Klarer ikke se noen grunn til å leve

[AnonymBruker]

Trodde aldri jeg skulle skrive disse ordene, men ser ikke mye grunn til å leve lengre. 
Er ikke i en akutt suicidal fase, men tenker mer og mer på det, vet også hvordan jeg ville ha gjort det.
Har ingen jobb, ingen mening, all familie er død og de vennene jeg har er opptatt med barn, så jeg ville nok kun vært ett kortvarig savn.
Er også bare problemer ellers som jeg ikke klarer å se noen løsning på, alt blir verre. Vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette, men følte ett behov for å få det ut. Vet ikke hva jeg skal gjøre?, er det noen steder å få hjelp?

Anonymkode: 7ae64...8dc

[Glitter]

Hei. 

Så leit at du har det som du har det. Du kan få hjelp ved å dra til fastlegen for å henvises til DPS. 

Hvis du blir akutt suicidal så er det å dra på legevakten. 

[GammelLurker]

Glitter skrev (5 timer siden):

Hei. 

Så leit at du har det som du har det. Du kan få hjelp ved å dra til fastlegen for å henvises til DPS. 

Hvis du blir akutt suicidal så er det å dra på legevakten. 

Dette. TS: som en som har begått selvmord, og nå lever i en ikke-ekte verden, er det ikke løsningen. Det er aldri løsningen.

Prøv heller å finne grunner, selv om de ifølge deg ikke finnes. Og jo, det finnes alltid grunner. Det er bare det at problemene dine gjør det vanskelig å se nå. Det er alltid lys i enden av tunnelen.

Og som Kupton pleier å si: fyll termosen med kaffe og gå en god tur. Helst med noen, men alene fungerer også. Da får du ryddet litt i tankene. 

Lykke til 

[Everybody]

Hvis du vil ha endring i livet er det en selv som må gjøre noe med det. Du kan få hjelp av helsevesen til forskjellige sykdommer som kanskje hindrer deg i å leve det livet du ønsker. De kan gi medisiner og ha samtaler med deg. Hvis man har en psykisk eller fysisk sykdom som hindrer en i å leve et bra liv må man bare gjøre det beste ut av det. Venner kan man også skaffe ved felles interesser eller å bidra som frivillig et sted. Det høres ut som du kanskje er uføretrygdet på grunn av noe siden du ikke er i arbeid?

[Diis]

Kjenner meg helt igjen. Jeg ser heller ingen grunn til å leve. Har ingen venner eller noe og er ufør.

[ken ito]

Diis skrev (1 time siden):

Kjenner meg helt igjen. Jeg ser heller ingen grunn til å leve. Har ingen venner eller noe og er ufør.

Bli med å game! Spill i alle farger og smaker, og miljøene er deretter, utrolig mange.

[Eva Sofie]

Ja, det er tungt å være der du er nå - been there. Men om det skulle bli for tungt, håper jeg du tillater deg selv å motta hjelp slik at du klarer å overleve de tunge stundene. Det er verdt det på lengre sikt - selv om det ikke oppleves slik nå. Har du kanskje en terapeut, psykiatrisk sykepleier e.l. som du kan snakke med om dette? Det hjelper å dele tankene med noen, slik du har gjort nå, men helst med noen IRL.

Jeg har i noen omganger vært innlagt ved en psykiatrisk avdeling hvor jeg fikk god kontakt med en psykiatrisk sykepleier. Jeg var depressiv og suicidal og spurte henne hvordan hun holdt ut å jobbe på en slik avdeling med "slike pasienter". Og svaret? Det har jeg ofte tenkt på i ettertid - hun synes det var motiverende og flott å se at pasienter kom inn på avdelingen og ble utskrevet med et bedre tilstand og funksjonsnivå enn de kom inn.

Jeg ble holdt tilbake med tett oppfølgning i flere mnd. og jeg var lenge bestemt på at livet var for vanskelig å leve - det er nå 9 år siden. Jeg er i dag takknemlig for at de holdt meg under tett oppsyn. Men der og da var jeg ikke begeistret for det...

Masse lykke til... 🌟

[Stormwind]

Men du har vel slektninger utenom din nærmeste familie også? Er det noen der du kunne ha tatt opp kontakten med?

Det ble nevnt noe om å gå tur i et tidligere svar i denne tråden. Hun som kaller seg "Psykolog med sovepose" på Instagram, Johanne Refseth, har noen interessante refleksjoner synes jeg på det å være i naturen og bearbeide følelser. 

Endret 3. juni 2023 av Stormwind