Spørsmål om følelser

[lavender]

Jeg har lenge ikke hatt noe kontakt med følelsene mine. Har jobbet mye med det i terapi da jeg så gjerne ønsker å få mer kontakt med følelsene mine. Men har ikke kommet noen vei selv etter 3 måneder med forholdsvis intensiv jobbing mot det (da ISTDP terapi). Kjenner som oftest bare på tomhet eller noe jeg ville kalt en slags likegyldighet. 

Jeg har jo diskutert det med følelser mye med mine behandlere, og den ene behandleren sa en gang til meg at hun går ikke rundt å føler til en hver tid til vanlig og slik er det for alle. Man opplever følelser som respons på at noe skjer (man får en tanke, noen sier noe til en eller gjør noe osv).

Hvordan opplever dere følelser? Vil du si at det min behandler sier stemmer? Har jeg for høye forventninger til det å føle en følelse?

[AnonymBruker]

lavender skrev (1 minutt siden):

Jeg har lenge ikke hatt noe kontakt med følelsene mine. Har jobbet mye med det i terapi da jeg så gjerne ønsker å få mer kontakt med følelsene mine. Men har ikke kommet noen vei selv etter 3 måneder med forholdsvis intensiv jobbing mot det (da ISTDP terapi). Kjenner som oftest bare på tomhet eller noe jeg ville kalt en slags likegyldighet. 

Jeg har jo diskutert det med følelser mye med mine behandlere, og den ene behandleren sa en gang til meg at hun går ikke rundt å føler til en hver tid til vanlig og slik er det for alle. Man opplever følelser som respons på at noe skjer (man får en tanke, noen sier noe til en eller gjør noe osv).

Hvordan opplever dere følelser? Vil du si at det min behandler sier stemmer? Har jeg for høye forventninger til det å føle en følelse?

Hva er istdp? Ellers tror jeg mange kan kjenne på mangel av følelser spesielt hvis en går gjennom en krevende tid eller bruker det som et forsvar. Har du opplevd noe vondt? 

Anonymkode: a2f61...4e7

[Glitter]

Jeg opplever også mest følelser når noe faktisk hender. Minus hvis depresjon er en følelse da. 

[lavender]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hva er istdp? Ellers tror jeg mange kan kjenne på mangel av følelser spesielt hvis en går gjennom en krevende tid eller bruker det som et forsvar. Har du opplevd noe vondt? 

Anonymkode: a2f61...4e7

ISTDP er en terapiretning og står for intensiv dynamisk korttidsterapi. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare hva det går ut på, men du finner mye om du googler hvis du er interessert i å vite mer.

Jeg tenker at følelsesløsheten nok er ett forsvar hos meg. Behandleren som jeg har jobbet mest sammen med har jeg ikke lenger da hun gikk ut i permisjon, og noe av det siste hun sa til meg var at hun tenkte at behandlingen (ISTDP) ikke fungerte på meg fordi jeg ikke var klar til å gi opp forsvaret igjen. Det var 1 år siden nå og jeg har brukt mye tid på å forsøke finne ut av hvordan man blir klar for å gi opp forsvaret og hvordan man gir opp forsvaret når man er klar for det. Men jeg har ikke klart komme frem til noe som har gjort en forskjell. Frustrerende.

Jeg har jo opplevd vonde ting, men ikke mer enn de fleste andre. Så jeg tror ikke det jeg har opplevd har noe å gjøre med at jeg er så følelsesmessig distansert. Akkurat hvorfor jeg er har blitt så følelsesløs har jeg ikke klart å finne noe godt svar på egentlig.

[Glitter]

lavender skrev (3 minutter siden):

ISTDP er en terapiretning og står for intensiv dynamisk korttidsterapi. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare hva det går ut på, men du finner mye om du googler hvis du er interessert i å vite mer.

Jeg tenker at følelsesløsheten nok er ett forsvar hos meg. Behandleren som jeg har jobbet mest sammen med har jeg ikke lenger da hun gikk ut i permisjon, og noe av det siste hun sa til meg var at hun tenkte at behandlingen (ISTDP) ikke fungerte på meg fordi jeg ikke var klar til å gi opp forsvaret igjen. Det var 1 år siden nå og jeg har brukt mye tid på å forsøke finne ut av hvordan man blir klar for å gi opp forsvaret og hvordan man gir opp forsvaret når man er klar for det. Men jeg har ikke klart komme frem til noe som har gjort en forskjell. Frustrerende.

Jeg har jo opplevd vonde ting, men ikke mer enn de fleste andre. Så jeg tror ikke det jeg har opplevd har noe å gjøre med at jeg er så følelsesmessig distansert. Akkurat hvorfor jeg er har blitt så følelsesløs har jeg ikke klart å finne noe godt svar på egentlig.

Men dette forsvaret ditt. Kjenner du at du er direkte redd? Hvis du kjenner noe skje følelsesladet, blir du redd og anspent da? 

Selv ble jeg det før. Nå tar jeg imot gråten og smerten. Men fortsatt er det vondt å være ensom da. 

[lavender]

Glitter skrev (10 minutter siden):

Jeg opplever også mest følelser når noe faktisk hender. Minus hvis depresjon er en følelse da. 

Det er vel kanskje det som gir mest mening? Å oppleve mest følelser når noe hender altså. Men for meg så føler jeg heller ikke noe når noe hender. Eller, jeg kan jo le når noen sier noe morsomt feks men jeg føler ikke at jeg kjenner på ekte glede. I alle fall ikke sånn jeg ser for meg at det skal føles. Slik som jeg husker det så hadde jeg mye mer og mer ektefølte følelser som barn. Men kanskje det er slik det er å bli voksen, å føle mindre? Jeg vet ikke, men det var i alle fall det en psykiater jeg snakket med en gang mente. Men jeg har liksom ikke helt klart å godta den forklaringen hehe.

[påskelilje]

Jeg er med i en undersøkelse nå i sommer i regi av UiO, tror jeg (muligens noen andre), der vi 4 ganger i døgnet rapporterer på ulike aspekter av følelser og hvordan vi har det. Så akkurat nå for tiden kjenner jeg jo mye etter følelsene 😁, men ikke til vanlig.

Hvis ikke noe spesielt skjer, er jeg stort sett glad, optimistisk,  tilfreds med meg selv, tenker ikke negative tanker eller grubler over ting jeg har sagt eller gjort...

Nå har jeg vært tett oppi andre døgnet rundt i to uker, og det er klart at det innimellom blir noen gnisninger som kan påvirke meg negativt, men det varer sjelden lenge. 

Vet ikke om dette var til noe hjelp?

[lavender]

Glitter skrev (2 minutter siden):

Men dette forsvaret ditt. Kjenner du at du er direkte redd? Hvis du kjenner noe skje følelsesladet, blir du redd og anspent da? 

Selv ble jeg det før. Nå tar jeg imot gråten og smerten. Men fortsatt er det vondt å være ensom da. 

Nei jeg blir ikke redd. Jeg kjenner ingenting, verken psykisk eller fysisk. Er det egentlig slik at man må bli redd og anspent når man kjenner noe (følelser) for at det skal kunne regnes som ett forsvar?

Tok det lang tid for deg å endre deg? Og hva hjalp? Det er vondt å være ensom ja. 

[Glitter]

lavender skrev (7 minutter siden):

Det er vel kanskje det som gir mest mening? Å oppleve mest følelser når noe hender altså. Men for meg så føler jeg heller ikke noe når noe hender. Eller, jeg kan jo le når noen sier noe morsomt feks men jeg føler ikke at jeg kjenner på ekte glede. I alle fall ikke sånn jeg ser for meg at det skal føles. Slik som jeg husker det så hadde jeg mye mer og mer ektefølte følelser som barn. Men kanskje det er slik det er å bli voksen, å føle mindre? Jeg vet ikke, men det var i alle fall det en psykiater jeg snakket med en gang mente. Men jeg har liksom ikke helt klart å godta den forklaringen hehe.

Hmmm. Jeg hadde også mer genuin glede som barn. Men kan man forvente det som voksen da? Hvis du er sammen med en god venn, ler du og smiler du? Det gjør jeg hvis jeg ikke er veldig dårlig. 

Ren eufori og sterk lykke forbinder jeg med hypomani. 

Endret 23. juli 2023 av Glitter

[Glitter]

lavender skrev (2 minutter siden):

Nei jeg blir ikke redd. Jeg kjenner ingenting, verken psykisk eller fysisk. Er det egentlig slik at man må bli redd og anspent når man kjenner noe (følelser) for at det skal kunne regnes som ett forsvar?

Tok det lang tid for deg å endre deg? Og hva hjalp? Det er vondt å være ensom ja. 

Det tok mange år. Jeg vet ikke helt hva som hjalp. Det skjedde gradvis egentlig. Pluss litt hjelp fra BET. Som jeg for øvrig snakker en del negativt om. Men var ikke bare dårlig der. 

[lavender]

påskelilje skrev (1 minutt siden):

Jeg er med i en undersøkelse nå i sommer i regi av UiO, tror jeg (muligens noen andre), der vi 4 ganger i døgnet rapporterer på ulike aspekter av følelser og hvordan vi har det. Så akkurat nå for tiden kjenner jeg jo mye etter følelsene 😁, men ikke til vanlig.

Hvis ikke noe spesielt skjer, er jeg stort sett glad, optimistisk,  tilfreds med meg selv, tenker ikke negative tanker eller grubler over ting jeg har sagt eller gjort...

Nå har jeg vært tett oppi andre døgnet rundt i to uker, og det er klart at det innimellom blir noen gnisninger som kan påvirke meg negativt, men det varer sjelden lenge. 

Vet ikke om dette var til noe hjelp?

Så interessant! Hva skal undersøkelsen brukes til? 

Så fint det må være å føle på positive følelser selv når det ikke skjer noe spesielt. Jeg håper jeg kan komme dit en dag jeg også. Svaret ditt var til hjelp, er fint og setter pris på å få innsikt i hvordan du/andre tenker og føler. 

[lavender]

Glitter skrev (3 minutter siden):

Hmmm. Jeg hadde også mer genuin glede som barn. Men kan man forvente det som voksen da? Hvis du er sammen med en god venn, ler du og smiler du? Det gjør jeg hvis jeg ikke er veldig dårlig. 

Ren eufori og sterk lykke forbinder jeg med hypomani. 

Du har nok kanskje rett i at man ikke kan forvente det som voksen. Men spørsmålet ditt det fikk meg til å lure på hvorfor det endrer seg? At man har alle disse genuine og sterke følelsene som barn mens som voksen blir de mer dempet. Eller, i alle fall var det slik jeg opplevde det å gå fra barn til voksen. Jeg ler og smiler om jeg er sammen med en god venn ja. 

Ren eufori og sterk lykke får man nok bare av hypomani ja.

[Glitter]

lavender skrev (2 minutter siden):

Du har nok kanskje rett i at man ikke kan forvente det som voksen. Men spørsmålet ditt det fikk meg til å lure på hvorfor det endrer seg? At man har alle disse genuine og sterke følelsene som barn mens som voksen blir de mer dempet. Eller, i alle fall var det slik jeg opplevde det å gå fra barn til voksen. Jeg ler og smiler om jeg er sammen med en god venn ja. 

Ren eufori og sterk lykke får man nok bare av hypomani ja.

Hmm nei jeg vet egentlig ikke hvorfor det er sånn. Kanskje fordi det kreves mer voksen adferd og ansvar enn som barn. Mine to barn blir euforisk av langt mindre enn meg. Da er gleden for min del å se deres glede. 

Ja hypomani er helt vidunderlig i starten.

Endret 23. juli 2023 av Glitter

[påskelilje]

lavender skrev (Akkurat nå):

Så interessant! Hva skal undersøkelsen brukes til? 

Så fint det må være å føle på positive følelser selv når det ikke skjer noe spesielt. Jeg håper jeg kan komme dit en dag jeg også. Svaret ditt var til hjelp, er fint og setter pris på å få innsikt i hvordan du/andre tenker og føler. 

Det var mye info om undersøkelsen da jeg startet (tror det er 3.uka nå), men husker ikke så mye. Det er vel til forskning på psykiske lidelser, kanskje hen mot dine utfordringer? Mange spørsmål om det du spør om: 

*likegyldig til det du skal gjøre

* ser du frem til i morgen?

* kjenner du deg ensom?

* Synes du livet er vanskelig å leve (eller noe sånt)?

* sulten

*rolig

*rastløs

+++

Ulike graderinger her på ulike spørsmål

Og så rapporterer jeg på alkohol, sigaretter,  piller  og søvn, og hvor tilfreds jeg er med søvnen.

[påskelilje]

Fant info om undersøkelsen.  Det er Modum Bad og UiO som står bak:

Forskergruppen ønsker å forstå hva som opprettholder psykiske plager som følge av belastninger, hvilke grupper som eventuelt blir mest plaget, og hva som tilrettelegger for større motstandsdyktighet mot slike plager.
– I tillegg ønsker vi å forstå utviklingen av motstandsdyktighet, psykiske plager og problemer generelt.

https://www.pacestudien.no/

https://www.modum-bad.no/vil-forsta-hvordan-mennesker-handterer-kriser/

Endret 23. juli 2023 av påskelilje

[lavender]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Hmm nei jeg vet egentlig ikke hvorfor det er sånn. Kanskje fordi det kreves mer voksen adferd og ansvar enn som barn. Mine to barn blir euforisk av langt mindre enn meg. Da er gleden for min del å se deres glede. 

Ja hypomani er helt vidunderlig i starten.

Føler jeg ikke har noe godt svar å komme med akkurat nå. Jeg tror jeg må reflektere mer over akkurat dette før jeg kan si noe fornuftig. Men jeg tror definitivt du er inne på noe her. Det er virkelig fint å se barns glede. 

[lavender]

Glitter skrev (14 minutter siden):

Det tok mange år. Jeg vet ikke helt hva som hjalp. Det skjedde gradvis egentlig. Pluss litt hjelp fra BET. Som jeg for øvrig snakker en del negativt om. Men var ikke bare dårlig der. 

Skjønner. Ja, har sett deg skrive om opplevelsen din fra BET før, synes det du opplevde var kjipt. Jeg vurderte for en stund tilbake å søke meg inn dit fordi jeg har så lyst til å forsøke absolutt alt som kan hjelpe. Men har foreløpig latt tanken ligge. Er veldig ambivalent. 

[Glitter]

lavender skrev (1 minutt siden):

Skjønner. Ja, har sett deg skrive om opplevelsen din fra BET før, synes det du opplevde var kjipt. Jeg vurderte for en stund tilbake å søke meg inn dit fordi jeg har så lyst til å forsøke absolutt alt som kan hjelpe. Men har foreløpig latt tanken ligge. Er veldig ambivalent. 

Selv om det ikke funket for meg, så kan det funke for deg. Jeg Ble av BET direkte interessert i dette med følelser. Jeg ville ha de! 

[lavender]

påskelilje skrev (9 minutter siden):

Det var mye info om undersøkelsen da jeg startet (tror det er 3.uka nå), men husker ikke så mye. Det er vel til forskning på psykiske lidelser, kanskje hen mot dine utfordringer? Mange spørsmål om det du spør om: 

*likegyldig til det du skal gjøre

* ser du frem til i morgen?

* kjenner du deg ensom?

* Synes du livet er vanskelig å leve (eller noe sånt)?

* sulten

*rolig

*rastløs

+++

Ulike graderinger her på ulike spørsmål

Og så rapporterer jeg på alkohol, sigaretter,  piller  og søvn, og hvor tilfreds jeg er med søvnen.

Så interessant. Må være kjekt å bidra til forskning. Håper der er muligheter for å få lest sluttrapporten. Eller er det sluttrapport heter? Resultater kanskje? Jeg aner ikke hehe. 

[lavender]

Glitter skrev (17 minutter siden):

Selv om det ikke funket for meg, så kan det funke for deg. Jeg Ble av BET direkte interessert i dette med følelser. Jeg ville ha de! 

Det har du helt rett i 🙂 Fikk litt lyst til å diskutere muligheten for henvisning dit med behandler neste time nå. Vi får se.