Kupton: et spørsmål om avtalespesialister.

[AnonymBruker]

Jeg har OCD,PTSD og tilbakevendende depresjon. Etter å ha vært i kontakt med team på DPSen som er spesialister på disse diagnosene har jeg senere gått til avtalespesialister for videre oppfølging. Da litt tilfeldig hvem som hadde ledig kapasitet. Det er rart å oppleve at de har en helt annen kunnskap og tilnærming. Og i noen tilfeller har de ulike behandlere gitt helt motstridende råd. Tror selv at bedringen kom av at en psykiater gav meg medisiner og at med årene kom traumene på avstand. Lurer egentlig på hvor effektivt det er å gå til en psykolog som har mindre kunnskap eller målrettet behandling av den diagnosen man har ? Greit å snakke med noen for å sotere tanker da. Vil også si at tre av de avtalespesiallistene jeg har hatt har avsluttet behandlingen fordi de gikk av med pensjon. Er de fleste avtalespesialister eldre? 
 

Anonymkode: 34648...03e

[kupton]

Jeg hadde stor e forhåpninger da myndighetene begynte å utdanne OCD-team for ca 10 år siden. Noe av det ble riktig bra, men dessverre bruker de bare halvparten av verktøykassen. Om det er ideologisk eller fordi de i hovedsak ble drevet av psykologer og nesten uten psykiatere, vet jeg ikke. Men det hele dreide seg om kognitiv adferdsterapi, og medisiner ble helt utelatt.

Ved tvangshandlinger og hos ressurssterke pasienter fungerer dette oftest utmerket hvis de kommer til superspesialister.. Men ved tvangstanker og/eller hos pasienter som ikke har samme evne og vilje til å utsette seg for ubehag, eller hos middelmådige behandlere er medisiner helt nødvendig.

Avtalespesialister søker på ledige hjemler. Det favoriserer nok de som har en lang og god CV. Dessuten er det nok en overvekt av eldre psykiatere som er lei av brannslokking, overflatisk behandling og veiledning av en stadig ny strøm av andre behandlere.

På den annen side finnes det også en liten gruppe som aldri kunne tilpasse seg samarbeid, tverrfaglighet, ny kunnskap og regler.

[AnonymBruker]

kupton skrev (3 minutter siden):

Jeg hadde stor e forhåpninger da myndighetene begynte å utdanne OCD-team for ca 10 år siden. Noe av det ble riktig bra, men dessverre bruker de bare halvparten av verktøykassen. Om det er ideologisk eller fordi de i hovedsak ble drevet av psykologer og nesten uten psykiatere, vet jeg ikke. Men det hele dreide seg om kognitiv adferdsterapi, og medisiner ble helt utelatt.

Ved tvangshandlinger og hos ressurssterke pasienter fungerer dette oftest utmerket hvis de kommer til superspesialister.. Men ved tvangstanker og/eller hos pasienter som ikke har samme evne og vilje til å utsette seg for ubehag, eller hos middelmådige behandlere er medisiner helt nødvendig.

Avtalespesialister søker på ledige hjemler. Det favoriserer nok de som har en lang og god CV. Dessuten er det nok en overvekt av eldre psykiatere som er lei av brannslokking, overflatisk behandling og veiledning av en stadig ny strøm av andre behandlere.

På den annen side finnes det også en liten gruppe som aldri kunne tilpasse seg samarbeid, tverrfaglighet, ny kunnskap og regler.

Takk for tilbakemelding, det gir mening.  Jeg ser også hva du mener med å bruke halve verktøykassen. 

Anonymkode: 34648...03e