Jeg tåler ingenting for tiden..

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg skriver nok et innlegg her. Jeg klarer ikke nyttiggjøre meg av den hjelpen jeg får for tiden. Jeg har fått ny behandler. Jeg har hatt tre forskjellige i løpet av det siste to årene og jeg sliter med å åpne meg for nye mennesker. Når jeg sitter der på kontoret tar jeg meg selv i å underdrive litt.. Er det et sted man ikke skal underdrive så er det jo der? Jeg vil så gjerne være flink pike, være der for alle og få til å gjøre de avtalene jeg lager. Men jeg orker egentlig ikke. Så enkelt kan det sies.. Jeg er så sliten at jeg bare har lyst til å sette meg ned å gråte. Jeg finner ikke roen. Samtidig er det mennesker som trenger meg.. Jeg får så dårlig samvittighet når jeg avlyser med noen. Er redd de skal føle jeg svikter dem. For det føler jeg selv at jeg gjør når min psykiske helse går utover min evne til å være der for andre. 
Angsten har blitt verre og jeg er ofte kvalm. 
Hvordan skal jeg klare å være der for andre, men samtidig være der for meg selv? 
Er det noen som har tips? 

Anonymkode: 2f429...b62

[Glitter]

Kan du bestemme deg for å slutte å underdrive? 

Jeg sliter litt med å forstå akkurat dette med å underdrive til hver psykolog en møter. For meg er det naturlig å bare si det som det er. For da får jeg jo best hjelp. 

Hva hindrer deg i å si det slik der er? 

[AnonymBruker]

Takk for svar:) 
Jeg prøver å jobbe med det og klarer å la være i perioder. Jeg er vel redd for å bli gjort narr av eller kalt overfølsom. Den frykten sitter nok litt dypt inni meg. Jeg er redd for å ikke bli tatt på alvor egentlig.. Jeg føler at andre må ta meg på alvor før jeg kan ta meg selv på alvor og det er kanskje ikke helt sunt. 

Anonymkode: 2f429...b62