Egen bolig kontra bemannet bolig. Oppfølging hjemme

[AnonymBruker]

Hvor mange timer oppfølging i uken tenker dere det er greit med hjemme i eget hus/leilighet før en bør tenke på bemannet bolig? (Psykiatritjenesten)
(psykiatri diagnoser)  

Jeg vil heller følges opp hjemme enn bo i en slik bolig men redd kommunen vil si at da vil de ha meg i bolig. 

Erfaring noen? 

Anonymkode: 6bda5...9b6

[AnonymBruker]

Hva trenger du hjelp til? 

Anonymkode: e44d7...79c

[AnonymBruker]

Hjelp til avledning og samtaler. Lage dagsplaner. Hjelp til å håndtere ekstrem angst. Sånne ting. 
 

Dette trenger jeg nok tilnærmet daglig men ikke hele dagen. Ca 2-4t daglig da… 

jj

Anonymkode: 6bda5...9b6

[Everybody]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hjelp til avledning og samtaler. Lage dagsplaner. Hjelp til å håndtere ekstrem angst. Sånne ting. 
 

Dette trenger jeg nok tilnærmet daglig men ikke hele dagen. Ca 2-4t daglig da… 

jj

Anonymkode: 6bda5...9b6

2-4 timer daglig? Da er det nok best med bemannet.

[frosken]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hjelp til avledning og samtaler. Lage dagsplaner. Hjelp til å håndtere ekstrem angst. Sånne ting. 
 

Dette trenger jeg nok tilnærmet daglig men ikke hele dagen. Ca 2-4t daglig da… 

jj

Anonymkode: 6bda5...9b6

Kunne det ha fungert med BPA (brukerstyrt personlig assistent)? Assistenter er som regel ikke utdannet helsepersonell, men personer som anses som personlig egnet. 

[FjellOgDalar]

Så tett oppfølging kan kommunen neppe tilby som hjemmetjeneste. BPA er gull, men ofte vanskelig å få der psykiske problemer er årsaken til at man søker. Selv ved fysiske funksjonsnedsettelser er det en del kommuner som argumenterer med at støttekontakt og hjemmehjelp kan dekke samme behov - dessverre. Men jeg skal for all del ikke male faen på veggen her. Det er ikke noe å tape på å søke. Bare vær litt obs på at kommunen vil være opptatt av hvor vidt man er stabil nok psykisk til å ha en arbeifsledetrolle. 

[AnonymBruker]

Everybody skrev (6 timer siden):

2-4 timer daglig? Da er det nok best med bemannet.

Men bemannet boliger er så trangt om plassene så man skal nesten ikke fungere i det hele tatt for å kunne bo der, typ Downs syndrom nivå. At man ikke klarer kle på seg, handle, lage mat eller noe. 

Anonymkode: e44d7...79c

[Eva Sofie]

FjellOgDalar skrev (1 time siden):

Det er ikke noe å tape på å søke. Bare vær litt obs på at kommunen vil være opptatt av hvor vidt man er stabil nok psykisk til å ha en arbeifsledetrolle. 

Det stemmer, men da følger også en del kommuner sin egen logikk når det kommer til tildeling av personlig assistanse.

Det finnes jo fungerende arbeidsleder (FA), hvor ofte en pårørende eller annen nærstående, bistår med å organisere ordningen og få alt det formelle til å gå rundt. Da tar FA seg av timelister, arbeidsplan, det som har med ansettelse, HMS etc.

Jeg kjenner en person som er i en lignende situasjon som TS, og som i tillegg til å bo i bemannet bolig, har fått innvilget BPA, under visse forutsetninger. Men dette er sjelden kombinasjon. Ofte sies det jo at dersom man har innvilget BPA, skal denne dekke alle tjenester fra kommunen, f.eks. at en da ikke kan motta hjemmesykepleie, men kommunen kan fint gjøre unntak om den ser det mest hensiktsmessig..

 

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hjelp til avledning og samtaler. Lage dagsplaner. Hjelp til å håndtere ekstrem angst. Sånne ting. 
 

Dette trenger jeg nok tilnærmet daglig men ikke hele dagen. Ca 2-4t daglig da… 

Anonymkode: 6bda5...9b6

Noe annet du ev. kan tenke over, er i hvor stor grad trenger du tilgang på rask hjelp og i hvor stor grad går det greit å vite at du får hjelp kl. 16.00?

Uansett, kan du kontakte kommunen for en uforpliktende samtale om emnet, for å se hva de kan tilby og hva du tenker om det... Da ville jeg også ha forberedt meg mentalt med å tenke igjennom spørsmål om hjelp i hverdagen. Kommunen vil ev. senere be deg om å kartlegge behovet ditt eller gjøre det sammen med deg. Da kan det være fint å ha tenkt igjennom det på forhånd og ev. laget seg noen notater.

Tenk igjennom ulike hverdager og ulike settinger... helger, helligdager, sommerferie, rundt høytider, helt vanlige dager, dager med ærender, dager der du fungerer godt og dager hvor du har det vanskelig... Og se om du kan få en oversikt over hvilken hjelp du trenger og til hva om du går igjennom en dag fra ende til annen... Ikke tenk på hva som er realistisk å få av hjelp, men hva du ønsker deg.

Og ev. er det noe som taler for eller imot ulike alternativer? F.eks. bemannet bolig? Der kjenner jeg noen som jeg vet at opplever enkelte at det kan være mange mennesker å forholde seg til, og stadig nye mennesker, og det kan bli endringer i turnusplanen på kort varsel osv. Dette oppleves ikke like vanskelig for alle - vi er ulike...

ønsker deg lykke til... 🌟

[frosken]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hvor mange timer oppfølging i uken tenker dere det er greit med hjemme i eget hus/leilighet før en bør tenke på bemannet bolig? (Psykiatritjenesten)
(psykiatri diagnoser)  

Jeg vil heller følges opp hjemme enn bo i en slik bolig men redd kommunen vil si at da vil de ha meg i bolig. 

Erfaring noen? 

Anonymkode: 6bda5...9b6

Er du innlagt nå? I så fall foreslår jeg at du sammen med behandlingsteamet ditt diskuterer ulike løsninger for kommunen. Av og til strekker kommunene seg langt, men mange blir skuffet over hvilket tilbud som reelt sett tilbys. Viktig at du får god informasjon om hva som er en realistisk mulighet. 

[AnonymBruker]

Takk for svar alle. 
 

Det ble for ca 2 år siden søkt om bpa men fikk avslag. Jeg ønsket dette. Behandler var litt usikker da hen så for seg det kunne være litt sårbart. Det virket som om kommunen ikke forstod dette med bpa og psykiske lidelser. I tillegg er denne kommunen nærmest kjent for å ikke gi bpa. 
 

Jeg får nå ca 10 timer oppfølging i uken av kommunen. Samt traumebehandler. Dette oppleves for lite og de har derfor nevnt bemannet bolig. 
 

Men før har de sagt det ikke passer meg pga kan være mye bråk, høye lyder. Mange forskjellig personale. Men de sier de ser jeg lider hjemme, noe jeg gjør. 
men jeg vil heller ha hjelpen hjemme enn bemannet bolig  

Om noen har opplevd å få mer hjelp hjemme i stedet for bemannet bolig? Jeg er en veldig rolig person som gjør lite ut av meg. Jeg er redd i mange situasjoner. Må ha faste trygge rundt meg for å klare motta hjelp. 
jeg ser ikke hvordan bemannet bolig da kan hjelpe. 

Anonymkode: 6bda5...9b6

[frosken]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Takk for svar alle. 
 

Det ble for ca 2 år siden søkt om bpa men fikk avslag. Jeg ønsket dette. Behandler var litt usikker da hen så for seg det kunne være litt sårbart. Det virket som om kommunen ikke forstod dette med bpa og psykiske lidelser. I tillegg er denne kommunen nærmest kjent for å ikke gi bpa. 
 

Jeg får nå ca 10 timer oppfølging i uken av kommunen. Samt traumebehandler. Dette oppleves for lite og de har derfor nevnt bemannet bolig. 
 

Men før har de sagt det ikke passer meg pga kan være mye bråk, høye lyder. Mange forskjellig personale. Men de sier de ser jeg lider hjemme, noe jeg gjør. 
men jeg vil heller ha hjelpen hjemme enn bemannet bolig  

Om noen har opplevd å få mer hjelp hjemme i stedet for bemannet bolig? Jeg er en veldig rolig person som gjør lite ut av meg. Jeg er redd i mange situasjoner. Må ha faste trygge rundt meg for å klare motta hjelp. 
jeg ser ikke hvordan bemannet bolig da kan hjelpe. 

Anonymkode: 6bda5...9b6

Mht BPA så er det viktig å være klar over at du da neppe får hjelp av folk med faglig bakgrunn fra psykiatri, og det kan også være vanskelig å finne noen som er villig til å kun jobbe noen få timer daglig. 

Kommunen plikter å gi et forsvarlig tilbud, men de plikter ikke å gi et optimalt tilbud. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Takk for svar alle. 
 

Det ble for ca 2 år siden søkt om bpa men fikk avslag. Jeg ønsket dette. Behandler var litt usikker da hen så for seg det kunne være litt sårbart. Det virket som om kommunen ikke forstod dette med bpa og psykiske lidelser. I tillegg er denne kommunen nærmest kjent for å ikke gi bpa. 
 

Jeg får nå ca 10 timer oppfølging i uken av kommunen. Samt traumebehandler. Dette oppleves for lite og de har derfor nevnt bemannet bolig. 
 

Men før har de sagt det ikke passer meg pga kan være mye bråk, høye lyder. Mange forskjellig personale. Men de sier de ser jeg lider hjemme, noe jeg gjør. 
men jeg vil heller ha hjelpen hjemme enn bemannet bolig  

Om noen har opplevd å få mer hjelp hjemme i stedet for bemannet bolig? Jeg er en veldig rolig person som gjør lite ut av meg. Jeg er redd i mange situasjoner. Må ha faste trygge rundt meg for å klare motta hjelp. 
jeg ser ikke hvordan bemannet bolig da kan hjelpe. 

Anonymkode: 6bda5...9b6

Hva er det du bruker de 10 timene med kommunen til? Hva trenger du? 

Anonymkode: e44d7...79c

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Men før har de sagt det ikke passer meg pga kan være mye bråk, høye lyder. Mange forskjellig personale. (...) Jeg er en veldig rolig person som gjør lite ut av meg. Jeg er redd i mange situasjoner. Må ha faste trygge rundt meg for å klare motta hjelp. 
jeg ser ikke hvordan bemannet bolig da kan hjelpe. 

Anonymkode: 6bda5...9b6

En sak jeg tenker på, dersom bemannet bolig ansees som beste alternativet, så finnes det enkelte boliger som har personale som er på i 2 og 3 døgn fast, før nye kommer på. Det kan være med på å gi mer stabilitet mtp. å få trygghet i bemanningen.

Ev. om du kan klare deg en del selv pr. dag, kan mulig satelittboliger som er tilkoblet et bofellesskap også være en mulighet. Dette kan ev. kombineres med støttekontakt?

Om kommunen din er vanskelig å få innvilget BPA i, skal du ha gode kort i ermet for å få det. Noen kommuner tolker lovverket en del strengere enn andre... Men, som @frosken sier, skal kommunen kunne gi deg et tilbud som er til hjelp for deg.

[AnonymBruker]

frosken skrev (5 timer siden):

Mht BPA så er det viktig å være klar over at du da neppe får hjelp av folk med faglig bakgrunn fra psykiatri, og det kan også være vanskelig å finne noen som er villig til å kun jobbe noen få timer daglig. 

Kommunen plikter å gi et forsvarlig tilbud, men de plikter ikke å gi et optimalt tilbud. 

Ja dette var noe de skrev i avslaget sitt. Noe om at det trenger ikke være optimalt men forsvarlig. 
Samtidig som behandler mener bpa blir for sårbart og at de bør ha psykiatrisk utdanning

Anonymkode: 6bda5...9b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hva er det du bruker de 10 timene med kommunen til? Hva trenger du? 

Anonymkode: e44d7...79c

De brukes til mye forskjellig. Måltidsstøtte. Samtaler. Tur ut. Søvn. Følge til enkelte avtaler. Lage dosetter sammen. Osv. 

Anonymkode: 6bda5...9b6

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (2 timer siden):

En sak jeg tenker på, dersom bemannet bolig ansees som beste alternativet, så finnes det enkelte boliger som har personale som er på i 2 og 3 døgn fast, før nye kommer på. Det kan være med på å gi mer stabilitet mtp. å få trygghet i bemanningen.

Ev. om du kan klare deg en del selv pr. dag, kan mulig satelittboliger som er tilkoblet et bofellesskap også være en mulighet. Dette kan ev. kombineres med støttekontakt?

Om kommunen din er vanskelig å få innvilget BPA i, skal du ha gode kort i ermet for å få det. Noen kommuner tolker lovverket en del strengere enn andre... Men, som @frosken sier, skal kommunen kunne gi deg et tilbud som er til hjelp for deg.

Takk for svar. 
 

Det er prøvd å koble på personale som jobber i bolig men det fungerte ikke så godt dessverre. De måtte gjerne avlyse pga forhold i egne boliger, etc. 

Det står at det skal være forsøkt tilrettelagt i eget hjem først og tenker at 10t hjelp i uken i stedet for feks 15 eller 20 må være mer fordelaktig enn å oppta en bolig? 
 

Jeg har alvorlige traumer og dissosiasjon og klarer derfor ikke forholde meg til for mange. Derfor er ikke hjemmesykepleien aktuell. Behandler sier det beste er et lite team på feks 4-5 personer som dekker dette. Blir det for mange og ukjente gir det motsatt effekt på meg dessverre. 

Anonymkode: 6bda5...9b6

[frosken]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk for svar. 
 

Det er prøvd å koble på personale som jobber i bolig men det fungerte ikke så godt dessverre. De måtte gjerne avlyse pga forhold i egne boliger, etc. 

Det står at det skal være forsøkt tilrettelagt i eget hjem først og tenker at 10t hjelp i uken i stedet for feks 15 eller 20 må være mer fordelaktig enn å oppta en bolig? 
 

Jeg har alvorlige traumer og dissosiasjon og klarer derfor ikke forholde meg til for mange. Derfor er ikke hjemmesykepleien aktuell. Behandler sier det beste er et lite team på feks 4-5 personer som dekker dette. Blir det for mange og ukjente gir det motsatt effekt på meg dessverre. 

Anonymkode: 6bda5...9b6

Jeg regner med at du og behandler har vurdert frem og tilbake hva som er best. Jeg har ett argument for bemannet bolig, og det er at du muligens risikerer å bli isolert i eget hjem uten kontakt med andre enn dine hjelpere? Tror det kan være viktig å vurdere hva som vil fungere både på kort og lang sikt. På et eller annet tidspunkt vil du jo måtte klare deg med mindre hjelp hjemme:-)

[AnonymBruker]

frosken skrev (6 timer siden):

Jeg regner med at du og behandler har vurdert frem og tilbake hva som er best. Jeg har ett argument for bemannet bolig, og det er at du muligens risikerer å bli isolert i eget hjem uten kontakt med andre enn dine hjelpere? Tror det kan være viktig å vurdere hva som vil fungere både på kort og lang sikt. På et eller annet tidspunkt vil du jo måtte klare deg med mindre hjelp hjemme:-)

Takk for innspill. 
mente du at argument FOR bemannet bolig er at jeg risikerer å bli isolert i eget hjem uten kontakt enn mine hjelpere??

eller hva mente du? ☺️ 

Kommer jeg i bemannet bolig vet jeg at avstanden til familie og venner blir enda større. Er for skamfull til å la de «delta» i et slikt liv. 

Anonymkode: 6bda5...9b6

[AnonymBruker]

Jeg strever mye og har gjort det lenge. 
 

Personlig ønsker jeg ikke bemannet bolig. Klarer ikke å se for meg eller forstå at det kan gi god nok hjelp. 
 

Jeg har alvorlige traumer og alvorlige psykiske lidelser, kombinert med psykosomatiske smerter. 
Kptsd, dissosiasjon, did, tilbakevendende depressiv lidelse og tendenser til avhengig personlighetsforstyrrelse. 
 

Jeg bruker svært lang tid på å bli trygg på noen. Er en veldig rolig jente/dame uten utbrudd, sinne, osv. Jeg hever aldri stemmen. Jeg tar nok lite plass, men lider mye dag som natt. Og etter mange år er tendensen at eneste øyeblikkene jeg klarer roe ned og til og med klare å ha et fint øyeblikk, er når jeg ikke er alene men i lag med en eller flere av de fra helsevesenet som følger meg opp. Først da klarer jeg puste. Hvile. Smile litt pga hjelp med avledning ut av det som foregår inni meg. 
 

Pga did diagnose klarer jeg ikke være «ekte meg» helt når jeg er med familie og venner. I stedet slites jeg ut fordi jeg bruker så mye krefter for å fremstå så normal/frisk som mulig. Noen vet delvis hva jeg har vært gjennom. Jeg trenger at de ikke blir trigget og plaget hver gang de ser meg så jeg holder masken. Jeg trenger å vite at mine foreldre ikke har det vondt pga meg fordi jeg har det vondt. 
 

Men noen som vet hvilke boliger som finnes? I min kommune er det skikkelig syke folk med mye utargering. Mye personellskifte. Innimellom politi tilstede pga bråk etc. og for en som kvepper og blir redd bare kjøleskapet setter opp et «ekstra gir» for å holde det kjøling eller som kan få et bortfall om naboen smeller døren litt for hardt igjen, så klarer jeg ikke se at bemannet bolig kan være en hjelp? 
 

Også blir jeg fortvilet og redd. For er jeg alene om å ha det slik? Om ikke - hvordan klarer de andre da? Hvordan bor de? Hvordan og hvor ofte får de hjelp? Osv. 
 

 

Anonymkode: 6bda5...9b6