Hva tenker du om å få barn når man sliter psykisk?

[AnonymBruker]

Hallo. 

Jeg har inntrykk av at det er en del her inne som er psykisk syke, og jeg tenker at det nok er flere her som har erfaring med eller tanker rundt det å få barn når man er psykisk syk?

Jeg er altså, som dere sikkert har skjønt, psykisk syk. Jeg har bipolar type II og asperger. Ift bipolar sliter jeg mest med depresjoner mild-alvorlig og suicidalitet. Etter at jeg ble ordentlig medisinert får jeg stort sett bare milde depresjoner. Så ja, de aller fleste innleggelsene mine er pga suicidalitet. Ift asperger så har jeg en veldig mild versjon. Sliter med det sosiale, da å være sårbar og åpne meg i tillegg til at jeg er litt sårbar for stress. Bortsett fra det er det lite i diagnosen jeg kjenner meg igjen i. 

Jeg har selvfølgelig googlet litt rundt temaet å få barn som psykisk syk og ser der er stort sett delte meninger. Alt fra de som er positive til de som selv er psykisk syke og aldri ville valgt å få barn. 

Jeg vil jo bare det aller beste for barnet. Så om det ville være det å ikke få barn så vil jeg akseptere det. 

Setter veldig pris på svar fra absolutt alle, om du selv sliter psykisk eller ikke.

Anonymkode: f07ac...377

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om jeg hadde klart å ta abort om jeg skulle bli uplanlagt gravid... 

Anonymkode: f07ac...377

[UtakknemligDiva]

Jeg ville tenkt meg om. Jeg vil ikke ha barn pr i dag. Det er mange årsaker. 
- Jeg har ikke nok stabilitet. Alt for mange planer i luften.

- Jeg har ikke truffet noen mann som har gitt meg den lysten (om i det hele tatt mulig). 
- Jeg har arvelige disgnoser. Hvis det faktisk er Asperger jeg har, så kommer jeg aldri til å tilgi meg selv om mitt barn også kommer til å slite sosialt. Jeg vil heller ikke at mitt barn skal bli like sint på meg som jeg var på mine foreldre for dette. 
Og jeg vil ikke ødelegge for den evt mannen jeg blir glad i. For jeg bør finne en som er helt frisk og fri for sånt, for å øke sannsynligheten for et barn å bli frisk. Men det er ingen garanti likevel, og jeg vil ikke at han skal bli sint på meg for å ødelegge blodslinjen hans. 
 

Men sånn jeg er i dag er jeg ikke syk. Det sosiale går bra. Det er bare det å faktisk få et mer solidt nettverk jeg savner. Mitt er veldig spredt.

[Ikkeanonymnok]

Jeg synes det er svært egoistisk. Det er ingen menneskerett å få barn og mennesker med store fysiske eller psykiske plager burde ikke få barn. Både fordi det er en hel haug med diagnoser barnet kan arve og fordi jeg mener man bør ha stabil helse og livssituasjon (inkl økonomisk) før man velger å sette barn til verden. 

[Gjest Cybele]

Det er ikke noe enten-eller svar på spørsmålet. Det er ulike grader av psykisk sykdom og ulik psykisk sykdom gir forskjellige vansker og utfordringer. Jeg ville heller hatt en godt medisinert bipolar2-mor enn en mor med Asperger. Fordi jeg tror at de relasjonelle og sosiale vanskene Asperger fører med seg er til større ulempe når man skal ta vare på og forstå et barn. Men det er min mening og det finnes andre og sikkert motsatte meninger. Overordnet så er det forskjell på heftige paranoide psykoser og litt generell angst. Den første sykdommen gjør at man knapt lan ivareta seg selv i perioder mens den andre gir rom for et rikt liv med jobb, kjæreste og barn feks

[kupton]

Det kommer helt an på hvilken psykisk sykdom en har. 
Jeg synes bla schizofreni, Asperger, aktivt rusmisbruk og PU ikke er forenlig med å få barn. 

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (1 time siden):

Jeg ville tenkt meg om. Jeg vil ikke ha barn pr i dag. Det er mange årsaker. 
- Jeg har ikke nok stabilitet. Alt for mange planer i luften.

- Jeg har ikke truffet noen mann som har gitt meg den lysten (om i det hele tatt mulig). 
- Jeg har arvelige disgnoser. Hvis det faktisk er Asperger jeg har, så kommer jeg aldri til å tilgi meg selv om mitt barn også kommer til å slite sosialt. Jeg vil heller ikke at mitt barn skal bli like sint på meg som jeg var på mine foreldre for dette. 
Og jeg vil ikke ødelegge for den evt mannen jeg blir glad i. For jeg bør finne en som er helt frisk og fri for sånt, for å øke sannsynligheten for et barn å bli frisk. Men det er ingen garanti likevel, og jeg vil ikke at han skal bli sint på meg for å ødelegge blodslinjen hans. 
 

Men sånn jeg er i dag er jeg ikke syk. Det sosiale går bra. Det er bare det å faktisk få et mer solidt nettverk jeg savner. Mitt er veldig spredt.

Det med arvelige diagnose har jeg og tenkt på... vil på ingen måte at mitt (eventuelle) barn skal slite slik jeg gjør... men sånt vet man jo aldri?

Ikkeanonymnok skrev (50 minutter siden):

Jeg synes det er svært egoistisk. Det er ingen menneskerett å få barn og mennesker med store fysiske eller psykiske plager burde ikke få barn. Både fordi det er en hel haug med diagnoser barnet kan arve og fordi jeg mener man bør ha stabil helse og livssituasjon (inkl økonomisk) før man velger å sette barn til verden. 

Jeg skjønner godt hva du mener. Er bare veldig vanskelig å skulle legge fra seg den drømmen det alltid har vert å få barn. Om du skjønner hva jeg mener?

Cybele skrev (34 minutter siden):

Det er ikke noe enten-eller svar på spørsmålet. Det er ulike grader av psykisk sykdom og ulik psykisk sykdom gir forskjellige vansker og utfordringer. Jeg ville heller hatt en godt medisinert bipolar2-mor enn en mor med Asperger. Fordi jeg tror at de relasjonelle og sosiale vanskene Asperger fører med seg er til større ulempe når man skal ta vare på og forstå et barn. Men det er min mening og det finnes andre og sikkert motsatte meninger. Overordnet så er det forskjell på heftige paranoide psykoser og litt generell angst. Den første sykdommen gjør at man knapt lan ivareta seg selv i perioder mens den andre gir rom for et rikt liv med jobb, kjæreste og barn feks

Jeg skjønner. Hva tenker du om det å ha en kombinasjon av begge da?

kupton skrev (4 minutter siden):

Det kommer helt an på hvilken psykisk sykdom en har. 
Jeg synes bla schizofreni, Asperger, aktivt rusmisbruk og PU ikke er forenlig med å få barn. 

Kan du skrive litt om hvorfor du tenker en ikke burde få barn om en har asperger? (Spør fordi det er en av diagnosene jeg har).

Anonymkode: f07ac...377

[kupton]

1. Fordi det er svært genetisk arvelig. 2. Fordi det medfører meget redusert evne til emosjonell kontakt og samspill med andre - noe som er ekstremt viktig for barnet. 

[Den forsvunne diamanten]

kupton skrev (30 minutter siden):

1. Fordi det er svært genetisk arvelig. 2. Fordi det medfører meget redusert evne til emosjonell kontakt og samspill med andre - noe som er ekstremt viktig for barnet. 

Er det ikke litt gammeldags å tenke at spesifikke diagnoser ikke kan få barn? Man er jo individuelle personer selv om man har samme diagnose?

[kupton]

Nei, det er absolutt ikke gammeldags. Det er faglig begrunnet. Diagnoser er jo nettopp et fellesskap av sentrale symptomer. I dette tilfellet symptomer som gir alvorlig svekkelse av foreldrefunksjonen. 

[Den forsvunne diamanten]

kupton skrev (1 minutt siden):

Nei, det er absolutt ikke gammeldags. Det er faglig begrunnet. Diagnoser er jo nettopp et fellesskap av sentrale symptomer. I dette tilfellet symptomer som gir alvorlig svekkelse av foreldrefunksjonen. 

Jeg har schizofreni og skal jobbe i barnehage? Er det også feil?

[kupton]

Her ville jeg gjort en individuell vurdering. 
En barnehageansatt er «bare» en av mange, og langt fra så sentral for et barn som en forelder. 

[Den forsvunne diamanten]

kupton skrev (Akkurat nå):

Her ville jeg gjort en individuell vurdering. 
En barnehageansatt er «bare» en av mange, og langt fra så sentral for et barn som en forelder. 

Ok jeg vet jo selv at jeg kan jobbe i barnehage. Men jeg kommer til å se på min egen situasjon og se om jeg en dag kan bli forelder en dag. Jeg kommer ikke til å utelukke det å bli forelder bare for en diagnose jeg har fått. 

[AnonymBruker]

kupton skrev (33 minutter siden):

Nei, det er absolutt ikke gammeldags. Det er faglig begrunnet. Diagnoser er jo nettopp et fellesskap av sentrale symptomer. I dette tilfellet symptomer som gir alvorlig svekkelse av foreldrefunksjonen. 

Jeg skjønner. Likevel er det jo individuelt hvor hardt man er rammet da? 

Anonymkode: f07ac...377

[AnonymBruker]

Den forsvunne diamanten skrev (26 minutter siden):

Ok jeg vet jo selv at jeg kan jobbe i barnehage. Men jeg kommer til å se på min egen situasjon og se om jeg en dag kan bli forelder en dag. Jeg kommer ikke til å utelukke det å bli forelder bare for en diagnose jeg har fått. 

Jeg er i utgangspunktet enig med deg. Men personlig er jeg veldig veldig redd for å ta feil valg, det siste jeg vil er å påføre ett eventuelt barn vanskeligheter grunnet min egen sykdom... Men samtidig er ønsket om barn sterkt. Men jeg vil jo få barn fordi jeg tenker jeg vil ha noe positivt å tilføre i barnets liv, ikke fordi jeg tenker ett barn vil være positivt for min egen del. 

Anonymkode: f07ac...377

[Sokk]

Det krever mye å få barn, av tid, penger, energi, mental kapasitet, omsorg, emosjonell tilstedeværelse m.m. Man må være i stand til, sammen med sin partner og fellesskapet rundt, å gi barnet trygge rammer og god omsorg.

Men ingen foreldre er perfekte! De fleste har da enten noen fysiske eller psykiske utfordringer, eller uheldige personlighetstrekk. Jeg synes ikke en psykiatrisk diagnose i seg selv er diskvalifiserende. Heller ikke en diagnose med en viss arvelighet. Vi har en masse sårbarheter i vårt genetiske materiale som vi ikke vet om og som vi gir videre til barna våre. Det at man selv har en diagnose med en viss arvelighet gjør deg vel bedre i stand til å hjelpe barna dersom de får samme sykdom, enn en som ikke er klar over risikoen.

Når man først har fått barn, medfører det et ansvar for å gjøre alt man kan for å håndtere og begrense konsekvensene av sin psykiske lidelse. Dvs. ta i mot behandling, gjøre sitt beste, og sørge for å ha folk rundt seg som kan hjelpe en å gi barna det de trenger. Hvis man sliter psykisk, er det vel enda mer riktig at det trengs en landsby for å oppdra et barn (og da tenker jeg vel så mye på familie og uformell støtte, og ikke nødvendigvis det offentlige). Det er min mening 🙂

[bibben]

kupton skrev (2 timer siden):

Det kommer helt an på hvilken psykisk sykdom en har. 
Jeg synes bla schizofreni, Asperger, aktivt rusmisbruk og PU ikke er forenlig med å få barn. 

Personlighetsforstyrrelse: histrionisk+litt narsissisme blandet med depressive og hypomane innslag. Dårlig kombinasjon. Skaper dårlig oppvekstvilkår.

[AnonymBruker]

bibben skrev (2 minutter siden):

Personlighetsforstyrrelse: histrionisk+litt narsissisme blandet med depressive og hypomane innslag. Dårlig kombinasjon. Skaper dårlig oppvekstvilkår.

Har du disse diagnosene?

Anonymkode: 48e85...2c8

[Everybody]

Hvorfor burde man ikke få barn hvis man har schizofreni?

[stjernestøv]

Jeg vil ikke anbefale å få barn om man sliter med hverdagen, å være foreldre er en tøff oppgave.