Hvordan kan man gå fra fungerende til ute av stand til å fungere uten at noe hjelper på så kort tid? Trenger hjelp

[skogbrann]

Har som dere sikkert vet hatt BP1-diagnose frem til nå nylig, da diagnosen ble endret til schizoaffektiv lidelse. Både mine polikliniske behandlere og behandler på sengeposten mener at sykdommen utviklet seg til schizoaffektiv lidelse for et år siden, etter en manisk psykose. Så jeg har nok hatt schizoaffektiv i rundt et år. Jeg hadde både maniske, depressive og psykotiske symptomer det året, men symptomene var stort sett av den grad som tillot meg å fungere. Jeg hadde kortere perioder hvor jeg isolerte meg og holdt meg hjemme fra skole og andre aktiviteter i en uke pga sterk paranoia, hypomani som grenset mot mani med psykotiske symptomer hvor jeg var ute av stand til å lese, og øyeblikk hvor jeg har måtte forlatt forelesningssalen fordi jeg ikke har klart å skille mellom meg selv, og omgivelsene, og mine tanker og  andres (særlig forelesers tanker) tanker og ord osv. Til tross for konstante symptomer har jeg likevel klart å fungere greit nok, være sosial, ha mange fine stunder osv. Var ikke adekvat medisinert med antipsykotika, bare litium og lav-moderat dose seroquel. Plutselig i mars ble jeg manisk og psykotisk. Landet i psykotisk depresjon. Prøvde antidepressiva som gjorde meg (hypo)manisk og ga meg grandiose vrangforestillinger. Havnet tilbake i samme depresjon. Har prøvd både Seroquel og zyprexa i høye doser, men forblir bare deprimert og psykotiske symptomer vedvarer. Fremdeles tvangsinnlagt etter snart 4 måneder. Hvordan kan dette bare skje? Jeg klarer nesten ingenting lenger, og jeg tåler ikke antidepressiva. Hva gjør man i en slik situasjon? @kupton har du noen ord eller råd? Jeg er helt desperat etter bedring og helt rådvill... Sykdommen ble plutselig helt umulig å leve med. Finnes det håp?

[AnonymBruker]

Du virker ikke psykotisk når du skriver inn her da. Det ser ut som om du har selvinnsikt. Hvorfor er du fremdeles innlagt da? 

Anonymkode: a90b8...a17

[AnonymBruker]

Hva sier behandler der du er innlagt og hva har du forsøkt hittil da?

Anonymkode: 52881...e11

[Gjest Cybele]

Har bare veldig vondt av deg. Fy søren så urettferdig. Har imidlertid trompet at behandling som vil hjelpe finnes og dere må vel fortsette å gå metodisk til verks. Hva med bare litium og Zyprexa i kombo? Jeg kan heller ikke bruke antidepressiva. Eller litium og større doser Seroquel? Har du hatt sikker psykose utenom mani og depresjon siden de endrer diagnosen til schizo? Hvor gammel er du? Spør siden sykdommen har utviklet seg så brått og kraftig. Hvilke psykotiske symptom har du nå siden du fremdeles er inne?

[frosken]

skogbrann skrev (1 time siden):

Har som dere sikkert vet hatt BP1-diagnose frem til nå nylig, da diagnosen ble endret til schizoaffektiv lidelse. Både mine polikliniske behandlere og behandler på sengeposten mener at sykdommen utviklet seg til schizoaffektiv lidelse for et år siden, etter en manisk psykose. Så jeg har nok hatt schizoaffektiv i rundt et år. Jeg hadde både maniske, depressive og psykotiske symptomer det året, men symptomene var stort sett av den grad som tillot meg å fungere. Jeg hadde kortere perioder hvor jeg isolerte meg og holdt meg hjemme fra skole og andre aktiviteter i en uke pga sterk paranoia, hypomani som grenset mot mani med psykotiske symptomer hvor jeg var ute av stand til å lese, og øyeblikk hvor jeg har måtte forlatt forelesningssalen fordi jeg ikke har klart å skille mellom meg selv, og omgivelsene, og mine tanker og  andres (særlig forelesers tanker) tanker og ord osv. Til tross for konstante symptomer har jeg likevel klart å fungere greit nok, være sosial, ha mange fine stunder osv. Var ikke adekvat medisinert med antipsykotika, bare litium og lav-moderat dose seroquel. Plutselig i mars ble jeg manisk og psykotisk. Landet i psykotisk depresjon. Prøvde antidepressiva som gjorde meg (hypo)manisk og ga meg grandiose vrangforestillinger. Havnet tilbake i samme depresjon. Har prøvd både Seroquel og zyprexa i høye doser, men forblir bare deprimert og psykotiske symptomer vedvarer. Fremdeles tvangsinnlagt etter snart 4 måneder. Hvordan kan dette bare skje? Jeg klarer nesten ingenting lenger, og jeg tåler ikke antidepressiva. Hva gjør man i en slik situasjon? @kupton har du noen ord eller råd? Jeg er helt desperat etter bedring og helt rådvill... Sykdommen ble plutselig helt umulig å leve med. Finnes det håp?

Det finnes så avgjort håp:-) Av og til tar det lang tid før bedring kommer, men så lenge du samarbeider med behandlerne som best du kan, så er det god grunn til å tro at du vil bli bedre i løpet av høsten. 

[AnonymBruker]

Du virker jo ikke psykotisk nå så virker rart de har deg på tvang fortsatt? Kanskje det er fordi du ikke har et sted å bo hjemme eller fordi omsorgsboligen ikke vil ha deg hjemme? 

Anonymkode: 7266b...990

[skogbrann]

AnonymBruker skrev (På 6.7.2023 den 15.30):

Du virker ikke psykotisk når du skriver inn her da. Det ser ut som om du har selvinnsikt. Hvorfor er du fremdeles innlagt da? 

Anonymkode: a90b8...a17

 

AnonymBruker skrev (På 6.7.2023 den 19.36):

Du virker jo ikke psykotisk nå så virker rart de har deg på tvang fortsatt? Kanskje det er fordi du ikke har et sted å bo hjemme eller fordi omsorgsboligen ikke vil ha deg hjemme? 

Anonymkode: 7266b...990

Ser ikke helt hensikten med slike digresjoner. Hva ønsker dere å oppnå med slike kommentarer? Det går an å komme til et punkt hvor man forstår at symptomene skyldes psykoselidelsen man har. Man kan ha symptomer på en psykose uten å være klin psykotisk lenger. Man er ikke klin psykotisk, for og så plutselig våkne opp helt symptomfri en dag. Det går an å ha selvinnsikt når man ikke er dypt inni psykosen. 

Jeg har et sted å bo, og jeg bor heller ikke i omsorgsbolig. Jeg er fulltidsstudent. 

[skogbrann]

AnonymBruker skrev (På 6.7.2023 den 15.35):

Hva sier behandler der du er innlagt og hva har du forsøkt hittil da?

Anonymkode: 52881...e11

Har ikke sagt så mye om det, annet en at vi får fortsette å prøve. Skrev i HI hva jeg har prøvd. 

[skogbrann]

Cybele skrev (På 6.7.2023 den 15.40):

Har bare veldig vondt av deg. Fy søren så urettferdig. Har imidlertid trompet at behandling som vil hjelpe finnes og dere må vel fortsette å gå metodisk til verks. Hva med bare litium og Zyprexa i kombo? Jeg kan heller ikke bruke antidepressiva. Eller litium og større doser Seroquel? Har du hatt sikker psykose utenom mani og depresjon siden de endrer diagnosen til schizo? Hvor gammel er du? Spør siden sykdommen har utviklet seg så brått og kraftig. Hvilke psykotiske symptom har du nå siden du fremdeles er inne?

Prøvd både litium og zyprexa i kombinasjon, og litium og større doser seroquel i kombinasjon. De mener at jeg har hatt sikre symptomer på psykose/psykose utenfor mani og depresjon, ja. Personlig er jeg mer i tvil. i begynnelsen-midten av 20-årene. Vil ikke gå så mye innpå det men er fremdeles på tvang pga tidvise paranoide vrangforestillinger hvor graden av overbevisning varierer, selvforstyrrelser, noe stemmehøring blant annet. I tillegg til alvorlig depresjon. De mener også at det foreligger selvmordsfare. 

[skogbrann]

frosken skrev (På 6.7.2023 den 16.50):

Det finnes så avgjort håp:-) Av og til tar det lang tid før bedring kommer, men så lenge du samarbeider med behandlerne som best du kan, så er det god grunn til å tro at du vil bli bedre i løpet av høsten. 

Takk for at du skriver dette. Håper du har rett.

[Eva Sofie]

skogbrann skrev (På 6.7.2023 den 15.19):

Var ikke adekvat medisinert med antipsykotika, bare litium og lav-moderat dose seroquel. Plutselig i mars ble jeg manisk og psykotisk. Landet i psykotisk depresjon. Prøvde antidepressiva som gjorde meg (hypo)manisk og ga meg grandiose vrangforestillinger. Havnet tilbake i samme depresjon. Har prøvd både Seroquel og zyprexa i høye doser, men forblir bare deprimert og psykotiske symptomer vedvarer. Fremdeles tvangsinnlagt etter snart 4 måneder. Hvordan kan dette bare skje? Jeg klarer nesten ingenting lenger, og jeg tåler ikke antidepressiva. Hva gjør man i en slik situasjon?

Medisiner er noe du selvsagt må diskutere med behandlende lege, men når det er vanskelig å få effekt av antidepressiva, er det ev. mulig å se om noen stemningsstabiliserende som også virker antidepressivt, kan hjelpe. Mulig at legen din har overveid dette allerede. Jeg tror uansett at det beste du kan gjøre for en best mulig progresjon, er å samarbeide med dine behandlere slik du allerede gjør.

Ønsker deg masse lykke, lykke til.

PS: Har du noen nytte av å skrive i hverdagen for å få sortert tanker, følelser og kaos? Du er flink til å formulere deg... Bruk det du kan til egen fordel.