Det å flykte unna ved å være destruktiv når man er i psykisk smerte

[AnonymBruker]

Hei, jeg skrev om dette i en annen tråd, men tenkte opprette en ny tråd med akkurat denne problemstillingen ettersom jeg tenker det ville bli mest ryddig ettersom den opprinnelige tråden handlet om noe litt annet og at jeg gjerne ønsker tilbakemeldinger på hva jeg kan gjøre for å klare å stå i smerten og ikke flykte unna.

Jeg er ubevisst redd for psykisk smerte og at når jeg har det psykisk vondt så blir jeg (ubevisst) redd og gjør alt for å komme meg unna at jeg til og med er villig til å ta selvmord. Men at psykisk smerte kanskje egentlig ikke er så skremmende om man setter det i perspektiv fordi det er hvordan man reagerer på den smerten man føler som kan bli farlig. Og man kan klare å holde ut uten å selvskade, forsøke selvmord eller andre metoder å flykte på. Det bare føles ikke slik ut når det er på det verste.

Så ja, hva kan gjøre med denne type smerte? Hva kan man gjøre for å klare å stå i denne smerten og ikke flykte unna? Jeg tenker at det at jeg nå er bevisst på det at jeg er redd for ubevisst smerte er en stor fordel, men jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg skal bruke denne informasjonen. 

Anonymkode: 5cffe...be2

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Så ja, hva kan gjøre med denne type smerte? Hva kan man gjøre for å klare å stå i denne smerten og ikke flykte unna? Jeg tenker at det at jeg nå er bevisst på det at jeg er redd for ubevisst smerte er en stor fordel, men jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg skal bruke denne informasjonen. 

Anonymkode: 5cffe...be2

En metode som går ut på å utsette det å agere på følelsen (i form av selvdestruktiv eller impulsive handlinger). Som med alt annet som vi skal lære inn av nye ting, bør vi øve i fredstid på å få automatisert tankene: "Det går over - jeg holder ut litt til... og litt til... Dette er faktisk ikke verdt å skade seg for, forsøke å ta livet sitt for e.l."

Dette går også inn i det @frosken sa i din andre tråd, om at følelser ikke er farlige - nettopp derfor kan vi tillate oss å la de gå forbi. Vi må ikke reagere på det selv om amygdala (fryktsenteret i hjernen) mener at vi bør. Vi øver på å kobler inn tenkehjernen vår.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (15 timer siden):

En metode som går ut på å utsette det å agere på følelsen (i form av selvdestruktiv eller impulsive handlinger). Som med alt annet som vi skal lære inn av nye ting, bør vi øve i fredstid på å få automatisert tankene: "Det går over - jeg holder ut litt til... og litt til... Dette er faktisk ikke verdt å skade seg for, forsøke å ta livet sitt for e.l."

Dette går også inn i det @frosken sa i din andre tråd, om at følelser ikke er farlige - nettopp derfor kan vi tillate oss å la de gå forbi. Vi må ikke reagere på det selv om amygdala (fryktsenteret i hjernen) mener at vi bør. Vi øver på å kobler inn tenkehjernen vår.

Det er sant. Jeg har reddet meg selv fra selvmord flere ganger ved å tenke at jeg bare må holde ut litt til - om så bare for ett minutt. Og så ett minutt til og ett til og ett til. 

Interessant det med amygdala og tenkehjernen. Jeg tenker jeg burde sette meg mer inn i akkurat det. Det virker fornuftig og hjelpsomt å kunne noe om i alle fall. 

Anonymkode: 5cffe...be2