Når tenker dere at man burde åpne opp til mulig fremtidig kjæreste om at man er psykisk syk?

[AnonymBruker]

Når tenker dere at man burde åpne opp til mulig fremtidig kjæreste om at man er psykisk syk? Før første date? Etter ett par dater? Annet?

Jeg har bipolar lidelse som har gjort at jeg nå blir ufør (jeg jobber 20%), jeg bruker medisiner og utenom det at jeg ikke klarer være i full jobb så påvirker ikke lidelsen meg i så veldig stor grad. Det jeg sliter mest med er depresjoner (ikke lengre alvorlig etter at jeg ble medisinert) og suicidalitet. Jeg er forøverig 29 år, om det skulle ha noe relevans.

(Jeg har ingen erfaring med å date tidligere, så derfor jeg spør).

Anonymkode: 0070a...4a4

[Kashmir-]

Suicidalitet er alvorlig og vil belaste en kjæreste. Samtidig er det jo ikke noe man forteller på første date. Veldig vanskelig å si noe klart om, men det må nevnes, så kanskje på andre date når hen har fått et visst inntrykk uten for mange følelser? At du kan komme inn på psykisk helse, se hvordan det utvikler seg og så fortelle hvis han virker åpen og kanskje har erfaring? Hvis hen

virker lukket og ikke spør, er det vel like godt å avslutte? 

Jeg er litt usikker. 

Endret 2. juli 2023 av Kashmir

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (21 minutter siden):

Suicidalitet er alvorlig og vil belaste en kjæreste. Samtidig er det jo ikke noe man forteller på første date. Veldig vanskelig å si noe klart om, men det må nevnes, så kanskje på andre date når hen har fått et visst inntrykk uten for mange følelser? At du kan komme inn på psykisk helse, se hvordan det utvikler seg og så fortelle hvis han virker åpen og kanskje har erfaring? Hvis hen

virker lukket og ikke spør, er det vel like godt å avslutte? 

Jeg er litt usikker. 

Jeg synes det er veldig vanskelig å skulle bestemme seg for når man skal si noe. Akkurat det med bipolardiagnosen er jo greit nok, det kunne jeg sagt forholdsvis tidlig (om jeg tenkte det var det beste), men det med suicidalitet blir så mye mer personlig og sårbart. Jeg ville personlig helst ventet en del måneder med å si det, men ville det vert rettferdig overfor han jeg møter?

Anonymkode: 0070a...4a4

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg synes det er veldig vanskelig å skulle bestemme seg for når man skal si noe. Akkurat det med bipolardiagnosen er jo greit nok, det kunne jeg sagt forholdsvis tidlig (om jeg tenkte det var det beste), men det med suicidalitet blir så mye mer personlig og sårbart. Jeg ville personlig helst ventet en del måneder med å si det, men ville det vert rettferdig overfor han jeg møter?

Anonymkode: 0070a...4a4

Jeg skjønner at det er sårbart. Det er ikke vanskelig å forstå det. Men samtidig er det jo også noe som er vanskelig for de rundt i ganske stor grad. Da tenker jeg at det er litt dårlig å skjule det. Men nå setter jo jeg meg inn i din date sitt sted og jeg ville visst. Jeg har ingen problemer med ulike diagnoser, så lite av det ville vært en dealbreaker alene. Men det som ville skape frykt hadde jeg ville visst tidlig for å kommunisert ordentlig om. 

Endret 2. juli 2023 av Kashmir

[frosken]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når tenker dere at man burde åpne opp til mulig fremtidig kjæreste om at man er psykisk syk? Før første date? Etter ett par dater? Annet?

Jeg har bipolar lidelse som har gjort at jeg nå blir ufør (jeg jobber 20%), jeg bruker medisiner og utenom det at jeg ikke klarer være i full jobb så påvirker ikke lidelsen meg i så veldig stor grad. Det jeg sliter mest med er depresjoner (ikke lengre alvorlig etter at jeg ble medisinert) og suicidalitet. Jeg er forøverig 29 år, om det skulle ha noe relevans.

(Jeg har ingen erfaring med å date tidligere, så derfor jeg spør).

Anonymkode: 0070a...4a4

Jeg synes du må kunne bli kjemt med vedkommende før du trenger å si noe om sykdom. Første gangen dere skal gjøre noe sammen, trenger ikke å handle om din sykdom🙂

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (1 time siden):

Jeg skjønner at det er sårbart. Det er ikke vanskelig å forstå det. Men samtidig er det jo også noe som er vanskelig for de rundt i ganske stor grad. Da tenker jeg at det er litt dårlig å skjule det. Men nå setter jo jeg meg inn i din date sitt sted og jeg ville visst. Jeg har ingen problemer med ulike diagnoser, så lite av det ville vært en dealbreaker alene. Men det som ville skape frykt hadde jeg ville visst tidlig for å kommunisert ordentlig om. 

Skjønner hva du mener. Jeg håper jeg klarer finne en slags middelgrunn, der jeg ikke forteller det med en eneste gang men samtidig ikke forteller det for sent. Etter 4-5 dater kanskje?

Anonymkode: 0070a...4a4

[AnonymBruker]

frosken skrev (49 minutter siden):

Jeg synes du må kunne bli kjemt med vedkommende før du trenger å si noe om sykdom. Første gangen dere skal gjøre noe sammen, trenger ikke å handle om din sykdom🙂

Ja, det tenker jeg egentlig er lurt. Jeg har tenkt litt nå og har kommet frem til 4-5 daten kanskje kunne være ett fornuftig tidspunkt å fortelle det på? For da har vi rukket bli litt kjent samtidig som det ikke har bitt så alt for seriøst mellom oss?

Anonymkode: 0070a...4a4

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Skjønner hva du mener. Jeg håper jeg klarer finne en slags middelgrunn, der jeg ikke forteller det med en eneste gang men samtidig ikke forteller det for sent. Etter 4-5 dater kanskje?

Anonymkode: 0070a...4a4

Ja, det tror jeg er en god idé 🙂

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ja, det tenker jeg egentlig er lurt. Jeg har tenkt litt nå og har kommet frem til 4-5 daten kanskje kunne være ett fornuftig tidspunkt å fortelle det på? For da har vi rukket bli litt kjent samtidig som det ikke har bitt så alt for seriøst mellom oss?

Anonymkode: 0070a...4a4

Jeg synes det er viktig å minne seg/deg selv på én ting her: Du er ikke diagnosen din. Det er deg som person og væremåte en person liker, om dere passer sammen, og hva vet du, det kan være at h*n går og grubler på når h*n skal fortelle om ev. sin diagnose, enten den er fysisk eller psykisk, og igjen er det personen og personligheten du trolig vil falle for. Ikke om den andre strever med migrene, har IBS eller strever med sesongavhengig Ingen av oss mennesker er 100% perfekte...depresjon...

Jeg synes det er realt gjort av deg å ville fortelle det. Selv ville jeg ha følt litt på det, og ikke ha tallfestet på møte nr. X skal det sies, men ha som kriterium at du vil at dere skal bli kjent med hverandre som personer og væremåte, før sykdommer nevnes.

Et annet element her, er hvor hyppig du strever med suicidale episoder, hvor langt har du kommet i din egen prosess her og ville du f.eks. kunne klare å si ifra til en kjæreste/samboer at du har det vanskelig? Det kan ev. være viktig informasjon å gi når du skal presentere det til vedkommende. Jeg vet at det å ha en kjæreste/samboer, kan gjøre at en tar mer ansvar for egne handlinger - det handler om å være et medmenneske overfor den man er glad i.

Jeg ville også forsøkt å sondere hvor mye h*n vet eller kan om psykiske lidelser - det har med hvordan du skal presentere din egen situasjon... Jeg presenterte min situasjon helt annerledes til min første samboer, som ikke kjente til noe innen psykiatri, enn min nåværende, som hadde litt grunnleggende kunskap. Men begge fikk vite kun overskriftene - vi ble mer kjent begge veier etter at vi ble sammen. Og slik tror jeg det skal være - turtaking i samtalen og at en blir mer kjent etterhvert.

Lykke til med kjærligheten! 💞