Har alle andre en vanskelig bakgrunn?

[AnonymBruker]

Har alt jeg trenger for å leve et normalt liv. Ingen særskilte økonomiske eller andre vanskelige faktorer. Så og si alt er på plass, selv om tilværelsen ikke er perfekt. Ikke har jeg hatt en vanskelig oppvekst heller.

Forstår ikke hvorfor ikke de psykiske plagene i form av gjentatte depresjoner og tidvis symptomer som angst, depersonalisering, rastløshet, søvnproblemer m.m. ikke kan forsvinne. Orker ikke opprettholde relasjoner utenom familie, fordi jeg kjenner mønsteret med depresjon og behov for å være alene uansett kommer til å ødelegge for meg igjen uansett. 

Har de fleste her med psykiske helseproblemer store vansker i livet ellers også/fra før eller finnes andre som også har en "normal fasade"? Altså "livet på stell", men ikke psyken. 

Anonymkode: 4d857...e5b

[kupton]

Psykiske sykdommer er sykdommer på linje med somatiske - ikke bare følgetilstander av livsvansker. Et godt liv er ingen garanti mot psykisk sykdom.

[AnonymBruker]

kupton skrev (1 time siden):

Psykiske sykdommer er sykdommer på linje med somatiske - ikke bare følgetilstander av livsvansker. Et godt liv er ingen garanti mot psykisk sykdom.

Det rare er at likevel vil ofte en behandler automatisk begynne å grave i oppveksten for å leite etter grunner der. Jeg har nærmest måttet krangle med min behandler for å holde fast på at mine foreldre er bra folk. Etter hvert har hun klart å så tvil om dette og jeg har for første gang i mitt liv begynt å lure på om jeg kanskje hadde en fæl oppvekst. 

Anonymkode: d7378...8ab

[kupton]

Noen behandlere er inngrodd i disse forestillingene. Et gufs fra Freud-påvirkningen på norsk psykiatri. 

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Har alt jeg trenger for å leve et normalt liv. Ingen særskilte økonomiske eller andre vanskelige faktorer. Så og si alt er på plass, selv om tilværelsen ikke er perfekt. Ikke har jeg hatt en vanskelig oppvekst heller.

Forstår ikke hvorfor ikke de psykiske plagene i form av gjentatte depresjoner og tidvis symptomer som angst, depersonalisering, rastløshet, søvnproblemer m.m. ikke kan forsvinne. Orker ikke opprettholde relasjoner utenom familie, fordi jeg kjenner mønsteret med depresjon og behov for å være alene uansett kommer til å ødelegge for meg igjen uansett. 

Har de fleste her med psykiske helseproblemer store vansker i livet ellers også/fra før eller finnes andre som også har en "normal fasade"? Altså "livet på stell", men ikke psyken. 

Anonymkode: 4d857...e5b

Hva med å be om en second opinion eller ev. bytte behandler. Vi er mye våre gener og vi er også våre omgivelser fra fortid og nåtid. Jeg synes du skal holde fast med din versjon, om det er det som kjennes riktig for deg.

De vanskene du beskriver, er ikke nødt til å komme av en belastene oppvekst. Jeg har selv, sett fra utsiden fra noen som ikke vet, et normalt liv, og enkelte på DOL kunne t.o.m. si at jeg har det for bra til å ha noen psykiske lidelser, men for min del er det en måte å mestre hverdagen på etter en traumatisert oppvekst.

Men trist om terapeuter skal få pasienter til å tvile på egen fortid. Der er min terapeut svært bevisst egen rolle og hvordan han forholder seg til pasienter. Det burde alle terapeuter være...

[AnonymBruker]

Jeg merker det samme , tvangsmessig fokus fra noen behandler er på min oppvekst. Selv om mine foreldre kunne ha sine mangler, husker jeg barndommen som trygg og lykkelig.Tror at psykiske problemer senere i livet i stor grad styres av arv/gener. Etter det jeg har fått fortalt og husker selv har jeg helt fra liten av vært engstelig og vanskelig for nære relasjoner. Men en slik personlighet vil man ofte få psykiske problemer senere i livet. Selv ble jeg i voksen alder diagnostisert med engstelig og unnvikende pf. Økonomisk og utdannelsesmessig har jeg klart meg bra, men det mellommenneskelige er veldig vanskelig.

Anonymkode: e9f4d...932

[AnonymBruker]

Ts her. 

Tror noen av dere misforsto hva jeg mente. Jeg har ingen behandler for tiden, men skal kanskje ha igjen snart. Har gjenopprettet kontakt med DPS...

Det er jeg selv som ikke forstår hvorfor jeg har psykiske plager. Det er forskjellige grunner til hvorfor jeg tidligere har brutt kontakt med helsevesenet, men en av dem er at jeg prøver å ignorere utfordringene og bare leve i den stabile rammen jeg faktisk har, i et håp om at det fungerer. Men de samme tingene dukker alltid opp igjen, f.eks depresjon. Har all grunn til å være fornøyd, gå ut og nyte solen eller lignende, planlegge noe gøy. Men jeg ser ingen vits i det. Gjør kun fornuftsbaserte greier. 

Anonymkode: 4d857...e5b

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 29.6.2023 den 1.04):

Ts her. 

Tror noen av dere misforsto hva jeg mente. Jeg har ingen behandler for tiden, men skal kanskje ha igjen snart. Har gjenopprettet kontakt med DPS...

Det er jeg selv som ikke forstår hvorfor jeg har psykiske plager. Det er forskjellige grunner til hvorfor jeg tidligere har brutt kontakt med helsevesenet, men en av dem er at jeg prøver å ignorere utfordringene og bare leve i den stabile rammen jeg faktisk har, i et håp om at det fungerer. Men de samme tingene dukker alltid opp igjen, f.eks depresjon. Har all grunn til å være fornøyd, gå ut og nyte solen eller lignende, planlegge noe gøy. Men jeg ser ingen vits i det. Gjør kun fornuftsbaserte greier. 

Anonymkode: 4d857...e5b

En unnvikelsesadferd fungerer sjelden i det lange løp, eller å forsøke å løpe fra sin egen skygge om du vil. Før eller siden vil den komme å ta oss igjen, om det er noe som ulmer der... Og det kan vise seg i form av f.eks. depresjon. 

Om en setter lokket på en gryte med noe middagsrester, fordi en ikke orker å vaske og rydde etter middagen, slipper en å forholde seg til innholdet, men etter at gryten har stått der i en helg, eller en uke eller fire, kan en merke innholdet som et sterkt ubehag. Liten diggresjon, men min samboer som ungkar, hadde en tomatsuppe i det formatet som ble hetende Terje Tomatsuppe 😄

I ditt tilfelle, slik du nå belyser det, kan det være at årsaken er å finne i fortiden. Det er da vanlig at en kontakter hjelpeapparatet med en annen problemstilling, f.eks. depresjon, angst e.l., og under kontakten kan det komme frem andre ting. Det finner du ut av - men et tips er å selv holde regien når du ev. snakker om fortiden, om det er en fortidsfokusert terapeut.

De fleste her sier at oppveksten med familien var fin, foreldrene var flinke foreldre osv. - slik presenterte jeg min oppvekst i 2. og 3. time hos min psykolog også. Jeg ble aldri motsagt/stilt spørsmål ved, men jeg vet nå en del år senere at kasserollen med gryten har gjemt på en del mer. Det endrer ikke på at jeg også har en del gode minner fra oppveksten.

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (På 28.6.2023 den 15.15):

Det rare er at likevel vil ofte en behandler automatisk begynne å grave i oppveksten for å leite etter grunner der. Jeg har nærmest måttet krangle med min behandler for å holde fast på at mine foreldre er bra folk. Etter hvert har hun klart å så tvil om dette og jeg har for første gang i mitt liv begynt å lure på om jeg kanskje hadde en fæl oppvekst. 

Anonymkode: d7378...8ab

Jeg hadde vurdert å bytte behandler. Uansett om du hadde hatt traumer er det sjelden til hjelp å bade i gjørma dag ut og dag inn i nåtid.