Hvem har prøvd gruppeterapi og hvordan likte du det?

[AnonymBruker]

Jeg strever noe veldig med det. Det er så flaut og skamfullt og ubehagelig å ta plass.

Anonymkode: f42f2...001

[lavender]

Hvilken type gruppeterapi går du i?

Jeg har forsøkt gruppeterapi en del ganger da jeg var innlagt på DPS. Det var ingen spesifikk gruppe, det var mer en generell gruppe der man skulle ta opp temaer som opptok en der og da. Jeg synes det var veldig nyttig å høre andres refleksjoner og erfaringer rundt sykdom, mestringsstrategier osv, og få mer innsikt på den måten.

Jeg kan kjenne meg igjen i det at det er ubehagelig og vanskelig å ta plass. Måtte virkelig øve meg på det. Noe annet jeg opplevde som negativt var at jeg ikke klarte legge fra meg tanken om at det jeg sa var dumt sagt. Også var det til tider litt stressende å følge samtalen mellom alle sammen, og det å komme opp med ett svar og spille videre på det som ble sagt når man måtte komme opp med et svar på så kort tid. Men jeg føler jeg hadde hatt utbytte av gruppeterapi fast. Så jeg kunne veldig gjerne tenke meg å gå i gruppe over lengre tid. Har derfor søkt om plass, men er 1 års ventetid ved poliklinikken jeg hører til. 

[munchin]

Så bra at du liker det! Jeg går i Mentaliseringsbasert terapigruppe utviklet for dem med borderline. Jeg utredes for uepf og føler at jeg ikke passer inn i gruppa jeg går i. Jeg har nok veldig godt av å gå i gruppa, jeg bare strever noe veldig med det.

[lavender]

munchin skrev (5 minutter siden):

Så bra at du liker det! Jeg går i Mentaliseringsbasert terapigruppe utviklet for dem med borderline. Jeg utredes for uepf og føler at jeg ikke passer inn i gruppa jeg går i. Jeg har nok veldig godt av å gå i gruppa, jeg bare strever noe veldig med det.

Leit å høre. Hva er grunnen til at du føler at du ikke passer inn i gruppa? Men det er bra at du tenker du har godt av å gå i den selv om du strever. Av og til er det jo når det er vanskelig man får mest progresjon, forhåpentligvis er det slik for deg også. 

[AnonymBruker]

lavender skrev (3 minutter siden):

Leit å høre. Hva er grunnen til at du føler at du ikke passer inn i gruppa? Men det er bra at du tenker du har godt av å gå i den selv om du strever. Av og til er det jo når det er vanskelig man får mest progresjon, forhåpentligvis er det slik for deg også. 

Jeg ser på meg selv som et fullstendig mislykket menneske som ikke forstår noen ting eller passer inn noe sted. Så det er krevende å være i et rom med mennesker jeg ikke kjenner så godt og som jeg skal dele mitt indre med.

Anonymkode: f42f2...001

[lavender]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg ser på meg selv som et fullstendig mislykket menneske som ikke forstår noen ting eller passer inn noe sted. Så det er krevende å være i et rom med mennesker jeg ikke kjenner så godt og som jeg skal dele mitt indre med.

Anonymkode: f42f2...001

Trist å høre at du føler det slik.  Jeg er sikker på at du ikke er slik som du beskriver, og jeg håper terapi kan hjelpe deg med å innse det. Jeg regner med du får individuell terapi i tillegg til gruppeterapien? Hvordan synes du det hjelper?

Endret 19. juli 2023 av lavender

[AnonymBruker]

Så snill du er som svarer så omtenksomt. Jeg har individuell terapi en gang per uke nå som jeg er utskrevet fra dps. Jeg synes det er kjempevanskelig å gå dit og vurderer å før hver time å slutte. Jeg er så redd for at jeg tar opp plassen for noen som virkelig trenger den og er redd for at behandler skal mislike meg.

Anonymkode: f42f2...001

[lavender]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Så snill du er som svarer så omtenksomt. Jeg har individuell terapi en gang per uke nå som jeg er utskrevet fra dps. Jeg synes det er kjempevanskelig å gå dit og vurderer å før hver time å slutte. Jeg er så redd for at jeg tar opp plassen for noen som virkelig trenger den og er redd for at behandler skal mislike meg.

Anonymkode: f42f2...001

Jeg tenker at det å være redd for at man tar opp plassen til noen som trenger den mer ikke er så uvanlig. Men du hadde vel ikke fått tilbud om terapi dersom behandler ikke tenkte du trengte det? Det beste og mest nyttige du kan gjøre er å forsøke legge den tanken vekk. Jeg vet ikke hvor lenge du har gått i terapi, men forhåpentligvis vil det bli lettere for deg å gå i dit når du har gitt det litt tid. 

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke å legge den bak meg, men takk for råd. Jeg har gått til 4 ulike terapeuter i kort tid avbrutt av innleggelser. Jeg skammer meg noe helt enormt for å gå i terapi. Jeg holder på å gå i oppløsning og vil helst gå under jorda når jeg er der. Det kan ikke sees på meg.

Anonymkode: f42f2...001

[lavender]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg klarer ikke å legge den bak meg, men takk for råd. Jeg har gått til 4 ulike terapeuter i kort tid avbrutt av innleggelser. Jeg skammer meg noe helt enormt for å gå i terapi. Jeg holder på å gå i oppløsning og vil helst gå under jorda når jeg er der. Det kan ikke sees på meg.

Anonymkode: f42f2...001

Jeg har tro på at det vil gå bedre når du kan få gå til samme behandler over tid. Du vil kunne oppleve å få det mye bedre, det er jeg helt sikker på.  Det er ikke godt å bære på de følelsene slik som du gjør nå, men det er mulig å få hjelp til å takle de.

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jeg ser på meg selv som et fullstendig mislykket menneske som ikke forstår noen ting eller passer inn noe sted. Så det er krevende å være i et rom med mennesker jeg ikke kjenner så godt og som jeg skal dele mitt indre med.

Anonymkode: f42f2...001

Det slår meg her inne på forumet noen ganger at det er noen som kommer med så mange tanker og er på en måte det er lett å like. Og så ser de det ikke selv i det hele tatt, og heller tvert om faktisk. Veldig frustrerende å bevitne og jeg tenker at dere som har det sånn skulle sett dere selv gjennom mine og andres øyne. 

Det at du ikke føler at du passer inn er tegn på individualisme og kanskje tanker og meninger "De fleste" ikke har eller viser. Du bør egentlig si det høyt. Kanskje du får en overraskelse og kanskje du letter en bør for andre som føler det likedan. For vær sikker på en eneste ting, og det er at en eller annen føler og tenker som deg! 

Nå er jeg en stor "fan" av Elon Musk. Ikke bare for alt han får til, men fordi han var den outsideren som ikke lot seg stoppe. Han var den rare, den som ingen helt forsto med begrenset sosiale ferdigheter i mange år. Eller "ferdigheter"

Så kan man jo argumentere med at alle de geniene som aldri "passet inn" lyktes i noe stort og at det ikke er alle forunt. Men det sier likevel noe om verdien deres. Vi er mange som liker de som er utenfor a-4 formatet selv om vi liker de ordinære også ( i den grad noen er det helt- innerst inne ) Det er mange såkalte " vanlige" mennesker som går med tanker som deg også.

Bare åpne opp munnen din og si det du vil og føler for. Jeg tror du kan gjøre andre en tjeneste ved å gjøre det. Så lenge du ikke har til hensikt å støte folk. 

[AnonymBruker]

Jeg føler med de ts ingen liker meg heller her på forumet. 😣

Anonymkode: 749eb...ac7

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg strever noe veldig med det. Det er så flaut og skamfullt og ubehagelig å ta plass.

Anonymkode: f42f2...001

Jeg ser at du føler/bærer på mye skam og følelse av å ikke ville ta plass. Det er ingen god følelse og det kan i perioder være en utrolig kraftig energityv - ifølge min erfaring, og jeg tenker at du så absolutt fortjener en hverdag som er mindre preget av disse tankene/følelsene.

munchin skrev (49 minutter siden):

Jeg har nok veldig godt av å gå i gruppa, jeg bare strever noe veldig med det.

Har du snakket med terapeuten din i individualterapien om dette?

Det er en mager trøst, kanskje, men det er ofte det store utbyttet med å gå i grupper, at en kan få høre andres tanker, tilbakemeldinger og oppdage at en ikke er den eneste som tenker/føler slik. Gruppeterapi i kombinasjon med individualterapi, kan vise til svært gode resultater innen personlighetsproblematikk.

munchin skrev (49 minutter siden):

 

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

 Jeg ser på meg selv som et fullstendig mislykket menneske som ikke forstår noen ting eller passer inn noe sted. Så det er krevende å være i et rom med mennesker jeg ikke kjenner så godt og som jeg skal dele mitt indre med.

Anonymkode: f42f2...001

 

Dette temaet som du tar opp her, er jeg sikker på at 98% av de andre som går i gruppeterapi også sitter og føler på akkurat det samme i større eller mindre grad.

For å få full uttelling i en gruppeterapi, må en tørre å vise seg på sitt svake (innenfor gruppens regler), for å kunne få styrke og støtte. Styrken og støtten kommer gjennom at gruppemedlemmene sitter mye med felles erfaringer og kan bekrefte at "slik har jeg også tenkt" eller komme med forslag til løsning.

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg har individuell terapi en gang per uke nå som jeg er utskrevet fra dps. Jeg synes det er kjempevanskelig å gå dit og vurderer å før hver time å slutte. Jeg er så redd for at jeg tar opp plassen for noen som virkelig trenger den og er redd for at behandler skal mislike meg.

Anonymkode: f42f2...001 

Jeg synes du skal overlate den avgjørelsen der til terapeuten din. Du har blitt tildelt helsehjelp fordi behandleren anser det som nødvendig og hensiktsmessig. Da er det også din behandlers ansvar å sørge for at du får behandling så lenge som du trenger det. Mange av oss er vant til å sette andres omsorg fremfor oss selv, og bl.a. derfor kan vi trenge hjelp fra psykisk helsevern til sist. Noe av behandlingen, kan innebære å se hva en selv trenger og øve seg på egenomsorg. Nå er det din tur til å få hjelp. Behandlingsstedet sørger for at andre som trenger det, også får nødvendig hjelp.

 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har gått til 4 ulike terapeuter i kort tid avbrutt av innleggelser. Jeg skammer meg noe helt enormt for å gå i terapi. Jeg holder på å gå i oppløs÷ning og vil helst gå under jorda når jeg er der. Det kan ikke sees på meg.

Anonymkode: f42f2...001

Det kan være vanskelig, men jeg tror det kan være svært avgjørende, å se om du sammen med terapeuten din kan finne ut hvorfor du føler det så skamfullt å gå i terapi? Hva er din terapeuts tanker rundt dette? Og hvorfor det er viktig for deg at det ikke vises for andre (jf. at det ikke vises på deg). Viktigst av alt er å fokusere på hvordan håndtere følelsen/tanken - er den hensiktsmessig i dag?

Det er overhodet ikke enkelt - det å gå i terapi skal ikke være enkelt. Å arbeide med seg selv og endre innarbeidede (u)vaner er krevende.

Til sist: Masse lykke til!