Gå til innhold

Kan man fungere godt i et samboerforhold?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

  • 4 uker senere...

Jeg kan svare som en tidligere partner med en som fikk diagnosen ASD i voksen alder - det fungerer fint. Det mest avgjørende var at vi på mange måter var like. Det tror jeg at er en fordel for de fleste forhold, men på langt nær et krav.

Men det var en hel del som falt på plass i etterkant, for oss begge hvorfor ting i forholdet var som det var, da min tidligere partner fikk stilt ASD et par år senere. Noen livssituasjoner gjør att den diagnosen settes senere fordi den er mer krevende å oppdage av hjelpeapparatet.

Annonse

AnonymBruker
Eva Sofie skrev (51 minutter siden):

Jeg kan svare som en tidligere partner med en som fikk diagnosen ASD i voksen alder - det fungerer fint. Det mest avgjørende var at vi på mange måter var like. Det tror jeg at er en fordel for de fleste forhold, men på langt nær et krav.

Men det var en hel del som falt på plass i etterkant, for oss begge hvorfor ting i forholdet var som det var, da min tidligere partner fikk stilt ASD et par år senere. Noen livssituasjoner gjør att den diagnosen settes senere fordi den er mer krevende å oppdage av hjelpeapparatet.

Har du lyst til å dele litt hvordan du merket diagnosen i forholdet deres? Jeg lurer litt på om samboeren min kan ha det.

Anonymkode: 08b63...c58

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du lyst til å dele litt hvordan du merket diagnosen i forholdet deres? Jeg lurer litt på om samboeren min kan ha det.

Anonymkode: 08b63...c58

Det ønsker jeg ikke å gjøre på forumet, men du kan sende meg en p.m. om du vil.

Men helt generelt, kan jeg si at jeg tenkte lite over at ASD kunne være en mulighet. Overraskelsen ble derfor stor for min del, men jeg så at puslespillbrikkene begynte å legge seg på plass, sett i bakspeilet, om jeg kan bruke det uttrykket.

Om du har en samboer som har ASD, tenker jeg at det beste vi kan gjøre innen å takle ulike tilstander, er å skaffe oss mer informasjon.

AnonymBruker

Jeg har en kompis som fikk diagnosen som godt voksen. Han ble testet etter at begge barna fikk diagnosen.

Han har både bra jobb og familie, men har alltid vært litt "off" sosialt. Lytter ikke. Skråsikker. Kunne si sårende ting. (Jeg sier "kunne", fordi han har lært)

Jeg tror han har klart seg ved å være lynintelligent og kompensert. Jeg liker ham godt som kamerat pga interessante nerdesamtaler.

Han gjorde det slutt. Det var kanskje for krevende for ham i lengden å bo tett med noen.

 

Anonymkode: 1fce8...20a

Venninnen min er ihvertfall gift med en som har diagnosen. Veldig typiske trekk som å ikke helt få med seg det en sier, og så kan vi snakke om et tema før vi går over til noe annet, og da kan han fortsette der vi slapp på første tema, en halvtime etter 🙂 han er regelrytter de lux, og siden jeg er mer helt motsatt, så ler han veldig mye av min mer nonchalante holdning der. Humor som bare det, men ganske sær humor. Han og jeg er bestevenner fordi vi har felles interesser som musikk og fotball, og han har skikkelig peiling og har lært meg utrolig mye. Venninna mi har nok slitt litt med å få til samarbeid noen ganger, for han er ikke helt flink på å inngå kompromisser, for han ser ikke alltid andre løsninger enn sine egne. De har det stort sett veldig bra, så det handler nok mer om personligheter og ikke bare diagnoser. 

AnonymBruker
Eva Sofie skrev (4 timer siden):

Det ønsker jeg ikke å gjøre på forumet, men du kan sende meg en p.m. om du vil.

Men helt generelt, kan jeg si at jeg tenkte lite over at ASD kunne være en mulighet. Overraskelsen ble derfor stor for min del, men jeg så at puslespillbrikkene begynte å legge seg på plass, sett i bakspeilet, om jeg kan bruke det uttrykket.

Om du har en samboer som har ASD, tenker jeg at det beste vi kan gjøre innen å takle ulike tilstander, er å skaffe oss mer informasjon.

Det forstår jeg. Takk for svar :) 

Anonymkode: 08b63...c58

Kashmir skrev (11 timer siden):

De har det stort sett veldig bra, så det handler nok mer om personligheter og ikke bare diagnoser. 

Mye av det du nevner i dette innlegget, kan jeg nikke gjenkjennende til.

Jeg selv er en person som trenger mye tid for meg selv og tappes av energi i samvær med andre mennesker. Jeg tror det er en fordel om et par er like der. Om ikke må en finne en måte å leve med det på som ikke går på akkord med den enes følelser og opplevelser i det lange løp.

Og, som min nåværende samboer så fint uttrykker det, "når en vet at det er en årsak som ligger bak en handling eller væremåte, er det enklere å forstå den". Men det forutsetter vilje til kommunikasjon med ord i fredstid.

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...