

Anonymkode: 2130e...ca0

Jeg har ikke noen behandler unntatt fastlegen. Eller har psykologen i to uker til, men hun kan jo ikke om det. Men men.

[AnonymBruker]

Glitter skrev (14 minutter siden):

Jeg har ikke noen behandler unntatt fastlegen. Eller har psykologen i to uker til, men hun kan jo ikke om det. Men men.

Skjønner. Men fastlege har vel alltid mulighet til å kontakte psykiater? I alle fall har min fastlege det. Da bruker han å kontakte psykiater som jeg har hatt når jeg har vert innlagt på DPS som kjenner meg 🙂

Anonymkode: 2130e...ca0