Har dyr samme følelser

[AnonymBruker]

Jeg vet at dette høres dumt ut.. men har dyr samme følelser som oss? Føler de på samme måte? 
 
Jeg har blitt så skjør når det kommer til dette. Jeg kan se en jeger skyte et rådyr på tv og få så vondt inni meg. Jeg så et rådyr som var påkjørt og fikk så vondt. Jeg fikk så vondt av en skadet måseunge. Osv osv. 

Hunden min ble veldig dårlig, og jeg hadde så vondt av hn. Mannen min sa at jeg stelte mer for den syke hunden vår enn for barna da de var syke. Så dette har kommet med årene. Da vi var til dyrtlegen og hn ble lagt i narkose ville jeg bare grine fordi jeg fikk så vondt av hn i tillegg til at jeg så for meg hvordan det blir den dagen vi kanskje må avlive hn. Hn er jo så snill og god. Så glad og fornøyd, og likevel så hjelpesløs. Jeg sleit ikke like mye da jeg mistet mine foreldre, og jeg synes det er fælt at jeg tenker sånn. 

Dette har blitt så vanskelg at jeg har angret meg for at jeg fikk meg hund. Det blir helt forjævlig når den tiden kommer at vi kanskje må avlive den. 
 

Jeg vet ikke hvorfor jeg har blitt sånn. Er det noen som kjenner seg igjen eller forstår meg? Hvordan kan jeg jobbe med dette?

Anonymkode: dea15...e1e

[AnonymBruker]

Jeg tror det vil hjelpe meg hvis jeg vet at de føler på en annen måte enn oss.. 

jeg har blitt helt håpløs.

Anonymkode: dea15...e1e

[Vhanja]

Dyr, da spesielt pattedyr, føler de samme grunnleggende følelsene som oss. Dvs følelser som sinne, frykt, frustrasjon, forventning og glede. De har de samme områdene i hjernen for dette.

Det er mer diskutabelt og tvilsomt hvorvidt de føler sekundære følelser som sjalusi, misunnelse, anger osv. Da dette krever et nivå abstraksjon og forståelse av selvet som man vel per i dag tviler på at dyr har.

[Duvall]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg vet at dette høres dumt ut.. men har dyr samme følelser som oss? Føler de på samme måte? 
 
Jeg har blitt så skjør når det kommer til dette. Jeg kan se en jeger skyte et rådyr på tv og få så vondt inni meg. Jeg så et rådyr som var påkjørt og fikk så vondt. Jeg fikk så vondt av en skadet måseunge. Osv osv. 

Hunden min ble veldig dårlig, og jeg hadde så vondt av hn. Mannen min sa at jeg stelte mer for den syke hunden vår enn for barna da de var syke. Så dette har kommet med årene. Da vi var til dyrtlegen og hn ble lagt i narkose ville jeg bare grine fordi jeg fikk så vondt av hn i tillegg til at jeg så for meg hvordan det blir den dagen vi kanskje må avlive hn. Hn er jo så snill og god. Så glad og fornøyd, og likevel så hjelpesløs. Jeg sleit ikke like mye da jeg mistet mine foreldre, og jeg synes det er fælt at jeg tenker sånn. 

Dette har blitt så vanskelg at jeg har angret meg for at jeg fikk meg hund. Det blir helt forjævlig når den tiden kommer at vi kanskje må avlive den. 
 

Jeg vet ikke hvorfor jeg har blitt sånn. Er det noen som kjenner seg igjen eller forstår meg? Hvordan kan jeg jobbe med dette?

Anonymkode: dea15...e1e

Psykolog, kanskje? 

[Duvall]

Vhanja skrev (9 timer siden):

Dyr, da spesielt pattedyr, føler de samme grunnleggende følelsene som oss. Dvs følelser som sinne, frykt, frustrasjon, forventning og glede. De har de samme områdene i hjernen for dette.

Det er mer diskutabelt og tvilsomt hvorvidt de føler sekundære følelser som sjalusi, misunnelse, anger osv. Da dette krever et nivå abstraksjon og forståelse av selvet som man vel per i dag tviler på at dyr har.

Dyr har ikke selvinnsikt 

[Vhanja]

Duvall skrev (1 minutt siden):

Dyr har ikke selvinnsikt 

Som er vel det jeg skrev.  

[Duvall]

Vhanja skrev (1 minutt siden):

Som er vel det jeg skrev.  

Ja, men greit å understreke det. Noen tror faktisk at dyr har det🤣🤣

[AnonymBruker]

Tusen takk for svarene. Jeg føler meg dum og skammer meg over dette 🙈 vet ikke hva som feiler meg eller hva jeg gjør galt. Men svarene deres hjalp iallefall litt. 

Anonymkode: dea15...e1e

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tusen takk for svarene. Jeg føler meg dum og skammer meg over dette 🙈 vet ikke hva som feiler meg eller hva jeg gjør galt. Men svarene deres hjalp iallefall litt. 

Anonymkode: dea15...e1e

Jeg tror dyr har følelser, vi hadde en katt med angst. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (11 minutter siden):

Jeg tror dyr har følelser, vi hadde en katt med angst. 

Sikker på at den ikke bare var bipolar? 

Anonymkode: 000ae...a64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tusen takk for svarene. Jeg føler meg dum og skammer meg over dette 🙈 vet ikke hva som feiler meg eller hva jeg gjør galt. Men svarene deres hjalp iallefall litt. 

Anonymkode: dea15...e1e

Nei altså, det er jo noe du kan jobbe med.

Med mindre foreldrene dine var onde, er ikke det der normalt 

Anonymkode: 000ae...a64

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Sikker på at den ikke bare var bipolar? 

Anonymkode: 000ae...a64

Det var en rolig katt som slet med angst, kom det andre folk inn i huset stormet han ut. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Nei altså, det er jo noe du kan jobbe med.

Med mindre foreldrene dine var onde, er ikke det der normalt 

Anonymkode: 000ae...a64

Det er det jeg også føler, og det er derfor jeg skammer meg over det. 

Anonymkode: dea15...e1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg vet at dette høres dumt ut.. men har dyr samme følelser som oss? Føler de på samme måte? 
 
Jeg har blitt så skjør når det kommer til dette. Jeg kan se en jeger skyte et rådyr på tv og få så vondt inni meg. Jeg så et rådyr som var påkjørt og fikk så vondt. Jeg fikk så vondt av en skadet måseunge. Osv osv. 

Hunden min ble veldig dårlig, og jeg hadde så vondt av hn. Mannen min sa at jeg stelte mer for den syke hunden vår enn for barna da de var syke. Så dette har kommet med årene. Da vi var til dyrtlegen og hn ble lagt i narkose ville jeg bare grine fordi jeg fikk så vondt av hn i tillegg til at jeg så for meg hvordan det blir den dagen vi kanskje må avlive hn. Hn er jo så snill og god. Så glad og fornøyd, og likevel så hjelpesløs. Jeg sleit ikke like mye da jeg mistet mine foreldre, og jeg synes det er fælt at jeg tenker sånn. 

Dette har blitt så vanskelg at jeg har angret meg for at jeg fikk meg hund. Det blir helt forjævlig når den tiden kommer at vi kanskje må avlive den. 
 

Jeg vet ikke hvorfor jeg har blitt sånn. Er det noen som kjenner seg igjen eller forstår meg? Hvordan kan jeg jobbe med dette?

Anonymkode: dea15...e1e

Mitt dyr har selvinnsikt så det holder. F.eks hvis det har tisset inne så vet hen at dette var dumt når jeg gir blikket. 

Anonymkode: cbac6...f92

[kupton]

Som enhver sitt forhold til mennesker, er forholdet til ulike dyr ulikt.

Hvis en går i en depresjon pga en torsk fanget i Lofoten, har det gått for langt. Men at det er en naturlig og stor sorg når ens hund gjennom mange år dør, det er helt normalt. Også det å grue seg til hundens død - slik en også gruer seg til en nær venns død.

[Glitter]

kupton skrev (4 minutter siden):

Som enhver sitt forhold til mennesker, er forholdet til ulike dyr ulikt.

Hvis en går i en depresjon pga en torsk fanget i Lofoten, har det gått for langt. Men at det er en naturlig og stor sorg når ens hund gjennom mange år dør, det er helt normalt. Også det å grue seg til hundens død - slik en også gruer seg til en nær venns død.

Enig i det, men jeg er nok litt som ts. 

Jeg takler ikke være med på fisketur for jeg vil ikke se at fisken drepes. Og da vi satt fiskenett så kom det krabber også. Min eks og hans mor begynte å slite i de for å få de løs. Jeg reagerte straks og fikk de til at vi heller skånsomt fikk de fri også prøvde jeg å sette de fri i vannet. De mente jeg var tåpelig fordi krabbene liksom ikke kjenner noe. Jeg begynte også å gråte da vi var på fest og de hadde levende krabber i kokende vann. Er jeg så unormal? Jeg fanger fluer og sånt og slipper de ut. Veps også. Jeg dreper heller ikke myggen.  Jeg lærte mine barn at vi ikke tråkker på edderkoppen. 

Er det pga jeg har asperger? Har hørt folk med asperger kan være sånn. Men min asperger er jo mild. 

Endret 27. juli 2023 av Glitter

[Vhanja]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Mitt dyr har selvinnsikt så det holder. F.eks hvis det har tisset inne så vet hen at dette var dumt når jeg gir blikket. 

Anonymkode: cbac6...f92

Nei, det vet han/hun ikke. Dyret ditt vet evt at du får en negativ reaksjon hvis dyret har tisset inne, ikke noe annet. Dyr har ikke noe som helst forhold til vårt syn på moral og rett/galt.

[AnonymBruker]

Vhanja skrev (3 minutter siden):

Nei, det vet han/hun ikke. Dyret ditt vet evt at du får en negativ reaksjon hvis dyret har tisset inne, ikke noe annet. Dyr har ikke noe som helst forhold til vårt syn på moral og rett/galt.

Hvordan kan du som ikke engang kjenner mitt dyr påstå det? Dyr lærer å bli stueren ved å få innsikt. 

Anonymkode: cbac6...f92

[Vhanja]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvordan kan du som ikke engang kjenner mitt dyr påstå det? Dyr lærer å bli stueren ved å få innsikt. 

Anonymkode: cbac6...f92

Nei, dyr lærer å bli stuerene helt av seg selv, når de blir fysisk og mentalt modne nok for det. Så lenge de vet om at det finnes et alternativ (ute/dokasse).

[AnonymBruker]

Vhanja skrev (1 minutt siden):

Nei, dyr lærer å bli stuerene helt av seg selv, når de blir fysisk og mentalt modne nok for det. Så lenge de vet om at det finnes et alternativ (ute/dokasse).

Nei. Noen blir aldri stueren og de dyrene mangler selvinnsikt for de vet ikke hva som forventes av dem. 

Anonymkode: cbac6...f92