Suicidalitet og spørsmål som "Hva ville gjort livet verdt å leve for deg?"

[AnonymBruker]

Dere som har vert suicidale og fått spørsmål som "Hva i livet ditt skulle du ønske var annerledes?" og "Hva ville gjort livet verdt å leve for deg?" og lignende. Hva synes du om å få slike spørsmål? Og har du noen gang klart å gi ett svar? (Jeg har aldri, for for meg henger ikke alltid suicidaliteten sammen med hvordan jeg har det ellers i livet - så kan ha ett kjempefint liv men likevel ønske å dø).

Anonymkode: 815b9...6fb

[AnonymBruker]

Når du skriver det der får jeg følelsen av at du har et annerledes syn på hva å være suicidal er. Vil du faktisk virkelig ta livet ditt på ekte? Eller er det bare tanker innimellom om at livet er kjipt og hadde vært fint å bli borte, men du kommer ikke til å gjøre det? Fordi sistnevnte er ikke å være suicidal. Det er faktisk ganske vanlig å tenke på døden og ikke noe som er sykt. 

Anonymkode: 5997c...a9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Dere som har vert suicidale og fått spørsmål som "Hva i livet ditt skulle du ønske var annerledes?" og "Hva ville gjort livet verdt å leve for deg?" og lignende. Hva synes du om å få slike spørsmål? Og har du noen gang klart å gi ett svar? (Jeg har aldri, for for meg henger ikke alltid suicidaliteten sammen med hvordan jeg har det ellers i livet - så kan ha ett kjempefint liv men likevel ønske å dø).

Anonymkode: 815b9...6fb

Jeg tror nok de fleste som har tatt selvmord har hatt sine årsaker. Enten det er en kombinasjon av rus og dumpet av kjæresten eller ensomhet som gjorde det. Noen har gjeld og blir deprimert a det. 

Anonymkode: 5997c...a9d

[AnonymBruker]

Jeg hadde ingen vanskeligheter i livet og var allikevel deprimert og suicidal, om man skal betegne det slik. Var ingen lang refleksjon bak det - heller handlinger som ble gjort fordi ingenting var følt ekte. 

Synes igjen at det er vanskelig å sette pris på livet og hadde det vært opp til meg, så hadde jeg helst ikke vært her, men det ville vært enormt skadelig for andre om der skjedde noe med meg. Man betyr noe for noen. Det får man ikke glemme. 

For at livet mitt skulle være mer verdt å leve, så måtte jeg hatt bedre evne til å kjenne glede og entusiasme. Det har jeg ikke. Gjør for det meste kun fonuftsbaserte ting, fordi det er lurt. Jeg klarer ikke hygge meg. Men jeg lurer på om det alltid er sånn eller bare de siste måneder. Klarer ikke huske. 

Anonymkode: b00db...2c1

[Glitter]

AnonymBruker skrev (På 3.7.2023 den 21.07):

Dere som har vert suicidale og fått spørsmål som "Hva i livet ditt skulle du ønske var annerledes?" og "Hva ville gjort livet verdt å leve for deg?" og lignende. Hva synes du om å få slike spørsmål? Og har du noen gang klart å gi ett svar? (Jeg har aldri, for for meg henger ikke alltid suicidaliteten sammen med hvordan jeg har det ellers i livet - så kan ha ett kjempefint liv men likevel ønske å dø).

Anonymkode: 815b9...6fb

Enten har jeg svart vet ikke, eller at det er ikke noe som kan bli bedre jeg har jo alt prøvd, og hvis jeg hadde blitt friskere, klart å være mer mamma, hatt et større nettverk og en god kjæreste. Men det er i grunn urealistisk å oppnå dette. Så selv om jeg ikke vurderer selvmord så har jeg ikke lyst på dette livet merker jeg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.7.2023 den 21.15):

Når du skriver det der får jeg følelsen av at du har et annerledes syn på hva å være suicidal er. Vil du faktisk virkelig ta livet ditt på ekte? Eller er det bare tanker innimellom om at livet er kjipt og hadde vært fint å bli borte, men du kommer ikke til å gjøre det? Fordi sistnevnte er ikke å være suicidal. Det er faktisk ganske vanlig å tenke på døden og ikke noe som er sykt. 

Anonymkode: 5997c...a9d

Ja, kanskje? Det føles virkelig ut som jeg vil ta livet mitt på ekte når det står på som verst, men... men samtidig er jeg litt redd for å dø.

Anonymkode: 815b9...6fb

[AnonymBruker]

Glitter skrev (På 5.7.2023 den 14.35):

Enten har jeg svart vet ikke, eller at det er ikke noe som kan bli bedre jeg har jo alt prøvd, og hvis jeg hadde blitt friskere, klart å være mer mamma, hatt et større nettverk og en god kjæreste. Men det er i grunn urealistisk å oppnå dette. Så selv om jeg ikke vurderer selvmord så har jeg ikke lyst på dette livet merker jeg. 

Jeg føler også at jeg har forsøkt alt og det er nyttesløst... Hvor lenge skal man kjempe liksom?

Anonymkode: 815b9...6fb