Klage på vedtak om kun avrusning

[Glitter]

Jeg oppdaget plutselig at den retten til døgnbehandling de har sett at jeg lovmessig har, har de pga stigmatisering og feilinformasjon innskrenket til to uker avrusning med null videre behandling på institusjon slik min behandler og forsåvidt jeg og alle rundt meg mener at jeg må ha. 

Det ble skrevet ordrett at jeg søkes til behandling/døgnopphold da poliklinisk behandling ikke vil være tilstrekkelig. 

Foreløpig begrunnelse fordi det er så komplekst med meg. Får utvidet faglig begrunnelse neste uke. De bruker borderline diagnosen mot meg som i at det ikke er sunt å være innlagt. Enhver som utreder meg skjematisk vil se at jeg ikke har diagnosen lenger. Vet det fordi jeg var på subterskel for 1,5 år siden og har blitt bedre siden da igjen så er nok ikke på sub lenger heller. 

De er en hel gruppe fagfolk som ikke greier å skille rusadferd med til tider destruktiv adferd utelukkende i ruspåvirket tilstand, og borderline. Hvis jeg hadde borderline skulle symptomene vært der når jeg er nykter og hele tiden ellers også. Mange psykologer og leger klarer ikke skjønne dette. De leser kun epikriser og tenker ikke over at den ene dagen jeg en sjelden gang blir tvangsinnlagt så er jeg ikke i min dominerende og naturlige tilstand. Hvor er kompetansen? 

Jeg kan vise til et opphold på krisesenteret på to mnd i fjor hvor jeg fikk utelukkende positive tilbakemeldinger og hvor det ikke var én gang det oppstod en situasjon som kom av noe i retning borderline. Jeg var velfungerende. Følelsene mine er stabile når jeg er edru. Adferden min er stabil som edru. Relasjonene mine er stabil når jeg er edru også når ieg ruser meg i motsetning til før.

Uansett. Hvor stor sannsynlighet er det for at jeg vil få medhold i en slik klage hvor jeg gjennomgår avslaget og belyser hvordan jeg faktisk fungerer i hverdagen, sammen med andre mennesker, at utallige innleggelser på én uke avrusning på akuttposten har ikke funket, da vil ikke en uke ekstra ha noen hensikt. At jeg må ha rusbehandling og faktisk overhodet ikke er for syk eller ustabil for det. Hvem vil høre på meg? Jeg er faktisk ganske frisk om dagen. Men hvem vil tro meg? Eller vil er tro det er løgn og manipulasjon? "For sånn gjør jo de mrd borderline ". 

@kupton Blir jeg et offer for blindhet og stigmatisering nå? Jeg er ikke i tvil om at jeg ikke har nok symptomer igjen på borderline, men de tviholder likevel på diagnosen. 

Hvis jeg får avslag på klagen om å bare få to uker avrusning hva er neste steg? 

Jeg er faktisk villig til å betale privat, men jeg synes det er helt bak mål om det blir sånn all den tid jeg er blitt vurdert som rettighetspasient i døgnbehandling/rusbehandling, og henviser var tydelig på at rusproblemene er for omfattende til at poliklinisk behandling er nok, at det skal starte opp etter innleggelse. 

Har du en punktvis liste til meg med steg for steg? Feks hvis de avslår klagen min, bøt jeg kontakte advokat eller bør jeg kunne skrive til fylkesmannen (?) selv? Hvis fylkesmannen/legen også avslår ut av lojalitet til fagfolkene framfor lille meg kan jeg da gå så langt som å saksøke? Vil jeg ha rett på fri rettshjelp? 

Jeg trenger en liste og en kampplan, for før i dag så fikk jeg et alvorlig sammenbrudd. Noe som uten tvil hadde endt i selvmordsforsøk eller alvorlig selvskading for tre år siden. For jeg anser dette som en kamp for livet bokstavelig talt og følte jeg fikk en dødsdom. 

[AnonymBruker]

Skjønner skuffelsen og håper det løser seg for deg. Syns du fortjener det, du arbeider kontruktivt og hardt. Imidlertid kan jeg forstå fagmenneskene som skal vurdere. Bare se antall innleggelser og antall journalførte destruktive hendelser bare de to siste årene: det er vanskelig å mene at du ikke har borderline når atferden og sykdommen ser sånn ut utad. Når det i tillegg står i epikriser tenker jeg det er uheldig å anklage folkene for mangel i kompetanse. Rus og svinginger kan avslutt være en del av en pågående og aktiv borderline problematikk. Jeg vet du er i bedring fordi jeg har sett progresjonen din. Men jeg tror ikke mange er enig med deg i at du bare lider av bipolar og tilfeldigvis rus oppå der.

Anonymkode: 5d1d1...2df

[kupton]

Hva er yrkestittelen på din nåværende behandler/ den som har søkt deg til rusbehandling?

[AnonymBruker]

Enig med ab 2df. Kanskje du mangler selvinnsikt bare. 

Anonymkode: dc637...4a3

[Glitter]

kupton skrev (9 minutter siden):

Hva er yrkestittelen på din nåværende behandler/ den som har søkt deg til rusbehandling?

Jeg mener hun er psykologspesialist. 

[Glitter]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Skjønner skuffelsen og håper det løser seg for deg. Syns du fortjener det, du arbeider kontruktivt og hardt. Imidlertid kan jeg forstå fagmenneskene som skal vurdere. Bare se antall innleggelser og antall journalførte destruktive hendelser bare de to siste årene: det er vanskelig å mene at du ikke har borderline når atferden og sykdommen ser sånn ut utad. Når det i tillegg står i epikriser tenker jeg det er uheldig å anklage folkene for mangel i kompetanse. Rus og svinginger kan avslutt være en del av en pågående og aktiv borderline problematikk. Jeg vet du er i bedring fordi jeg har sett progresjonen din. Men jeg tror ikke mange er enig med deg i at du bare lider av bipolar og tilfeldigvis rus oppå der.

Anonymkode: 5d1d1...2df

Jeg har jo faktisk blitt utreder for borderline på en institusjon for 1,5 år siden og var da kun på subterskel. 

Nei, min rusing er ikke et ledd i borderline. Jeg har to separate ruslidelser som diagnose. Det hadde jeg ikke hatt hvis det ble sett på symptom på borderline. Akkurat slik som at jeg ikke har noen psykoselidelse fordi mine tidvis antatte vrangforestillinger blir tolket som symptom på borderline. Dersom det stemmer er det fortsatt ikke grunnlag for diagnosen.

Du vet ikke hvordan jeg fungerer i rusfri peripder så hvordan kan du påstå at rusen bare er et symptom på borderline. Vel da er det mitt eneste symptom omtrent. Ergo ikke nok til å ha diagnosen. 

Det er masse helsepersonell rundt meg som har sagt de ikke ser borderline hos meg. Både de som møter meg i hjemmemiljø, krisesenteret og flere ansatte på døgnavdeling DPS. Pluss min egen mor som er klinisk sosionom merker ikke noe til det lenger slik hun gjorde før. Jeg tolker ikke alt mulig hun sier feil, blir ikke sint osv. 

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Enig med ab 2df. Kanskje du mangler selvinnsikt bare. 

Anonymkode: dc637...4a3

Nei du jeg mangler ikke selvinnsikt. Men det er typisk å bruke som munnkurv mot de med borderline. "Vi kan ikke ta det hun sier seriøst. Mangel på selvinnsikt er vanlig ved borderline" og når man da sier "jo, jeg har selvinnsikt", så blir det møtt med at det sier jo de alle. Men så har jeg aldri vært helt A4 borderline (ifølge min behandler), så du kan ikke bruke de der standard hersketeknikkene på meg. 

 Jeg har hatt samme behandler i 5,5 år, en annen behandler på DPS, den nye behandleren på ruspoliklinikken. Dette er bare tre av flere som har både sagt og skrevet at jeg har veldig god selvinnsikt. 

 

Og for øvrig er ikke borderline en eksluderingsdiagnose for rusbehandling. Man kan ikke forvente at folk blir frisk av borderline før de får rusbehandling. Da kan det være for sent. Altså ingen i aktiv rus blir kvitt en PF. Rusen må bort først. 

Endret 29. juni 2023 av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (11 minutter siden):

Jeg har jo faktisk blitt utreder for borderline på en institusjon for 1,5 år siden og var da kun på subterskel. 

Nei, min rusing er ikke et ledd i borderline. Jeg har to separate ruslidelser som diagnose. Det hadde jeg ikke hatt hvis det ble sett på symptom på borderline. Akkurat slik som at jeg ikke har noen psykoselidelse fordi mine tidvis antatte vrangforestillinger blir tolket som symptom på borderline. Dersom det stemmer er det fortsatt ikke grunnlag for diagnosen.

Du vet ikke hvordan jeg fungerer i rusfri peripder så hvordan kan du påstå at rusen bare er et symptom på borderline. Vel da er det mitt eneste symptom omtrent. Ergo ikke nok til å ha diagnosen. 

Det er masse helsepersonell rundt meg som har sagt de ikke ser borderline hos meg. Både de som møter meg i hjemmemiljø, krisesenteret og flere ansatte på døgnavdeling DPS. Pluss min egen mor som er klinisk sosionom merker ikke noe til det lenger slik hun gjorde før. Jeg tolker ikke alt mulig hun sier feil, blir ikke sint osv. 

Nei du jeg mangler ikke selvinnsikt. Men det er typisk å bruke som munnkurv mot de med borderline. "Vi kan ikke ta det hun sier seriøst. Mangel på selvinnsikt er vanlig ved borderline" og når man da sier "jo, jeg har selvinnsikt", så blir det møtt med at det sier jo de alle. Men så har jeg aldri vært helt A4 borderline (ifølge min behandler), så du kan ikke bruke de der standard hersketeknikkene på meg. 

 Jeg har hatt samme behandler i 5,5 år, en annen behandler på DPS, den nye behandleren på ruspoliklinikken. Dette er bare tre av flere som har både sagt og skrevet at jeg har veldig god selvinnsikt. 

 

Og for øvrig er ikke borderline en eksluderingsdiagnose for rusbehandling. Man kan ikke forvente at folk blir frisk av borderline før de får rusbehandling. Da kan det være for sent. Altså ingen i aktiv rus blir kvitt en PF. Rusen må bort først. 

Jøss... Så sint. Hvorfor er det så viktig for deg å ikke ha borderline? Det er vanlig å ha det sammen med bipolar type 2. Og du er ikke noe verre menneske for det. 

Anonymkode: dc637...4a3

[Kashmir-]

Jeg syns du skal klage, men om du ikke når fram så tenker jeg at du kan slutte å bruke så mange krefter på dette og rett og slett betale privat. Du skriver at du er villig til det, og det skjønner jeg jo godt, og så la prinsipper fare. Du sliter deg helt ut på både tankekjør og å stå på ditt pluss heavy rusmisbruk nå. Er det ikke bedre å betale selv og heller ta vare på både kropp og sinn Glitter? 

Endret 29. juni 2023 av Kashmir

[kupton]

Skal prøve å ta det i en fornuftig rekkefølge

1. Du får behandler til å skrive en klage. Der må hun beskrive hvor godt hun kjenner deg/har vurdert deg, og spesifikt skrive at du ikke lenger har/oppfyller kravene til eupf/borderline. Gjerne også hvor lenge siden hun mener at du ikke har denne lidelsen.

2. Pasientombudet. Du/dere kan søke bistand hos pasientombudet når dine rettigheter ikke blir ivaretatt.

3. Neste steg er Statsforvalteren (Fylkeslegen).

4. Om Statsforvalteren ikke gir deg medhold, er neste steg rettsvesenet. Men dette vil jeg fraråde. Får du ikke medhold i de tre første steg, er det svært liten sannsynlighet for at du vinner frem i retten. Du må i hvert fall sjekke PÅ FORHÅND at du ikke kan bli ilagt saksomkostninger om du tar det til retten.

Lykke til 🙂

[kupton]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Men jeg tror ikke mange er enig med deg i at du bare lider av bipolar og tilfeldigvis rus oppå der.

Dette er ikke en folkeavstemming. Behandler er psykologspesialist, og det er liten grunn til å overprøve henne som har vurdert dette nøye.

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jøss... Så sint. Hvorfor er det så viktig for deg å ikke ha borderline? Det er vanlig å ha det sammen med bipolar type 2. Og du er ikke noe verre menneske for det. 

Anonymkode: dc637...4a3

Jeg er ikke sint, men dette er et sårt tema for meg og jeg er i en kjempevanskelig situasjon. Jeg knakk sammen i dag pga dette. Har ikke grått så intenst på veldig lenge. 

Det er viktig for meg å ikke ha en så stigmatiserende diagnose når den kommer i veien for meg på denne måten. Det er helt bak mål å behandle et menneske i nød slik. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er en bred diagnose og jeg har så lite igjen av den at jeg ikke oppfyller de offisielle kriteriene for diagnosen. Da skal selvsagt ikke den diagnosen legges til grunn for et avslag. 

Men turnuslegen som sendte henvisning til TSB (hadde kjent meg i 15 min) trakk borderline fram som hoveddiagnose og det er simpelthen ikke tilfellet. 

[kupton]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Men turnuslegen som sendte henvisning til TSB (hadde kjent meg i 15 min) trakk borderline fram som hoveddiagnose og det er simpelthen ikke tilfellet. 

Det er viktig at det er din hovedbehandler, som også er spesialist, skriver slike søknader.

Basert på den siste opplysningen er det i hvert fall forståelig at du fikk det svaret du fikk.

[Glitter]

Kashmir skrev (5 minutter siden):

Jeg syns du skal klage, men om du ikke når fram så tenker jeg at du kan slutte å bruke så mange krefter på dette og rett og slett betale privat. Du skriver at du er villig til det, og det skjønner jeg jo godt, og så la prinsipper fare. Du sliter deg helt ut på både tankekjør og å stå på ditt pluss heavy rusmisbruk nå. Er det ikke bedre å betale selv og heller ta vare på både kropp og sinn Glitter? 

De pengene var bare ment til noe annet...Men ja, ellers så brytes jeg jo ned av denne kampen. I dag har det vært ekstra ille. Jeg er glad jeg har lært å være mindre impulsiv for min første tanke var å gjøre slutt på alt, men jeg gråt heller bare også tok jeg tlf til tidligere behandler. 

kupton skrev (4 minutter siden):

Skal prøve å ta det i en fornuftig rekkefølge

1. Du får behandler til å skrive en klage. Der må hun beskrive hvor godt hun kjenner deg/har vurdert deg, og spesifikt skrive at du ikke lenger har/oppfyller kravene til eupf/borderline. Gjerne også hvor lenge siden hun mener at du ikke har denne lidelsen.

2. Pasientombudet. Du/dere kan søke bistand hos pasientombudet når dine rettigheter ikke blir ivaretatt.

3. Neste steg er Statsforvalteren (Fylkeslegen).

4. Om Statsforvalteren ikke gir deg medhold, er neste steg rettsvesenet. Men dette vil jeg fraråde. Får du ikke medhold i de tre første steg, er det svært liten sannsynlighet for at du vinner frem i retten. Du må i hvert fall sjekke PÅ FORHÅND at du ikke kan bli ilagt saksomkostninger om du tar det til retten.

Lykke til 🙂

Behandler er dessverre på ferie. Hun har ikke utredet meg enda, men jeg ble utredet et annet sted for 1,5 år siden. Kunne jeg bedt tidligere behandler gjennom 5 år gi meg en kjapp skjematisk utredning? Hun er ikke enig I at den er helt borte enda fordi jeg kan slite med å være redd for å bli forlatt og jeg kan mistanke ting. Men hun da rett ut at det ustabile nok ikke var en del av min lidelse lenger. Og i dag sa hun at jeg kunne argumentere for hvorfor borderline ikke er hovedproblemet lenger. Jeg vet ikke om hun er villig til å fjerne diagnosen ennå. Hun krever ett års stabilitet og det har jeg ikke, men igjen alle episodene har vært ruspåvirket. Jeh har kun hatt én time med henvisende behandler før hun skrev en god henvisning så vet at hun vil høre på hva jeg har å si. Blir det for lite tyngde at jeg selv skriver noe om hvorfor denne diagnosen ikke sturer meg i hverdagen lenger? Hva med fastlegen? Han også møter meg jo kun når jeg vil legges inn.. 

Henvisende behandler kommer 3 august og da kan jeg be om utredning for borderline slik at vi kan dokumentere det i en ny henvisning da? Hvor vi også legger ved dokumentasjon fra krisesenteret som tross alt så meg hver dag i en tilnærmet normal situasjon og jeg var helt adekvat. Ikke blir jeg lett fint på ungene mine heller. De har jo blitt eldre, men jeg bare har blitt mer overbærende ovenfor de. 

Hvis det til syvende og sist blir avslag da. Hvorfor vil de ikke ha meg? Jeg har oppført meg i absolutt all behandling jeg har vært I og jeg er ikke for emosjonelt kaotisk at jeg ikke greier å jobbe med meg selv. Og jeg har konkrete planer for å sikre videre rusfrihet..jeg føler de har noe imot meg. Ellers settes jeg bare i bås.

Men er ca 12000 realistisk for 3 mnd privat rusbehandling? Kommer jeg ikke bare med godt voksne da og er det generelt sett like bra? 

Takk Kupton.

 

[Glitter]

kupton skrev (23 minutter siden):

Det er viktig at det er din hovedbehandler, som også er spesialist, skriver slike søknader.

Basert på den siste opplysningen er det i hvert fall forståelig at du fikk det svaret du fikk.

Det var det jeg fryktet. Alle de forskjellige behandlere jeg har hatt etter min forrige sluttet ser at borderline står der og tror automatisk at dette er et betydelig problemområde for meg. Merkelig hvor stabil jeg blir uten opp og ned etter oppstart av Litium. 

Men ingen hører jo på meg. På grunn av min _,ruspersonlighet_ i svært beruset tilstand da snakker vi to i promille før jeg blir ustabil og rar. 

Men blir det feil å be gamle behandler vurdere meg på nytt? Var jo hun som så seg blind på borderline og ventet lenge med å sette bipolar. Men hvis hun er villig til å utrede meg? Likevel ønsker jeg blanke øyne på dette. Bør jeg vente til 3 august når neste time på poliklinikken er og be om rask utredning og ny henvisning til vurderingingsenheten i håp om at den er ferdig behandlet i uke 35 når jeg skal på avrusning slik at jeg får lovet plass til videre behandling? 

Ellers skal jeg først bare anke avgjørelsen selv, komme med mine begrunnelser også henvise de til å ringe tidligere behandler og krisesenteret som har sett meg i mer vanlige situasjonene som kun ser meg inne på sykehuset i en dårlig fase. Men er rolig da også. Jeg er pasienten som blir avglemt når det er fullt der. 

Også er jeg klar over at jeg må jobbe beinhardt for å ikke bli destruktiv når jeg nå.drikker så jeg ved innleggelse kan vise til at det ikke har vært noen episoder på to måneder og motivasjon min for det var å vise at jeg har evnen til å jobbe med meg selv. 

Endret 29. juni 2023 av Glitter

[Kashmir-]

Glitter skrev (8 minutter siden):

De pengene var bare ment til noe annet...Men ja, ellers så brytes jeg jo ned av denne kampen. I dag har det vært ekstra ille. Jeg er glad jeg har lært å være mindre impulsiv for min første tanke var å gjøre slutt på alt, men jeg gråt heller bare også tok jeg tlf til tidligere behandler. 

Behandler er dessverre på ferie. Hun har ikke utredet meg enda, men jeg ble utredet et annet sted for 1,5 år siden. Kunne jeg bedt tidligere behandler gjennom 5 år gi meg en kjapp skjematisk utredning? Hun er ikke enig I at den er helt borte enda fordi jeg kan slite med å være redd for å bli forlatt og jeg kan mistanke ting. Men hun da rett ut at det ustabile nok ikke var en del av min lidelse lenger. Og i dag sa hun at jeg kunne argumentere for hvorfor borderline ikke er hovedproblemet lenger. Jeg vet ikke om hun er villig til å fjerne diagnosen ennå. Hun krever ett års stabilitet og det har jeg ikke, men igjen alle episodene har vært ruspåvirket. Jeh har kun hatt én time med henvisende behandler før hun skrev en god henvisning så vet at hun vil høre på hva jeg har å si. Blir det for lite tyngde at jeg selv skriver noe om hvorfor denne diagnosen ikke sturer meg i hverdagen lenger? Hva med fastlegen? Han også møter meg jo kun når jeg vil legges inn.. 

Henvisende behandler kommer 3 august og da kan jeg be om utredning for borderline slik at vi kan dokumentere det i en ny henvisning da? Hvor vi også legger ved dokumentasjon fra krisesenteret som tross alt så meg hver dag i en tilnærmet normal situasjon og jeg var helt adekvat. Ikke blir jeg lett fint på ungene mine heller. De har jo blitt eldre, men jeg bare har blitt mer overbærende ovenfor de. 

Hvis det til syvende og sist blir avslag da. Hvorfor vil de ikke ha meg? Jeg har oppført meg i absolutt all behandling jeg har vært I og jeg er ikke for emosjonelt kaotisk at jeg ikke greier å jobbe med meg selv. Og jeg har konkrete planer for å sikre videre rusfrihet..jeg føler de har noe imot meg. Ellers settes jeg bare i bås.

Men er ca 12000 realistisk for 3 mnd privat rusbehandling? Kommer jeg ikke bare med godt voksne da og er det generelt sett like bra? 

Takk Kupton.

 

Ja, jeg skjønner at pengene var tiltenkt annet. Men det er et veldig hardkjør nå mtp på både kropp og psykisk helse. Jeg tror ikke at du vil dette noe mer, men at du føler deg litt som i en labyrint hvor du ikke ser noen vei ut. Da tenker jeg at det er best å redde deg selv. Mens du kan? 

[AnonymBruker]

Et alternativ er å dra tilbake til BET? Der får du hjelp til å stå i følelsene som kommer uten rus. Hvis det ikke ordner seg med denne rusbehandlingen? 
 

Anonymkode: ee455...cad

[Glitter]

Kashmir skrev (2 minutter siden):

Ja, jeg skjønner at pengene var tiltenkt annet. Men det er et veldig hardkjør nå mtp på både kropp og psykisk helse. Jeg tror ikke at du vil dette noe mer, men at du føler deg litt som i en labyrint hvor du ikke ser noen vei ut. Da tenker jeg at det er best å redde deg selv. Mens du kan? 

Kan jeg da søke staten om erstatning på bakgrunn av feilbehandling? At til tross for behandlers anbefalinger så innvilget de bare to uker avrusning selv om jeg er en rettighetspasient mtp døgnavdeling. Og selv om mine rusvaner var dokumentert og det stot i henvisning at det kun er som ruspåvirket at jeg feks sovner i ei grøft, på en utested, begynner å krangle med vaktene, hentes og en veldig sjelden gang bryter ut med at jeg ikke vil leve. Bare sagt i frustrasjon. Men det fører til legevakten og da er det bare å håpe at det ikke er de legene som alltid tvangsinnlegger, slik at jeg får hjem. Jeg har med mine sosiale handicap begynt å skjønne hva som er ticket til legevakt, men hvis det blir legevakt likevel er det bare å si at oi nei, va bare en dritt situasjon der og da, men jeg vil ikke dø liksom. Så unngår tvang i høy grad. Før sa jeg alltid alt som der var og ble ofte tvangsinnlagt. Så det er jo en ting. Antall tvangsinnleggelser har gått ned også. 

[Kashmir-]

Glitter skrev (5 minutter siden):

Kan jeg da søke staten om erstatning på bakgrunn av feilbehandling? At til tross for behandlers anbefalinger så innvilget de bare to uker avrusning selv om jeg er en rettighetspasient mtp døgnavdeling. Og selv om mine rusvaner var dokumentert og det stot i henvisning at det kun er som ruspåvirket at jeg feks sovner i ei grøft, på en utested, begynner å krangle med vaktene, hentes og en veldig sjelden gang bryter ut med at jeg ikke vil leve. Bare sagt i frustrasjon. Men det fører til legevakten og da er det bare å håpe at det ikke er de legene som alltid tvangsinnlegger, slik at jeg får hjem. Jeg har med mine sosiale handicap begynt å skjønne hva som er ticket til legevakt, men hvis det blir legevakt likevel er det bare å si at oi nei, va bare en dritt situasjon der og da, men jeg vil ikke dø liksom. Så unngår tvang i høy grad. Før sa jeg alltid alt som der var og ble ofte tvangsinnlagt. Så det er jo en ting. Antall tvangsinnleggelser har gått ned også. 

Jeg vet ikke. Andre vet nok bedre svar på det. Men du må jo komme deg på beina nå, det er det ikke tvil om. Og alle problemer med å bli hørt som å føle at du ikke  blir møtt riktig og tatt på alvor må jo være ekstremt belastende i lengden. Du var jo veldig motivert, og jeg tror også at du er det enda. Er bare redd for at du blir motløs og gir opp, og da er veien til enda mer uhelse mtp rus kort. 

Endret 29. juni 2023 av Kashmir

[Glitter]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Et alternativ er å dra tilbake til BET? Der får du hjelp til å stå i følelsene som kommer uten rus. Hvis det ikke ordner seg med denne rusbehandlingen? 
 

Anonymkode: ee455...cad

BET drar jeg aldri tilbake til. De er alternativ. Gis oss omtrent skylden for vår egen lidelse og du skal sitte der og grave og grave når du ikke har noe du kjenner er vanskelig. Ta bipolar da. Det er visst ikke en diagnose. Hypomanier er bare en forsvarsmekanisme som får deg til å bli gøy. Det er en flukt. Samme med depresjon. 

De tar seg friheten å forkaste de diagnosene se mener ikke er reelle og de ptesse4 deg til å slutte på medisiner. Også er de stressende for de koømenterer hver eneste bevegelse du gjør. Når jeg fikler med fingrene mine så er det autistisk stimming og det er for å roe ned nervesystemet slik at jeg klarer være tilstede i rommet. Også føler man seg mislykket når man ikke plutselig får så mange emosjonelle utbrudd. Ingen reaksjon på det liksom vanskelige de tar opp. Da har man enten skjoldete oppe eller en tørr ikke gi slipp på forsvaret sitte. Ikke en gang vipp på foten det er et forsvar. Vi skal fjerne alt det trygge vi beskytter oss med. Men noen av oss ønsker ikke fjerne beskyttelsen. I hvert fall ikke for at det blir bedt deg om fra en av flere terapeuter. 

Jeg feller inne en ennsre tåre der de fleste ukene. På slutten kommer det litt, men da er jeg sliten. Enrzte jeg har lært av BET er å tåle selvmordstanker bedre. 

Det presser og breklsyangen hum brukte for det var ufint. 

Det de skrev i epikrisen var verdt. Strippet meg for alle diagnoser minus unnvikende pf. De foteslå altså å fjerne bipolar som de ikke hadde sett meg i noen sykdomsfase i. Fordi deres ideologi er at bipolar ikke finnes, men er en eneste stor flukt fra følelser og og en kraftig versjon av toleransevinduet. Høyt opp når det blir for intenst og lassasngt ned når nede.

[Glitter]

Kashmir skrev (13 minutter siden):

Jeg vet ikke. Andre vet nok bedre svar på det. Men du må jo komme deg på beina nå, det er det ikke tvil om. Og alle problemer med å bli hørt som å føle at du ikke  blir møtt riktig og tatt på alvor må jo være ekstremt belastende i lengden. Du var jo veldig motivert, og jeg tror også at du er det enda. Er bare redd for at du blir motløs og gir opp, og da er veien til enda mer uhelse mtp rus kort. 

Ja jeg er redd for at denne påkjenningen skal eskalere rusnfuken istedenfor at jeg får dempe den. 

Men nå har jeg tatt en ricotril og det er jeg ikke vant med så må logge av for jeg begynner å skrive usammenhengende eller til og med agitert slik som kan hende med Rico. Hadde glemt hvor mye effekt det er i én rivotril. 

Edit: I rest my case.. 🤦‍♀️

Endret 29. juni 2023 av Glitter