Samarbeid med psykiatrien.

[stjernestøv]

På min første innleggelse snakket jeg med psykolog og psykiater hver dag, de ville overtale meg til å ta ap men jeg trodde de ville forgifte meg og drepe meg. Følte jeg kranglet med dem og gikk ut i sinne og smalt med døren, mer husker jeg ikke. Bortsett fra at psykologen min sa jeg skulle bli innlagt for å slappe av, så var det for å ta medisiner. Ble sendt hjem fordi jeg nektet å samarbeide, neste gang jeg ble innlagt fikk jeg skryt fordi jeg samarbeidet...tok medisiner da. Og nå sier de det er bra jeg samarbeider, handler samarbeid bare om medisiner? 

[kupton]

Samarbeid handler bla om å følge de råd en får. 

[stjernestøv]

kupton skrev (2 minutter siden):

Samarbeid handler bla om å følge de råd en får. 

Ok. Det har jeg som regel gjort etter at jeg tok til fornuft, min psykolog sa alltid "Høres det fornuftig ut da". Tror ikke jeg var så fornuftig, og mine foreldre støtter meg ikke i å få hjelp fra psykiatrien i sin tid. Det første jeg fikk var melleril og aurorix, de var ikke så for de medisinene. Og i miljøet jeg var sa de det var apedop, det hørtes ikke positivt ut. 

[stjernestøv]

kupton skrev (17 minutter siden):

Samarbeid handler bla om å følge de råd en får. 

Som råd om å ta medisiner? Det er det viktigste føler jeg. 

[kupton]

stjernestøv skrev (7 minutter siden):

Som råd om å ta medisiner? Det er det viktigste føler jeg. 

For deg er nok det viktigst. 

[stjernestøv]

kupton skrev (1 minutt siden):

For deg er nok det viktigst. 

Ok. 

[stjernestøv]

Sykepleieren var her i dag og det var godt, han sa jeg hadde samarbeidet bra både på og uten medisiner  Og at jeg hadde sikkert fått en annen opplevelse om jeg hadde blitt innlagt i dag, det er lenge siden jeg var innlagt sist. 

[AnonymBruker]

Syns spørsmålet ditt er viktig. Du peker på at samarbeid også kan forstås som «gjør det psykiateren sier». Det kjennes jo ikke som samarbeid. Om man er redd for bivirkninger og derfor ønsker dialog rundt medisinering. Da skal man anklages for å ikke samarbeide og risikere å miste behandlingstilbud? Det er jo veldig betenkelig. 

Anonymkode: b538c...1dd

[Sokk]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Syns spørsmålet ditt er viktig. Du peker på at samarbeid også kan forstås som «gjør det psykiateren sier». Det kjennes jo ikke som samarbeid. Om man er redd for bivirkninger og derfor ønsker dialog rundt medisinering. Da skal man anklages for å ikke samarbeide og risikere å miste behandlingstilbud? Det er jo veldig betenkelig. 

Anonymkode: b538c...1dd

Jeg er enig. Trusler om å miste behandlingstilbud om man ikke gjør som psykiateren sier, blir fort litt i retning «reell» tvang selv om man ikke går den juridiske veien om tvangsvedtak. Da mister man også rettssikkerhetsmekanismene som følger et tvangsvedtak. Ikke bra. 

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Syns spørsmålet ditt er viktig. Du peker på at samarbeid også kan forstås som «gjør det psykiateren sier». Det kjennes jo ikke som samarbeid. Om man er redd for bivirkninger og derfor ønsker dialog rundt medisinering. Da skal man anklages for å ikke samarbeide og risikere å miste behandlingstilbud? Det er jo veldig betenkelig. 

Anonymkode: b538c...1dd

Ja sykepleirren er enig med deg i det og jeg også. 

[stjernestøv]

Sokk skrev (38 minutter siden):

Jeg er enig. Trusler om å miste behandlingstilbud om man ikke gjør som psykiateren sier, blir fort litt i retning «reell» tvang selv om man ikke går den juridiske veien om tvangsvedtak. Da mister man også rettssikkerhetsmekanismene som følger et tvangsvedtak. Ikke bra. 

Ja min gamle psykolog var av den gamle skolen. 

[stjernestøv]

Sokk skrev (44 minutter siden):

Jeg er enig. Trusler om å miste behandlingstilbud om man ikke gjør som psykiateren sier, blir fort litt i retning «reell» tvang selv om man ikke går den juridiske veien om tvangsvedtak. Da mister man også rettssikkerhetsmekanismene som følger et tvangsvedtak. Ikke bra. 

Ja det skulle ikke være sånn sa sykepleieren. 

[kupton]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Syns spørsmålet ditt er viktig. Du peker på at samarbeid også kan forstås som «gjør det psykiateren sier». Det kjennes jo ikke som samarbeid. Om man er redd for bivirkninger og derfor ønsker dialog rundt medisinering. Da skal man anklages for å ikke samarbeide og risikere å miste behandlingstilbud? Det er jo veldig betenkelig. 

Anonymkode: b538c...1dd

Selvsagt skal en komme til orde, og en skal kunne diskutere ulike løsninger. Men hvis pasienten ikke vil være med på noe som legen mener er absolutt nødvendig, er det ingen grunn til å fortsette kontakten.

[aa-k-j]

Har avsluttet samarbeid med DPS. Både jeg og fastlegen opplevde de såpass vrange at det ikke var hensikt å ha kontakt med de. Fant heller en avtalespesialist (psykiater) og vi to har veldig bra samarbeid 😊 DPSet her har fått endel kritikk for å være vanskelig. 

[cathlin]

stjernestøv skrev (På 11.7.2023 den 20.25):

På min første innleggelse snakket jeg med psykolog og psykiater hver dag, de ville overtale meg til å ta ap men jeg trodde de ville forgifte meg og drepe meg. Følte jeg kranglet med dem og gikk ut i sinne og smalt med døren, mer husker jeg ikke. Bortsett fra at psykologen min sa jeg skulle bli innlagt for å slappe av, så var det for å ta medisiner. Ble sendt hjem fordi jeg nektet å samarbeide, neste gang jeg ble innlagt fikk jeg skryt fordi jeg samarbeidet...tok medisiner da. Og nå sier de det er bra jeg samarbeider, handler samarbeid bare om medisiner? 

Det bruker å handle om søvn, mat og medisiner ja.