Ikke ha noen venner igjen fra da man gikk på skole. Trist

[AnonymBruker]

Jeg har ingen av de jeg gikk i sammen med på skole som jeg har kontakt med idag. Virker nesten som alle andre har en eller to de fortsatt har kontakt med fra skolen. Er trist å ikke ha noen

Anonymkode: d92bd...5f9

[Vhanja]

Jeg har heller ikke noe særlig kontakt med de jeg gikk på skolen med. Har noen av dem som venner på Facebook, men vi har ingen kontakt utover at vi i blant liker noen av hverandres statuser.

Det er naturlig at man mister kontakten med dem når man går hver til sitt i livet, så får man nye venner og nye nettver gjennom jobb, naboer, fritidsinteresser osv. 

[UtakknemligDiva]

Jeg har heller ikke kontakt med de jeg gikk i klasse med. Jeg har med bestevenninna siden bhg. Og kan si jeg er fornøyd med det. Skulle såklart ønske jeg hadde noen flere å være med når jeg er på steder jeg vokste opp, men mange bor ikke der og når jeg først møter de er de like kjipe som alltid. Så har jeg tenkt at hadde jeg hatt familien her i Oslo og vokst opp her, hadde jeg såklart vært mye mindre ensom, men det har jeg ikke. 

De folka jeg gikk med er bare veldig lite inkluderende. Det er et par av jentene jeg kan snakke med. Disse bor heller ikke der lenger så begrenset hvor ofte vi treffes tilfeldig. Var på en festival i fjor der, der jeg kom i prat med ei. Venninna hennes var der (som også var bittelitt min venninne på skolen), så på hele blikket hennes at hun ikke likte at jeg snakket med henne. Guttene jeg gikk med er lette å prate med, men er ikke sånn at jeg er venn med de. Men de jentene jeg gikk med, bortsett fra et par av de som snakker med meg, er bare kjipe folk jeg ikke trenger i livet mitt. Så jeg savner ikke DEM, men jeg savner at det kunne vært en litt annen kultur der, en kultur der man kan unne andre litt suksess, at de rett og slett kunne vært litt imøtekommende. Jeg var faktisk invitert med en venninne, som hadde blitt invitert av en venninne, og denne venninnen hadde invitert ei av de jeg gikk i klasse med. Hun jeg hadde gått med så ikke engang på meg. Jeg merket en stor isvegg mellom oss. Ja, jeg synes det er barnslig, til og med jeg kan være hyggelig og si hei til gamle kjente selv om vi ikke var gode venner. 

Endret 2. juli 2023 av 90tallsbarn

[Kashmir-]

De to mest fantastiske menneskene jeg kjenner er venninner fra barneskolen. De har jeg heldigvis kontakt med, men de bor jo i andre land, så vi møtes med års mellomrom. Men vi har kontakt og gode vennskap. Det passer meg utmerket at det er sånn. Var alltid en i gjengen, men de andre har jeg kun veldig sporadisk kontakt med. 

 

[Eva Sofie]

Jeg vet ikke, men tror ikke det er helt uvanlig å miste kontakten med de vennene en hadde kontakt med i oppveksten når en er voksen. Om en ønsker å ha fortsatt kontakt, tror jeg en må jobbe svært målrettet for det... Ofte har en jo klassetrinnstreff, for videregående, og noen har kanskje også for 10. klasse? Selv har jeg ikke turt å gå på VGS-klassetrinnstreffene, ikke etter 10 år, og ikke etter 20 år...

Selv har jeg kun Messenger-kontakt med en barndomskammerat som jeg lekte mye sammen med fra 7-8 år og frem til ungdomsskolen. Det er først nå det siste året at vi har fått kontakt igjen, og vi har mimret mye om alt vi gjorde.

[Martine]

Vil tro at det er lettere å beholde kontakten med gamle skolevenner hvis man kommer fra et lite sted der alle kjenner alle? Enten man bor der selv eller fortsatt har familie der som man jevnlig besøker?

[AnonymBruker]

Bor i samme nabolag som jeg vokste opp, har ingen venner fra skolen der fordi jeg ble fryst ut og senere mobbet på nett da jeg byttet skole. Er nå redd for å møte på dem når jeg lufter hunden i nabolaget. 

Anonymkode: 5f922...02b