Hvordan oppdrar man en bannende åtteåring?

[Glitter]

Han yngste ble i går sint på broren og ropte midt ute på gata "hold kjeft din jævla neger". Jeg ble sjokkert og gav han umiddelbart streng kjeft om at SÅNN snakker vi IKKE! Senere spurte jeg han om han vet det er ulovlig å si sånt, men da sa han bare ja, hvorpå hans neste svar på spørsmål fra meg var at han banner når han blir sint. 

Jeg vet ikke hvor han har det i fra. Storebroren banner lite til ingenting annet enn å si hold kjeft til broren. 

Faren ble veldig stygg mot meg da han ble sint i vårt forhold. Sa de verste ting. Men jeg tror ikke han gjør det mot ungene og jeg vet han slår hardt ned på minste sin banning. Slik jeg har skjønt det ville episoder som i går ført til husarrest, inndragning av gode eller tap av ukelønn. Så det ville være ulogisk om han da gjør det selv mot de. Og det er jo kun minste som banner sånn så han må ha det fra noen andre. Jeg vil tro de er en gjeng gutter som tøffer seg for hverandre med banningen. 

Er det noe å gjøre med dette? Annet enn hva faren allerede gjør? 

La det være sagt at jeg er ikke tilhenger av trusler om og gjennomføring av husarrest (en uke), men de bor jo hos faren så jeg kan ikke si så mye. Oppdragerstilen er definitivt preget av trusler og frykt for jeg ser de frykter faren når han reagerer. De hører mer på han enn på meg. Jeg gir ikke like masse konsekvenser og overser det jeg kan overse slik som når de krangler da får de lære å ordne opp selv. Og blir det skriking så blir det det. 

Men jeg er uansett så lite tilstede at det er ikke mil Oppdragerstil som blir å prege resultater i deres oppvekst det er farens. Og han gjør så godt han kan det vet jeg. 

[stjernestøv]

Det er mange barn som banner når de blir sint, de plukker det opp både på skolen og hjemme tror jeg. De reagerte på skolen og i BV fordi han minste bannet sånn men det var jo på skolen de bannet, vi pleide ikke banne så mye hjemme og det var på skolen han bannet. Det var for å ta igjen når han ble mobbet og jeg så ikke noe galt i det og de andre barna sa stygge ting til han, når han kom på en skole uten mobbing ble det slutt på banningen og han fikk det godt. 

[laban]

Jeg blir alltid litt oppgitt når mange fordømmer foreldrene med én gang barn som begynner å bli store, sier eller gjør et eller annet kritikkverdig. ("Sa han 'svarting'? Det var det jeg visste, faren kjører Mercedes og er sikkert FrPer og rasist.") Det er naivt å tro at de ikke hører eller ser mer enn det som foregår ved middagsbordet. Barn snapper opp mye fra verden omkring seg, og det kan typisk være den slags snakk de sender opp som "prøveballonger" i andre sammenhenger. 

Du får ikke gjort noe med farens oppdragerstil, så i ditt tilfelle ville jeg bare gjort det klart at det ikke er andre regler hos deg når det gjelder banning. Si tydelig fra om at det ikke er lov til å si sånt "her i huset". Hjelper det ikke (særlig hvis det ikke er "uhell" i affekt, men demonstrativ oppførsel), kan du forklare at det kan bli konsekvenser hos deg også. Men hold deg til ting du selv kan styre, som at du kan avlyse ting dere har planlagt. Ikke dra inn farens sanksjoner eller annet som gjør at dere to må "samarbeide" om straffens type eller lengde. 

Hvis verken storebroren eller de voksne de har rundt seg, banner noe særlig, gjetter jeg på at det er en fase eller et bestemt miljø han synes er litt kult akkurat nå. Så det er "bare" å forby det på hjemmebane.