Depresjon. Alt går sakte.

[Sokk]

Jeg sliter med depresjon og det mest plagsomme symptomet nå er at alt går veldig sakte. Det tar lang tid å våkne om morgenen, å komme seg opp av senga, lage kaffe etc. Kan stoppe opp mellom ulike oppgaver og underveis hvis en oppgave har flere steg, så kan jeg stoppe opp litt mellom stegene. Tar også tid å bestemme seg for en ny handling og iverksette den, så jeg kan bli stående midt på gulvet. Dette påvirker også det kognitive, det tar lengre tid å hente frem informasjon fra hukommelsen, og det er vanskeligere i det hele tatt å huske ting, både informasjon/ord og hendelser. Jeg kan bruke lang tid på å svare på ting og ta pauser midt i setninger. Det er vanskelig å ta enkle beslutninger og jeg får ikke med meg alt som skjer i f.eks en film, men jeg opplever ingen problemer med å lese en tekst. Når jeg er alene føler jeg tankeprosessen fungerer greit (det går kanskje sakte, men tenker «klart» og rett frem), men merker at jeg har problemer hvis jeg snakker med noen andre. 

Hva hjelper mot dette symptomet? Noen som har opplevd dette og blitt bra igjen? Er interessert i å høre alle slags erfaringer og ideer. 

[skogbrann]

Har opplevd det samme under mer alvorlige depresjoner. Har også opplevd at kroppen fysisk beveger seg tregere. F.eks å ta et skritt tar lengre tid enn vanlig. Kjenner meg godt igjen i det du skriver. Når depresjonen bedres vil også tregheten bedres. Har dessverre ikke noen tips til å bli kvitt symptomet annet enn å behandle depresjonen. 

[Everybody]

Som for det meste i psykiatrien må dette medisineres bort. Har du prøvd noen AD?

[lavender]

Jeg kjenner meg også igjen. For meg har det bedret seg når depresjonen har gått over.

[Glitter]

Henger meg på og sier at dette blir bedre når depresjonen bedres. 

[Sokk]

Everybody skrev (14 minutter siden):

Som for det meste i psykiatrien må dette medisineres bort. Har du prøvd noen AD?

Bruker Zoloft og Remeron, men har ikke fått god nok effekt. 

Scorer bare til moderat depresjon på MADRS, fordi søvn og apetitt er helt ok og fordi jeg verken føler meg eller ser utpreget trist ut.