Å drømme

[Gjest Bea]

Når man drømmer....

Da er de der..

Ansiktene....

Hendene

Lukten....

Kvalmen

Skammen...

Stygg, ekkel, jævla drittunge sier han.

Ja, jeg blir det.... stygg ekkel..

Våkner vil bort fra dem.. Svetten renner over hele kroppen.

Han hjemsøker meg i drømme og i hverdagen.

Jeg vil være alene i mitt hode, vil ha han bort derfra.

Tørr ikke sove mer....

Bea

[Sør]

Men for oss, som ser deg utenfra er du ikke "skitten" eller "ekkel", men en flott og oppegående kvinne!

Slik du ser på de fleste andre her på forum, slik ser vi også på deg.

*klem*

[leenie]

I know, I know...

Sover ikke jeg heller...

Noen dager krever det mye å legge natten bak seg.

Men stå på videre, du... Husk at det bare er drømmene! Alle andre ser deg som det fantastiske og unike mennesket du er!

Klem fra

[fudge]

Jeg forstår så godt hvordan du har det. Vet.

Men det Sør sier er sant. Du er ikke hva du føler i drømmene. Og selvom du "blir" det da, så _er_ du det ikke. Du er hva de som virkelig er glade i deg sier at du er - men jeg vet det er vanskelig.

Ønsker deg bedre netter, Bea. Du fortjener å sove godt, og i fred!

[Gjest trampe]

Kjære deg, Bea...

Du er _ikke_ skitten_, stygg_ ekkel_ drittunge_!!!! Du er et et fantastisk menneske, som vi andre holder av...!!!

Skulle ønske jeg kunne tatt fra deg de drømmene dine, sånn at du kunne få sove trygt og godt, bli uthvilt...!!!!

*sender mange gode trygge tanker, klemmer, støtte og det du ellers måtte føle behov for...* Bruk det etter behov, jeg går aldri tom, kjære deg...

*varme styrkende klemmer og masse mer...*

[girlunknown]

drømmene er skremmende men det er 'bare' drømmer. ikke misforstå, jeg vet at det ikke føles som 'bare' drømmer. jeg prøver å tenke når jeg våkner fra vonde drømmer - "det var bare en drøm, ingen er her for å gjøre meg vondt nå. det var da, dette er nå". kanskje det hjelper etter hvert?

[Ingrid24]

Vil bare sende deg noen støttende-klemmer.

Jeg vet at dette ikke er noen trøst, eller i alle fall en mager trøst for deg akkurat nå, men vit at du ikke er alene om å ha det slik, og at vi her inne vi vet og føler med deg.

Vi er kanskje selv 'der ' du er, eller vi er ikke kommet dit ennå, eller vi er forbi/gjennom det....

Felles for oss alle er vel at det faktisk ikke finnes noen vei utenom, bare _en_ vei igjennom...

Det er urettferdig, og ubeskrivelig, men det eneste jeg kan si til deg er at prøv å stol på de menneskene du har rundt deg i dag, de som du er glad i og som er glad i deg igjen. Prøv å hør på de som er her inne og som er et lite 'steg' foran deg i denne prosessen, hør på dem og stol på dem når de sier at det vil bli bedre... Hvorfor skulle ikke det gjelde også for deg?

Prøv å se at du selv faktisk bestemmer litt hvordan dette skal prege framtiden din. Det er tøft å høre det kanskje, men jeg tror faktisk at vi selv kan avgjøre ganske mye selv og bestemme en del selv... for i lengden så er dette noe vi ikke kan løpe fra rett og slett. Vi må gjennom det for å komme videre... for å kunne leve det livet vi selv ønsker...

Jeg skulle ønske noen kunne tryllet bort marerittene som vi sliter med, men det ser nå ut til at det er en del av bearbeidingsprosessen...enten vi vil eller ei...

Jeg orker selv snart ikke marerittene mer... De sliter meg ut og tømmer meg for krefter til å kjempe videre..., men det er da jeg tivholder på alt det gode som også faktisk skjer i livet mitt her og nå. Det hjelper masse, masse :-) Det gir meg mot, tro og krefter til å kjempe videre, for jeg ser at livet venter på meg :-)

Gode ønsker fra