Trang til å skade seg alvorlig

[AnonymBruker]

Jeg har aldri gjort det men har hatt tanker om det lenge. Er det sannsynlig at man etterhvert vil gi etter til de tankene og faktisk gjennomføre det? Egentlig er jeg ganske så redd for akkuratt det. 

Anonymkode: 3924a...2e2

[Kashmir-]

Er det tanker eller trang? Tanker kan jo være tvangstanker som mest sannsynlig ikke vil føre til handling, men har du trang så er det nok mye mer alvorlig, og jeg håper jo at du kontakter hjelp hvis det blir mer påtrengende! Har du psykolog som vet om dette? 

[cathlin]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg har aldri gjort det men har hatt tanker om det lenge. Er det sannsynlig at man etterhvert vil gi etter til de tankene og faktisk gjennomføre det? Egentlig er jeg ganske så redd for akkuratt det. 

Anonymkode: 3924a...2e2

Nei, det er naturstridig å skade seg selv. (Dessverre er det likevel noen som gjør det.) Dypest sett vil alt liv ønske å overleve og derfor klarer vi oss så bra tross motgang. Spør ditt innerste indre og jeg tror du finner svaret. 

[Glitter]

Hvis du aldri har gjort det så er det vel mest sannsynlig at du klarer å la det være. Men min egen erfaring er jo at slik trang kan ende opp med at jeg havner på operasjonsbordet så jeg må ta sånn trang ganske alvorlig for å ikke havne der enda en gang. 

Får du hjelp noen steder? For meg så hjelper det å ha noen å snakke med. Det kan roe det litt ned. 

[AnonymBruker]

cathlin skrev (3 timer siden):

Nei, det er naturstridig å skade seg selv. (Dessverre er det likevel noen som gjør det.) Dypest sett vil alt liv ønske å overleve og derfor klarer vi oss så bra tross motgang. Spør ditt innerste indre og jeg tror du finner svaret. 

Ja, det kan hende... vet ikke hvordan da men?

Kashmir skrev (15 timer siden):

Er det tanker eller trang? Tanker kan jo være tvangstanker som mest sannsynlig ikke vil føre til handling, men har du trang så er det nok mye mer alvorlig, og jeg håper jo at du kontakter hjelp hvis det blir mer påtrengende! Har du psykolog som vet om dette? 

Jeg vet egentlig ikke om det er tanker eller trang, men det har blitt verre i det siste.

Glitter skrev (2 timer siden):

Hvis du aldri har gjort det så er det vel mest sannsynlig at du klarer å la det være. Men min egen erfaring er jo at slik trang kan ende opp med at jeg havner på operasjonsbordet så jeg må ta sånn trang ganske alvorlig for å ikke havne der enda en gang. 

Får du hjelp noen steder? For meg så hjelper det å ha noen å snakke med. Det kan roe det litt ned. 

Jeg har selvskadet før og selvskader nå også, men bare med metoder som ikke synes. Jeg går i behandling, men har ikke nevnt akkurat dette for behandler. Nå når du sier det så skal jeg forsøke ta det opp neste gang jeg er der, men dessverre er det over 2 uker til. Hva gjør man i mellomtiden for å holde ut? Og det som er er at jeg føler det har blitt verre i det siste... Vet ikke helt hva jeg skal gjøre eller tro.

Anonymkode: 3924a...2e2

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, det kan hende... vet ikke hvordan da men?

Jeg vet egentlig ikke om det er tanker eller trang, men det har blitt verre i det siste.

Jeg har selvskadet før og selvskader nå også, men bare med metoder som ikke synes. Jeg går i behandling, men har ikke nevnt akkurat dette for behandler. Nå når du sier det så skal jeg forsøke ta det opp neste gang jeg er der, men dessverre er det over 2 uker til. Hva gjør man i mellomtiden for å holde ut? Og det som er er at jeg føler det har blitt verre i det siste... Vet ikke helt hva jeg skal gjøre eller tro.

Anonymkode: 3924a...2e2

Har du noen plan for når det er krise? Noen steder du kan ringe? Hvis du tror du blir å skade deg selv alvorlig hvordan er det i forhold til å få en kort innleggelse? Det pleier å hjelpe meg. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (4 minutter siden):

Har du noen plan for når det er krise? Noen steder du kan ringe? Hvis du tror du blir å skade deg selv alvorlig hvordan er det i forhold til å få en kort innleggelse? Det pleier å hjelpe meg. 

Jeg har en kriseplan ja. Men det er ikke alltid jeg føler den er nok og at den hjelper tilstrekkelig. Jeg kan ringe enten fastlege, psykiater eller legevakt. Men det er ufattelig vanskelig for meg å be om hjelp. Jeg vet ikke hvordan akuttposten stiller seg til en kort innleggelse pga redsel for alvorlig skade og om det er mulig å få til? Jeg er jo ikke akutt suicidal, jeg er bare redd for å miste kontrollen og skade meg. Så jeg vet ikke om de ser på det som alvorlig nok? Spesielt siden jeg ikke har hatt noen episoder tidligere der jeg har skadet meg alvorlig. Men ja, hadde jeg fått komme inn hadde det nok hjulpet.  

Anonymkode: 3924a...2e2

[Glitter]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg har en kriseplan ja. Men det er ikke alltid jeg føler den er nok og at den hjelper tilstrekkelig. Jeg kan ringe enten fastlege, psykiater eller legevakt. Men det er ufattelig vanskelig for meg å be om hjelp. Jeg vet ikke hvordan akuttposten stiller seg til en kort innleggelse pga redsel for alvorlig skade og om det er mulig å få til? Jeg er jo ikke akutt suicidal, jeg er bare redd for å miste kontrollen og skade meg. Så jeg vet ikke om de ser på det som alvorlig nok? Spesielt siden jeg ikke har hatt noen episoder tidligere der jeg har skadet meg alvorlig. Men ja, hadde jeg fått komme inn hadde det nok hjulpet.  

Anonymkode: 3924a...2e2

Hm nei det vet jeg ikke. Jeg får komme inn på det grunnlaget, men det er mulig pga en "skreddersydd" avtale jeg har. Vet ikke helt. 

Skjønner det er vanskelig for deg å be om hjelp. Det er kanskje noe du kan øve på?

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 time siden):

Hm nei det vet jeg ikke. Jeg får komme inn på det grunnlaget, men det er mulig pga en "skreddersydd" avtale jeg har. Vet ikke helt. 

Skjønner det er vanskelig for deg å be om hjelp. Det er kanskje noe du kan øve på?

Ja, jeg burde definitivt øve på å be om hjelp. Jeg klarer det til en viss grad med teamet jeg følges opp av som jeg har kjent i 3 år og som kjenner meg godt. Men det er sjeldent jeg gjør det og bare hvis jeg er skikkelig dårlig og redd for å gjennomføre selvmord. Jeg burde nok forsøke å klare å be om hjelp før det har eskalert så langt. Men jeg er så redd for å bli avvist eller ikke tatt alvorlig? Hva gjør man da liksom? Med å ikke bli tatt alvorlig tenker jeg da spesielt på legevakt som ikke kjenner en. 

Anonymkode: 3924a...2e2

[Glitter]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, jeg burde definitivt øve på å be om hjelp. Jeg klarer det til en viss grad med teamet jeg følges opp av som jeg har kjent i 3 år og som kjenner meg godt. Men det er sjeldent jeg gjør det og bare hvis jeg er skikkelig dårlig og redd for å gjennomføre selvmord. Jeg burde nok forsøke å klare å be om hjelp før det har eskalert så langt. Men jeg er så redd for å bli avvist eller ikke tatt alvorlig? Hva gjør man da liksom? Med å ikke bli tatt alvorlig tenker jeg da spesielt på legevakt som ikke kjenner en. 

Anonymkode: 3924a...2e2

Ja skjønner det. Jeg har aldri blitt avvist på legevakten. Jeg tror de som regel hører på de som kommer. Tror du ikke? Man hører jo om de som bare sendes hjem, men skjer det egentlig så ofte?

[AnonymBruker]

Glitter skrev (12 minutter siden):

Ja skjønner det. Jeg har aldri blitt avvist på legevakten. Jeg tror de som regel hører på de som kommer. Tror du ikke? Man hører jo om de som bare sendes hjem, men skjer det egentlig så ofte?

Jeg håper det. Men jeg har likevel en redsel for det, selv om den kanskje ikke er så rasjonell? Mitt største problem er at jeg sliter med å uttrykke meg selv. Og de gangene jeg har vert på legevakt har teamet vert med og "snakket for meg". Er redd for hvordan jeg blir møtt uten dem. 

Anonymkode: 3924a...2e2

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg håper det. Men jeg har likevel en redsel for det, selv om den kanskje ikke er så rasjonell? Mitt største problem er at jeg sliter med å uttrykke meg selv. Og de gangene jeg har vert på legevakt har teamet vert med og "snakket for meg". Er redd for hvordan jeg blir møtt uten dem. 

Anonymkode: 3924a...2e2

Skjønner det, men å lære å snakke for deg selv i en slik situasjon er nok viktig. Men hvis du ikke greier det, kan du ikke spørre teamet ditt om å følge deg dersom du ønsker en innleggelse? 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (Akkurat nå):

Skjønner det, men å lære å snakke for deg selv i en slik situasjon er nok viktig. Men hvis du ikke greier det, kan du ikke spørre teamet ditt om å følge deg dersom du ønsker en innleggelse? 

Ja, det er som du sier viktig. Jeg har ikke kontakt med teamet lenger ettersom jeg har blitt overført til psykiatrisk sykepleier. Og hun er skikkelig streng på det, jeg får ikke kontakte henne mellom timene uansett hva det gjelder og hun kan ikke bli med meg til legevakten eller fastlege heller. 

Anonymkode: 3924a...2e2

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, det er som du sier viktig. Jeg har ikke kontakt med teamet lenger ettersom jeg har blitt overført til psykiatrisk sykepleier. Og hun er skikkelig streng på det, jeg får ikke kontakte henne mellom timene uansett hva det gjelder og hun kan ikke bli med meg til legevakten eller fastlege heller. 

Anonymkode: 3924a...2e2

Åja såpass. Hvorfor er hun det? For at du skal bli mer selvstendig eller? Mine kontakter sier jeg kan kontakte de, men jeg gjør det aldri likevel. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Åja såpass. Hvorfor er hun det? For at du skal bli mer selvstendig eller? Mine kontakter sier jeg kan kontakte de, men jeg gjør det aldri likevel. 

Det kan godt også være fordi hun mener jeg skal bli mer selvstendig men så vidt jeg skjønte handlet det vel i hovedsak en del om at hun ikke hadde noen akutt funksjon (som hun sa) og det kunne være hun ikke så på mobilen på flere timer eller feks ikke var på jobb. Det gir jo for så vidt mening, men egentlig synes jeg det er litt rart, for min behandler på poliklinikken (psykiater) sier alltid at jeg bare må ringe dersom det er noe og at det ikke er noe problem å fikse ekstra time. Regner med at hun ikke kan bli med på legevakten da men en ekstra time eller bare en telefonsamtale kan jo gjøre stor forskjell og hjelpe mye det. 

Anonymkode: 3924a...2e2

[Glitter]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det kan godt også være fordi hun mener jeg skal bli mer selvstendig men så vidt jeg skjønte handlet det vel i hovedsak en del om at hun ikke hadde noen akutt funksjon (som hun sa) og det kunne være hun ikke så på mobilen på flere timer eller feks ikke var på jobb. Det gir jo for så vidt mening, men egentlig synes jeg det er litt rart, for min behandler på poliklinikken (psykiater) sier alltid at jeg bare må ringe dersom det er noe og at det ikke er noe problem å fikse ekstra time. Regner med at hun ikke kan bli med på legevakten da men en ekstra time eller bare en telefonsamtale kan jo gjøre stor forskjell og hjelpe mye det. 

Anonymkode: 3924a...2e2

Ja absolutt. Og selv om hun ikke har en akutt funksjon så kommer hun jo sannsynligvis på jobb dagen etter. Kanskje hun er fryktelig travel. Men sånn som de jobber i min kommune så har de anledning til en telefonsamtale. Kanskje ikke umiddelbart, men i løpet av arbeidsdagen. 

Du skulle i hvert fall ha tatt mulighet til å ringe vakttelefonen deres. Det har jeg, men må innrømme at DET klarer jeg ikke. For da kan hvem som helst av de 60 stk i foretaket svare.

 

Endret 9. mai 2023 av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 time siden):

Ja absolutt. Og selv om hun ikke har en akutt funksjon så kommer hun jo sannsynligvis på jobb dagen etter. Kanskje hun er fryktelig travel. Men sånn som de jobber i min kommune så har de anledning til en telefonsamtale. Kanskje ikke umiddelbart, men i løpet av arbeidsdagen. 

Du skulle i hvert fall ha tatt mulighet til å ringe vakttelefonen deres. Det har jeg, men må innrømme at DET klarer jeg ikke. For da kan hvem som helst av de 60 stk i foretaket svare.

 

Ja, det er sant. Men det er sikkert noe med at de ikke ønsker det ansvaret kanskje? I ett tenkt scenario at en pasient sender en melding og ikke får svar også ender en opp med å ta livet sitt? 

Ja, det hadde vert fint å hatt muligheten i det minste. Da vet man at man kan hvis man vil i det minste.

Anonymkode: 3924a...2e2

[Glitter]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, det er sant. Men det er sikkert noe med at de ikke ønsker det ansvaret kanskje? I ett tenkt scenario at en pasient sender en melding og ikke får svar også ender en opp med å ta livet sitt? 

Ja, det hadde vert fint å hatt muligheten i det minste. Da vet man at man kan hvis man vil i det minste.

Anonymkode: 3924a...2e2

Tror ikke de tenker sånn? De er jo profesjonelle mener jeg. 

Men kanskje de gjør det? 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (31 minutter siden):

Tror ikke de tenker sånn? De er jo profesjonelle mener jeg. 

Men kanskje de gjør det? 

Jeg vet ikke? Det kan godt hende de ikke tenker slik, det var bare en tanke jeg fikk... Personlig hadde jeg aldri klart å hatt det ansvaret. 

Anonymkode: 3924a...2e2

[Glitter]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg vet ikke? Det kan godt hende de ikke tenker slik, det var bare en tanke jeg fikk... Personlig hadde jeg aldri klart å hatt det ansvaret. 

Anonymkode: 3924a...2e2

Jeg bare tenker at det vet de som jobber med slikt.