Misbruker jeg forumet?

[Gjest Vendi]

Hsr tenkt i dag om jeg kanskje misbruker forumet. Det er jo liksom så mye fra meg, og kanskje jeg uansett ikke blir bra selv om jeg skriver inn hit. Så da tenker jeg at det beste for meg (og andre) er at jeg logger av. Kanskje jeg til og med blir sykere av å "henge" her, og kanskje jeg gjør andre sykere av at jeg er her og skriver om mine ting. Jeg har prøvd å begrense aktiviteten (som innebærer både å lese og skrive) til maks to ganger pr dag, men det er ikke lett. 

[GammelLurker]

Livet er allerede stressende nok, så hvorfor skape mer unødvendig stress ved å begrense tiden du bruker her? Dette forumet er tross alt mye mer positivt enn å kjede og slite i egen sykdom 

[Kashmir]

Jeg er kanskje ikke den rette til å svare, for jeg er usikker på om jeg er her nok, men jeg er jo innom daglig og ofte flere ganger. Jeg syns ikke at du misbruker forumet, om noen gjør det?  Jeg har aldri reagert negativt på noe du har skrevet i det hele tatt, heller tvert i mot. 

Når det er sagt så tror jeg at hvis det føles belastende å være her, så er en pause eller i hvertfall mindre tid her bra. Det kan bli litt mye sånn generelt her for noen og hver tror jeg. 

[stjernestøv]

Vendi skrev (9 minutter siden):

Hsr tenkt i dag om jeg kanskje misbruker forumet. Det er jo liksom så mye fra meg, og kanskje jeg uansett ikke blir bra selv om jeg skriver inn hit. Så da tenker jeg at det beste for meg (og andre) er at jeg logger av. Kanskje jeg til og med blir sykere av å "henge" her, og kanskje jeg gjør andre sykere av at jeg er her og skriver om mine ting. Jeg har prøvd å begrense aktiviteten (som innebærer både å lese og skrive) til maks to ganger pr dag, men det er ikke lett. 

Nei du misbruker ikke forumet, syns ikke du skriver så mye at det er noe å tenke på. 

[GammelLurker]

Kashmir skrev (1 minutt siden):

Jeg er kanskje ikke den rette til å svare, for jeg er usikker på om jeg er her nok, men jeg er jo innom daglig og ofte flere ganger. Jeg syns ikke at du misbruker forumet, om noen gjør det?  Jeg har aldri reagert negativt på noe du har skrevet i det hele tatt, heller tvert i mot. 

Når det er sagt så tror jeg at hvis det føles belastende å være her, så er en pause eller i hvertfall mindre tid her bra. Det kan bli litt mye sånn generelt her for noen og hver tror jeg. 

Kashmir er du indisk brooo

[Glitter]

Synes overhodet ikke at du misbruker forumet på noe vis.

[Kashmir]

GammelLurker skrev (15 minutter siden):

Kashmir er du indisk brooo

Det er et vakkert område 🙂

[Osten]

Vendi skrev (25 minutter siden):

Hsr tenkt i dag om jeg kanskje misbruker forumet. Det er jo liksom så mye fra meg, og kanskje jeg uansett ikke blir bra selv om jeg skriver inn hit. Så da tenker jeg at det beste for meg (og andre) er at jeg logger av. Kanskje jeg til og med blir sykere av å "henge" her, og kanskje jeg gjør andre sykere av at jeg er her og skriver om mine ting. Jeg har prøvd å begrense aktiviteten (som innebærer både å lese og skrive) til maks to ganger pr dag, men det er ikke lett. 

Kjære deg, du misbruker da ikke forumet. Bare å skrive i vei om hva du vil, når du vil. ❤️

[Gjest Vendi]

Takk for tilbakemeldinger alle sammen! Godt at jeg kanskje ikke misbruker forumet da

Men noen ganger tenker jeg på meg selv som en sjøstjerne med fem armer som hver strekker seg ut etter andre for hjelp. Målet mitt er egentlig å klare meg uten hjelp, og jeg er i ferd med å trekke disse armene til meg. Den ene armen er DPS, den andre er fastlegen, den tredje er en spesiell venn, den fjerde er forumet. Den femte armen får bli igjen og brukes til å klare meg selv, som jeg jo gjerne ønsker. 

Til nå har jeg klart å trekke til meg "DPS-armen", og i realiteten også "fastlege-armen". De andre gjenstår. 

Endret 31. mai 2023 av Vendi

[AnonymBruker]

Vendi skrev (2 minutter siden):

Takk for tilbakemeldinger alle sammen! Godt at jeg kanskje ikke misbruker forumet da

Men noen ganger tenker jeg på meg selv som en sjøstjerne med fem armer som hver strekker seg ut etter andre for hjelp. Målet mitt er egentlig å klare meg uten hjelp, og jeg er i ferd med å trekke disse armene til meg. Den ene armen er DPS, den andre er fastlegen, den tredje er en spesiell venn, den fjerde er forumet. Den femte armen får bli igjen og brukes til å klare meg selv, som jeg jo gjerne ønsker. 

Til nå har jeg klart å trekke til meg "DPS-armen", og i realiteten også "fastlege-armen". De andre gjenstår. 

Hvorfor skal du klare deg uten hjelp? Ser ikke hensikten med det?

Anonymkode: ffa0a...39f

[Gjest Vendi]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor skal du klare deg uten hjelp? Ser ikke hensikten med det?

Anonymkode: ffa0a...39f

Fordi jeg tenker at jeg blir mer uselvstendig og hjelpeløs når jeg får hjelp. Jeg må jo klare å mestre livet jeg også, slik alle andre gjør. Jeg har dessverre en litt avhengig personlighet og har litt vansker med selvtillit og usikkerhet på meg selv. 

[Gjest Vendi]

Men blir jo litt engstelig av hva jeg selv skriver, for jeg vet jo ikke om jeg vil klare meg helt på egenhånd. Hvorfor skal det være så vanskelig? 

[Gjest Vendi]

Alt jeg vil er jo egentlig bare å være normal og frisk og uavhengig. 

Endret 31. mai 2023 av Vendi

[GammelLurker]

Vendi skrev (2 minutter siden):

Men blir jo litt engstelig av hva jeg selv skriver, for jeg vet jo ikke om jeg vil klare meg helt på egenhånd. Hvorfor skal det være så vanskelig? 

Fordi livet er en test. Hva er poenget med en test som er lett? 

[Glitter]

Vendi skrev (3 minutter siden):

Men blir jo litt engstelig av hva jeg selv skriver, for jeg vet jo ikke om jeg vil klare meg helt på egenhånd. Hvorfor skal det være så vanskelig? 

Vi mennesker er jo ulike og har ulikt hjelpebehov. Du har ditt, jeg har mitt, også er det helt friske folk, men de har også sitt. 

Jeg er ikke sikker på om det å klare seg helt uten hjelp nødvendigvis er et hensiktsmessig mål? 

[emilie321]

Vendi skrev (8 minutter siden):

Men blir jo litt engstelig av hva jeg selv skriver, for jeg vet jo ikke om jeg vil klare meg helt på egenhånd. Hvorfor skal det være så vanskelig? 

Det må vel være bedre å få hjelp og ha det bra enn å slite mye alene?  Selvfølgelig er det beste å greie seg selv, men ikke alle greier det og det bør ikke være et nederlag å få hjelp.  Ville du sagt at en i rullestol skulle prøve å få minst mulig hjelp? For å bli selvstendig?  Nei, en rullestolbruker bør få akkurat nok hjelp så han/hun kan ha et best mulig liv. Sånn bør det være for oss som sliter psykisk også.

[Gjest Vendi]

Takk, Glitter og Emilie for de siste svarene. Det som er med meg er at jeg føler meg så dum som liksom trenger hjelp. Jeg har bikket en alder nå hvor jeg er blitt veldig flau over å trenge hjelp. Burde ha sluttet med det for noen tiår siden og blitt selvstendig da. Dvs jeg er jo selvstendig på mange områder, de fleste vil jeg si, men når det kommer til akkurat sykdom er jeg av en eller annen merkelig grunn ikke det. Da blir jeg engstelig og usikker og hjelpeløs. Men det er kanskje det som er selve sykdommen også, for alt jeg vet. At jeg er engstelig, usikker og hjelpeløs når det kommer til sykdom. 

Nei, dette ga vel ingen mening kanskje.

Men kanskje jeg blir bra hvis jeg bare kutter ut denne avhengigheten av andre. Jeg vet ikke. 

Tillegg: Jeg er nok for lengst et lost case, så det beste er vel bare å pakke sammen og fjerne seg fra samfunnet kanskje. For å slippe å være en byrde. 

Jeg kan ikke si jeg er særlig glad i meg selv. Jeg hater egentlig hvordan jeg er. 

Endret 31. mai 2023 av Vendi

[Glitter]

Vendi skrev (9 minutter siden):

Takk, Glitter og Emilie for de siste svarene. Det som er med meg er at jeg føler meg så dum som liksom trenger hjelp. Jeg har bikket en alder nå hvor jeg er blitt veldig flau over å trenge hjelp. Burde ha sluttet med det for noen tiår siden og blitt selvstendig da. Dvs jeg er jo selvstendig på mange områder, de fleste vil jeg si, men når det kommer til akkurat sykdom er jeg av en eller annen merkelig grunn ikke det. Da blir jeg engstelig og usikker og hjelpeløs. Men det er kanskje det som er selve sykdommen også, for alt jeg vet. At jeg er engstelig, usikker og hjelpeløs når det kommer til sykdom. 

Nei, dette ga vel ingen mening kanskje.

Men kanskje jeg blir bra hvis jeg bare kutter ut denne avhengigheten av andre. Jeg vet ikke. 

Tillegg: Jeg er nok for lengst et lost case, så det beste er vel bare å pakke sammen og fjerne seg fra samfunnet kanskje. For å slippe å være en byrde. 

Jeg kan ikke si jeg er særlig glad i meg selv. Jeg hater egentlig hvordan jeg er. 

Høres ut som at du har det veldig vondt akkurat nå. Ikke tenk at du er en byrde. Isåfall er vi mange byrder for samfunnet. Men samfunnet er jo nettopp et samfunn, og det skal romme oss alle? Også deg!

kan på en måte skjønne deg da for jeg føler meg jo verdiløs. At jeg ikke gir samfunnet noe som helst. Men så sier noen at man har jo verdi bare i kraft av å være et menneske. Vi har jo denne rangstigen, og det er jo ikke sånn at jeg tenker de som er "under meg" (ikke misforstå) ikke har verdi. Så hvorfor har ikke jeg verdi da? Selv om jeg er under veldig mange? Jeg vet ikke, men jeg tror man ofte blir veldig streng mot seg selv, men så er man overbærende mot andre.

At du har den alderen du har er nå så, men noen trenger livslang hjelp. Det er ikke alt man bare kan utvikle seg videre fra eller jobbe seg ut av. Hvis det gir mening. 

Du vet tråden din om å akseptere tingenes tilstand? Er ikke dette et eksempel på hva som kan være lurt å jobbe med å akseptere? 

[Kashmir]

Vendi skrev (38 minutter siden):

Takk, Glitter og Emilie for de siste svarene. Det som er med meg er at jeg føler meg så dum som liksom trenger hjelp. Jeg har bikket en alder nå hvor jeg er blitt veldig flau over å trenge hjelp. Burde ha sluttet med det for noen tiår siden og blitt selvstendig da. Dvs jeg er jo selvstendig på mange områder, de fleste vil jeg si, men når det kommer til akkurat sykdom er jeg av en eller annen merkelig grunn ikke det. Da blir jeg engstelig og usikker og hjelpeløs. Men det er kanskje det som er selve sykdommen også, for alt jeg vet. At jeg er engstelig, usikker og hjelpeløs når det kommer til sykdom. 

Nei, dette ga vel ingen mening kanskje.

Men kanskje jeg blir bra hvis jeg bare kutter ut denne avhengigheten av andre. Jeg vet ikke. 

Tillegg: Jeg er nok for lengst et lost case, så det beste er vel bare å pakke sammen og fjerne seg fra samfunnet kanskje. For å slippe å være en byrde. 

Jeg kan ikke si jeg er særlig glad i meg selv. Jeg hater egentlig hvordan jeg er. 

Jeg tror du er på et litt dårlig sted nå? 

Jeg syns ikke at det er en skam eller en bakdel å trenge hjelp. Jeg vokste opp uten å få det på særlig mange områder, og det handlet mer om at vi var mange barn og to foreldre som jobbet mye og jeg var en av de to eldste som måtte ta mye ansvar. Jeg er glad for at jeg måtte klare meg, men jeg gikk jo på en smell jeg også. Så til de grader. Hadde jeg fått hjelp så ville jeg kanskje unngått den, og ikke for at vi skal unngå alt, men den ble mer heavy enn godt var for særlig mye. Og jeg er også glad for at jeg har lagd mine egne taktikker og rutiner, men samtidig vet jeg ikke hvordan det ville vært om jeg ikke måtte. 

Og, jeg har jo også trengt hjelp. Og det var jeg takknemlig for at jeg fikk også. Det er jo noe jeg kommer til å være evig takknemlig for. Så alle trenger det, og det er jo egentlig en intelligent beslutning å ta i mot det. Ikke at det heller er nødvendig å være så intelligent da men... 😅

En god ting jeg lærte av den eneste terapeuten som skjønte hvor ( vanskelig) jeg var, han sa også : Å tenke er fint. Å gruble fører ikke så mange steds hen. 

[Eva Sofie]

Vendi skrev (10 timer siden):

Men det er kanskje det som er selve sykdommen også, for alt jeg vet. At jeg er engstelig, usikker og hjelpeløs når det kommer til sykdom. 

Nei, dette ga vel ingen mening kanskje.

Men kanskje jeg blir bra hvis jeg bare kutter ut denne avhengigheten av andre. Jeg vet ikke. 

Tillegg: Jeg er nok for lengst et lost case, så det beste er vel bare å pakke sammen og fjerne seg fra samfunnet kanskje. For å slippe å være en byrde. 

Jeg kan ikke si jeg er særlig glad i meg selv. Jeg hater egentlig hvordan jeg er. 

Jeg har uthevet det siste avsnittet i innlegget ditt. Jeg tror at dét kan være årsaken til hvorfor du er så streng mot deg selv som det du er. Eller - vet du hvorfor det ev. er spesielle regler for akkurat deg? Kan du gi én eller to gode grunner til det? Jeg vil få understreke at dette innlegget er skrevet med stor omsorg fra start til slutt 😍

Eller tenker du at tilsvarende skal gjelde for resten av oss også, venner, familie, resten av samfunnet, at når vi når en viss alder har vi fått vår andel... Potten er tom... Klar deg selv heretter og stå med lua i hånda, ev. gå på legd hos noen som vil ta vare på deg...

Jeg setter det veldig på spissen nå og det er ikke meningen å tøyse det bort, men jeg kjenner meg veldig godt igjen i tankene dine. Når jeg konfronteres med tankene av terapeuten min tilsvarende i avsnittet over, blir jeg svar skyldig. Jeg har selv hatt det slik i perioder og det er ikke godt. Jeg håper du har noen du kan snakke med, som er en motvekt til disse tankene. Om du føler på at det er best å trekke deg unna terapeuten din, f.eks. fordi h*n slipper da å bruke sin tid på deg, er det nettopp da du fortjener å få tiden hos terapeuten din. Jeg vet ikke om det forholder seg slik hos deg, men jeg snakker nå ut ifra egen erfaring som forholder seg omtrent slik et par-tre ganger i året. Følelsene og tankene kommer av en grunnleggende følelse av verdiløshet og det å være til bry for folk. Ev. en start er å skrive til terapeuten om det føles tryggere. Du er faktisk verdt det... 🌟

Gir deg en virtuell styrkeklem, om du vil ha den 😍