Slitsom dag med flere aggressive klikk

[AnonymBruker]

Har skrevet en tråd til om at jeg har vært mye rastløs for tiden, så beklager noe gjentagelse. 

I dag har det vært så slitsomt. Er flere overganger i livet mitt som skjer nå. Er ikke veldig god til å takle forandringer, dvs. at det innebærer mye psykisk stress og usikkerhet, selv om det er nøytrale og positive ting også. Jeg vet ikke hvordan den nye virkeligheten er, så da blir det stress. Overgang hverdag til ferie, overgang fra uke uten med unger til uke med unger, at kjæresten som var vært her noen dager reiser, at jeg snart skal ha sommerjobb, og det at jeg føler meg så frakoblet mesteparten av tiden at jeg stadig er på nippet til å føle at jeg "må slå opp nå med en gang". Er så kald og kynisk plutselig, at jeg nesten ikke kan vente med å "bli kvitt" denne personen som på en måte er "in my face" hele tiden. Bare snill og god,men er liksom i veien og tar ikke signaler på at jeg ikke er så interessert akkurat nå. Så er han reist bort for noen dager da, av helt andre grunner, og jeg kjenner meg usikker på at han ikke er her og samtidig har jeg endelig space - også langt inni meg kjenner jeg at jeg er så glad i han og at han fortjener bedre og at jeg vil trøste han for å ha en så forferdelig kjæreste som meg: "løp løp løp" ville jeg si. Men han vet jo pent lite om denne indre konflikten. Så med han borte og med barna i hus: jobb er liksom grei skuring - er tålig ovenpå og funker normalt- hurra... Men så hjemme er det bare helt krise. Må enten ut og løpe maraton eller legge meg i senga for å resignert, men så kan jeg ingen av delene fordi barna kommer. 

Så viser det seg at det har vært konflikt på skolen til barnet, eller med hen og en venn. Jeg takler det skikkelig dårlig at barnet har blitt behandlet dårlig og ringer foreldrene i sine og er bare skikkelig hissig, kanskje litt ufin. Og tanken min er fortsatt: "få ungen din til å fuckings oppføre seg, ellers gidder ikke vi å inkludere hen lenger. Skjerp dere bare!" Ikek helt det jeg sa, men kjenner at jeg mistet kontrollen over hvordan jeg kommuniserer. Så roer det seg, etter at eneste måten å glemme dette på er å ta med seg begge unger og bruke penger på ting jeg ikke burde tatt oss råd til. Bare for å bli distrahert. Så er det kveld og vi må lukke verandadøren fordi nærmeste nabo sitter og røyker urter så det siver inn hos oss. Klarer ikke dy meg og forteller ungen nokså høylytt når hen spør, at det den lukter er ulovlige stoffer som voksne røyker, at da kan en igrunnen bare ringe politiet... og hen sier sjokkert "hva?!" Og jeg forklarer videre at, ja det et sikkert naboen rett ved siden av... 

Jeg bare klarer ikke la være. Klarer ikke holde kjeft når jeg mister besinnelsen sånn. Ettersom jeg er noe nervøs for at andre skal kunne skade mine barn, en redsel jeg har mer nå for tiden enn ellers, så eskalerer det jo helt i hodet mitt nå. Tanker om at naboen nå blir sykt sinna og klatrer over verandaen for å ga oss eller skremme barna gjør meg bare helt ferdig. 

Anonymkode: b9659...bce

[AnonymBruker]

EUPF…?

Anbefaler sterkt at du begynner i tilrettelagt terapi for det hvis det er tilfellet. DBT individualterapi og MBT i gruppeterapi, da kan du på sikt få roen fra dette.

Anonymkode: 801e8...aed