Du med spiseforstyrrelse: Hva utløste spiseforstyrrelsen hos deg?

[AnonymBruker]

Du med spiseforstyrrelse: Hva utløste spiseforstyrrelsen hos deg?

Anonymkode: 8f9d8...cd1

[AnonymBruker]

Tror det er mange faktorer som virker sammen, derfor vanskelig å peke på én ting. Hos meg var det en kombinasjon av dårlig selvfølelse, mobbing/utestenging og mye utseende-og vektfokus hjemme. Pluss sikkert genetisk disposisjon, og flere andre forhold.

Anonymkode: 897a2...243

[AnonymBruker]

Fornuftige mestringsstrategier fungerte ikke lenger for å ha det bra, så jeg gikk over på de ufornuftige. 

Anonymkode: d182a...b36

[AnonymBruker]

Jeg ønsket å få oppmerksomhet. 

Anonymkode: 4e9cb...d4d

[Glitter]

Hadde alltid blitt mobbet, men da jeg gikk ned i vekt og begynte å sminke meg så ble jeg plutselig synlig for andre. I tillegg var min kjæreste psykisk mishandlende mot meg og han kommenterte ofte kroppene til andre negativt og det påvirket meg. 

[hattifnattus]

Moren min er den største bidragsyterern. Hun har hatt en spiseforstyrrelse så lenge jeg kan huske så jeg" arvet " den etter å ha observert henne i oppveksten. Mye kommentarer og det var så og si aldri skikkelig mat tilgjengelig, noe som gjorde at jeg overspiste hos andre fordi jeg gikk mye sulten hjemme.

I tillegg var faren min ganske fettfobisk, og sparte ikke på kommentarene om kvinners utseende vi så på tv eller som gikk forbi oss. Særlig de som veide over 50 kilo fikk gjennomgå, og dette skapte en vrangforestilling i hodet mitt om at slank=godt menneske  og lubben/større= grusomt menneske.

Jeg trodde det var normalt at voksne kvinner/mødre ikke spiste middag, og bare spiste en riskake eller to istedet i  et annet rom mens resten av familie satt ved bordet, så jeg fikk jo sjokk da jeg begynte å bli med venner hjem og så mødrene deres spise 😅

Heldigvis er jeg så godt som frisk og har funnet stor matglede, men den stakkars moren som er 65 år nå  fortsatt er så plaget at hun kun har noen få safe foods hun kan spise, og nå begynner 50+ år med spiseforstyrrelse å virkelig vise sitt preg på henne. 

[AnonymBruker]

Bipolar lidelse utløste sf hos meg i tenårene. Angst og depresjoner ble behandlet med å ikke spise og få kontroll over emosjoner på den måten 

Anonymkode: 0b6f6...94c

[AnonymBruker]

Brukte det som en metode for å få hjelp fordi jeg var ikke syk nok uten å ha det i tillegg. 

Anonymkode: 2714a...ebd

[GammelLurker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Brukte det som en metode for å få hjelp fordi jeg var ikke syk nok uten å ha det i tillegg. 

Anonymkode: 2714a...ebd

Høres trist ut. Håper du får hjelp nå.

[AnonymBruker]

Mestringsfølelse/-strategi. Vekttap var først av helt andre årsaker, men så begynte jeg å utnytte mangel på sultfølelsen. Følte å være bedre og sunnere enn andre mennesker, og sterk, fordi jeg klarte å ikke spise i dager om gangen. Det vil vel ja påvirket meg på noe vis, men jeg følte det ikke sånn. Var fortsatt aktiv, trente osv. I alle fall i en periode. Etterhvert ble problemet at jeg fikk tilbake sultfølelsen og utviklet en veldig skam og angst ved at jeg spiste. Da ble det andre strategier for å rette opp i dette, som seff førte til mer skam og dessuten energien det krevde for å få gjennomført tiltak. Det ble jo slitsomt i lengden. 

I dag har jeg erstattet denne "mestringsstrategien" med noe annet og spiser relativt normalt. Tankene er der ennå, men de preger meg ikke like mye. Syk-syk i kanskje 2 år eller mindre. 

Anonymkode: 1b2c9...c0f