Å forstå om det er meg eller andre

[UtakknemligDiva]

Jeg har blitt kvitt mye av disse as trekkene. Men det gjenstår likevel enkelte. Som for eksempel å vite om det er meg eller andre som er årsaken til deres humør. Et eksempel kan være på jobb. Jeg går godt over ens med alle bortsett fra en som ting har vært ustabilt med. Vedkommende virket i en lang periode å ikke like meg i det hele tatt. Hilste ikke, smilte ikke, sa ikke hade når vi var ferdige og lette etter ting å kritisere meg for. Nå i det siste har stemningen vært nøytral som i at vi hilser og hade og kan spørre om praktiske ting. Noen få ganger kan hen komme til meg og snakke og le, og DA blir jeg forvirret. «Hva har skjedd nå?» liksom. Er det noe med meg jeg ikke er klar over som har denne virkningen på hen eller er det hen som er ustabil? 
Kan si at en annen jeg snakker en del med på jobb også sa til meg at hn merker denne ustabiliteten. 
 

Men likevel er jeg rask til å tenke at det er meg det er noe med når enkelte oppfører seg annerledes mot meg enn mot andre. 
 

Så, hvordan lære seg å skjønne om det er meg det er noe med eller om det er andre? 
En annen ting som kan være plagsomt er når jeg går bekjente i møte tilfeldig. Jeg vet ikke om jeg bør late som jeg ikke ser dem eller være imøtekommende, fordi jeg ikke vet om de har tenkt å stoppe og snakke eller ikke. Kleint for den som stopper og jeg går videre og vil snakke med meg, og kleint for meg om jeg stopper men så går den andre videre. 
 

Jeg har opplevd å møte på bekjente feks på Oslo S, og har da ikke hatt noen problemer med å stoppe og snakke med de. 😳

[Everybody]

Man kan ikke bli likt av alle. Bare vær deg selv og drit i om noen ikke liker deg.

[psykedeliker]

UtakknemligDiva skrev (På 30.5.2023 den 2.18):

Så, hvordan lære seg å skjønne om det er meg det er noe med eller om det er andre? 

På samme måten som all annen læring. Man må ha tilgang til arenaer og situasjoner der man kan eksponeres for ulike mennesker med ulike personligheter og normsett.  Og selvfølgelig anvende kritisk tenkning.

I mange tilfeller er det ikke noe å forstå, og har man forstått at det ikke er noe å forstå har man kommet lengre enn de fleste.

Jeg tror bl.a. en del behandlere glemmer å ta innover seg hvilke reélle muligheter pasienter som kommer til utredning har hatt (eller manglet) i oppveksten for å kunne gjøre "sosiale" erfaringer. Det er en grunn til at AS er en omstridt diagnose.