Hva trigger mani/hypomani for deg?

[AnonymBruker]

Hva trigger mani/hypomani for deg?

Anonymkode: 58f1f...678

[Glitter]

Bortsett fra advent hvert år og gjerne også på våren så har jeg ikke sett noe mønster. Tidlig oppvåkning typ kl 04 med påfølgende lett kriblende følelse kan være første tegn. Men jeg har ikke hatt for vane å reflektere rundt siste tid før utbrudd for å finne mønster. 

Den kraftigste jeg har hatt var jeg først deprimert, så høy utskrivelsesdagen plutselig og jeg var moderat høy i en uke, men det dempet seg ned til bare godt humør, men det lå nok ennå og ulmet. Så var jeg gjennom reise og operasjon og da jeg kom hjem fikk jeg brev om innvilget uføretrygd og jeg ble uendelig lettet. En halvtime senere eksploderte jeg inn i en lang og kraftig hypomani. Jeg skjønte jeg fikk relaps på hypomanien i det sekundet den innvendige eksplosjonen kom da jeg satt på bussen. Sendte melding til mamma og sa jeg var det. Som oftest er det veldig tydelig for meg etter at jeg lærte hva det var, men har også opplevd å skli gradvis inn i det hvor en egentlig ikke merker helt selv at en er høy. Da reagerte kommune og fastlegen før meg. 

Jeg tror det bare var totalen av belastninger og stress i en periode og hvis brev fra Nav var med på det, at det ble en slags forløsning å kunne slippe det stresset og istedenfor å bare bli normalt glad og lettet så fikk det kjemien/signalene i hjernen min til å gå bananas. 

Det er så godt å være hypoman den første tiden før en føler seg sliten, men er som å sitte på et tog uten brems. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (9 timer siden):

Bortsett fra advent hvert år og gjerne også på våren så har jeg ikke sett noe mønster. Tidlig oppvåkning typ kl 04 med påfølgende lett kriblende følelse kan være første tegn. Men jeg har ikke hatt for vane å reflektere rundt siste tid før utbrudd for å finne mønster. 

Den kraftigste jeg har hatt var jeg først deprimert, så høy utskrivelsesdagen plutselig og jeg var moderat høy i en uke, men det dempet seg ned til bare godt humør, men det lå nok ennå og ulmet. Så var jeg gjennom reise og operasjon og da jeg kom hjem fikk jeg brev om innvilget uføretrygd og jeg ble uendelig lettet. En halvtime senere eksploderte jeg inn i en lang og kraftig hypomani. Jeg skjønte jeg fikk relaps på hypomanien i det sekundet den innvendige eksplosjonen kom da jeg satt på bussen. Sendte melding til mamma og sa jeg var det. Som oftest er det veldig tydelig for meg etter at jeg lærte hva det var, men har også opplevd å skli gradvis inn i det hvor en egentlig ikke merker helt selv at en er høy. Da reagerte kommune og fastlegen før meg. 

Jeg tror det bare var totalen av belastninger og stress i en periode og hvis brev fra Nav var med på det, at det ble en slags forløsning å kunne slippe det stresset og istedenfor å bare bli normalt glad og lettet så fikk det kjemien/signalene i hjernen min til å gå bananas. 

Det er så godt å være hypoman den første tiden før en føler seg sliten, men er som å sitte på et tog uten brems. 

Så der er ingenting som trigger hypomani hos deg - den bare kommer, om jeg forstår riktig?

Anonymkode: 58f1f...678

[AnonymBruker]

For mye å gjøre, noen årstider, brudd feks osv. Kan trigges av all belastning, og det kan depresjon også. Uten medisiner bare kommer den og med medisiner er de så vage at folk rundt ikke merker det 

Anonymkode: 46ce7...e19

[Glitter]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Så der er ingenting som trigger hypomani hos deg - den bare kommer, om jeg forstår riktig?

Anonymkode: 58f1f...678

Den kan trigges hvis jeg har hatt mye stress over en periode, men min erfaring er at de fleste hypomaniene mine ikke trigges av noe spesifikt. Bortsett fra årstider kanskje da. Har vært hypoman i desember fire år på rad. Og to vårer. Kan en sommer tror jeg. Jo forresten da jeg var på tvungen avrusning så var det sikkert en reaksjon på at jeg "sovnet inn" og var bevisstløs og blå da jeg ble funnet. Jeg tror det var en slags sjokkopplevelse å kjenne at nå mister jeg bevisstheten for så å bli ristet våken igjen. Med påfølgende dager hvor jeg tenkte på hvor nær jeg var, også bare pang gikk det fra depresjon til hypomani. Eventuelt reagerer jeg slik på å være innelåst. Eller så var det bare en reaksjon på noen måneder mrd et hardt og farlig liv. 

Det er liksom ikke sånn at jeg kan sette fingeren på akkurat hva det var. Min mest alvorlige depresjon ble uten tvil utløst av et stygt samlivsbrudd hvor jeg var deprimert i over ett år i strekk uten pause. Men de fleste depresjonene mine følger en viss syklus de også. Ikke nå med medisiner, men sånn naturlig sett. 

Er det ikke sånn at ved bipolar så vil man bli syk uansett fordi det er noe fysisk galt i hjernen, men at livsførsel kan være med på å forebygge episoder og livsbelastninger kan være med på å trigge det. 

[AnonymBruker]

er det flere bipolar her som følger mønsteret med depresjoner om høsten/vinteren, så hypomani sen vinter/vår? Det forklarer hvorfor jeg alltid er så "frisk, rask" og får gode ideer om våren. Føler jeg kan gjøre alt.

Anonymkode: 14af3...02c

[Drømmeautomat]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

er det flere bipolar her som følger mønsteret med depresjoner om høsten/vinteren, så hypomani sen vinter/vår?

Ja, typisk sånn, selv om jeg har hatt hypomanier på høsten også.

[aa-k-j]

Jeg aner ikke hva som trigger mine. Virker ofte som de bare kommer og tror i starten jeg bare er i en beldig god periode. Merker ikke det er oppstemt fase før jeg har det skikkelig.