Hvordan takle avvisning?

[AnonymBruker]

Av sine nærmeste? Det er snakk om noen jeg ikke har snakket med på flere år fordi jeg har blitt avvist og fordi jeg blir så lei meg av det. Jeg er generelt ikke i stand til å mestre avvisning på noen god måte, så taktikken er å trekke meg unna for at jeg skal klare å fungere. 

Anonymkode: 51f9f...9a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Av sine nærmeste? Det er snakk om noen jeg ikke har snakket med på flere år fordi jeg har blitt avvist og fordi jeg blir så lei meg av det. Jeg er generelt ikke i stand til å mestre avvisning på noen god måte, så taktikken er å trekke meg unna for at jeg skal klare å fungere. 

Anonymkode: 51f9f...9a8

Jeg forstår sorgen din og alt som følger med. Jeg er blitt avist jeg også når jeg trenger de mer enn noen gang. Det er skikkelig tøft, og jeg er en person som har behov å ha noen rundt meg. Jeg har aldri likt å være alene og trur det har med min barndom å gjør. 

Anonymkode: cc036...468

[AnonymBruker]

Det finnes ikke håp for meg. Så jeg trekker meg nå unna alt og alle situasjoner jeg vet  risikoen for å bli avvist er stor. Jeg vet at jeg er lite verdt og at jeg ikke fortjener å ha det bra, det viste pappa meg allerde som 5-åring. Han ødela meg for resten av livet. 

Anonymkode: 51f9f...9a8

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Av sine nærmeste? Det er snakk om noen jeg ikke har snakket med på flere år fordi jeg har blitt avvist og fordi jeg blir så lei meg av det. Jeg er generelt ikke i stand til å mestre avvisning på noen god måte, så taktikken er å trekke meg unna for at jeg skal klare å fungere. 

Anonymkode: 51f9f...9a8

Kan du tenke igjennom hva du egentlig forventer deg av egen familie? Ikke å bli avvist, går jeg ut ifra... Hvordan vil du selv behandle egen familie? Familie er noe som primært skal støtte deg, oppmuntre deg og være der når du trenger det uten å kreve noe tilbake. En familie skal du også kunne stole på at gir deg ærlige tilbakemeldinger om ulikt dersom du ber om det på godt og vondt.

Min tanke er at om en har en vanskelig relasjon til egen familie, og om en ikke blir behandlet bra og med respekt, og selv forsøker å behandle motparten bra, er ikke det en relasjon det er verdt å bruke krefter og tid på. Selv ikke engang om det er familien.

Noen ganger kan det være for belastende å bryte kontakten helt, men ha noe generell overflødig kontakt på avstand. Jeg selv har valgt det siste alternativet de siste tre-fire årene og kan si at jeg har fått et mer stabilt liv etter at jeg valgte det. For min del har det vært godt å ha en terapeut og samboer som har støttet meg i dette valget, for tvilen melder seg stadig - er jeg urimelig... Jeg tenker det er selvivaretakende.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (9 minutter siden):

Kan du tenke igjennom hva du egentlig forventer deg av egen familie? Ikke å bli avvist, går jeg ut ifra... Hvordan vil du selv behandle egen familie? Familie er noe som primært skal støtte deg, oppmuntre deg og være der når du trenger det uten å kreve noe tilbake. En familie skal du også kunne stole på at gir deg ærlige tilbakemeldinger om ulikt dersom du ber om det på godt og vondt.

Min tanke er at om en har en vanskelig relasjon til egen familie, og om en ikke blir behandlet bra og med respekt, og selv forsøker å behandle motparten bra, er ikke det en relasjon det er verdt å bruke krefter og tid på. Selv ikke engang om det er familien.

Noen ganger kan det være for belastende å bryte kontakten helt, men ha noe generell overflødig kontakt på avstand. Jeg selv har valgt det siste alternativet de siste tre-fire årene og kan si at jeg har fått et mer stabilt liv etter at jeg valgte det. For min del har det vært godt å ha en terapeut og samboer som har støttet meg i dette valget, for tvilen melder seg stadig - er jeg urimelig... Jeg tenker det er selvivaretakende.

Jeg har hele livet vært den usynlige jenta spm ikke skal bry andre. Jeg smiler og er huggelg selv om jeg har det fryktellg vondt. Jeg viser ikke følelser og behandler andre slik jeg selv ønsker å bli behandlet. Jeg er redd for å såre andre, og jeg har fått høre at jeg er snill og god tvers igjennom og aldri sur. Jeg behandler alle likt, jeg er blid, huggelig og vennlig. Jeg skjønner at noen mener det er umullg å være sånn, men det er sånn jeg er fordi min største frykt er å bli mislikt og forlatt. Jeg skjuler smerten når andre tråkker på meg og skyter meg med skarpskudd. Ikke en gang mannen min får se hvor vondt jeg har det.  
til tross for at jeg er snill mot andre føler jeg at jeg ikke fortjener at andre er snille mot meg. Incest og utestengning har ødelagt meg for resten av livet, og jeg kommer alltid til å føle at jeg er lite verdt hver gsng jeg bllr avvist og tråkket på - er det rart jeg har så sterke og vonde følelser? 
 

 

 

Anonymkode: 51f9f...9a8

[kupton]

Hvis noen på forhånd hadde bedt deg angi sannsynligheten for at du ble avvist etter din vennlige handling, hva ville du svart da på bakgrunn av erfaringer fra tilsvarende tidligere?

[AnonymBruker]

kupton skrev (Akkurat nå):

Hvis noen på forhånd hadde bedt deg angi sannsynligheten for at du ble avvist etter din vennlige handling, hva ville du svart da på bakgrunn av erfaringer fra tilsvarende tidligere?

Jeg forstår ikke spørsmålet. 

Anonymkode: 51f9f...9a8

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

til tross for at jeg er snill mot andre føler jeg at jeg ikke fortjener at andre er snille mot meg. Incest og utestengning har ødelagt meg for resten av livet, og jeg kommer alltid til å føle at jeg er lite verdt hver gsng jeg bllr avvist og tråkket på - er det rart jeg har så sterke og vonde følelser? 
 

 

 

Anonymkode: 51f9f...9a8

Det er en helt rasjonell forklaring på det. Den måten du lever på, f.eks. som ikke å skulle ta plass, være snill mot alle, føle seg lite verdt osv., er ofte en vanlig og selvdestruktiv forlenget konsekvens av det å få tråkket over egne grenser i oppveksten, enten det har skjedd emosjonelt, fysisk og/eller seksuelt. Den gode nyheten er at det er mulig å endre på lengre sikt og med målrettet arbeid.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (Akkurat nå):

Det er en helt rasjonell forklaring på det. Den måten du lever på, f.eks. som ikke å skulle ta plass, være snill mot alle, føle seg lite verdt osv., er ofte en vanlig og selvdestruktiv forlenget konsekvens av det å få tråkket over egne grenser i oppveksten, enten det har skjedd emosjonelt, fysisk og/eller seksuelt. Den gode nyheten er at det er mulig å endre på lengre sikt og med målrettet arbeid.

Den dårlige nyheten er at det rr ingen som kan hjelpe meg med det. Det er håpløst. Jeg har innsett at jeg har tapt denne kampen og at det er en kamp som er umulig å vinne fordi ingen er i stand til å engasjere seg i det og hjelpe meg med det. Men jeg har vunnet mange andre kamper. Til tross for dårllge odds fungerer jeg godt sosialt utad og forsørger meg og mine med lønnet arbeid i henstilling. 

Anonymkode: 51f9f...9a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Den dårlige nyheten er at det rr ingen som kan hjelpe meg med det. Det er håpløst. Jeg har innsett at jeg har tapt denne kampen og at det er en kamp som er umulig å vinne fordi ingen er i stand til å engasjere seg i det og hjelpe meg med det. Men jeg har vunnet mange andre kamper. Til tross for dårllge odds fungerer jeg godt sosialt utad og forsørger meg og mine med lønnet arbeid i henstilling. 

Anonymkode: 51f9f...9a8

Henstilling = henstilling. 

Anonymkode: 51f9f...9a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Henstilling = henstilling. 

Anonymkode: 51f9f...9a8

HELstilling 

Anonymkode: 51f9f...9a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Den dårlige nyheten er at det rr ingen som kan hjelpe meg med det. Det er håpløst. Jeg har innsett at jeg har tapt denne kampen og at det er en kamp som er umulig å vinne fordi ingen er i stand til å engasjere seg i det og hjelpe meg med det. Men jeg har vunnet mange andre kamper. Til tross for dårllge odds fungerer jeg godt sosialt utad og forsørger meg og mine med lønnet arbeid i henstilling. 

Anonymkode: 51f9f...9a8

Hvorfor er det ingen som kan hjelpe deg med det?

Anonymkode: 8f012...091

[AnonymBruker]

kupton skrev (16 minutter siden):

Hvis noen på forhånd hadde bedt deg angi sannsynligheten for at du ble avvist etter din vennlige handling, hva ville du svart da på bakgrunn av erfaringer fra tilsvarende tidligere?

Kan du formulere spørsmålet på en måte som jeg forstår så jeg kanskje kan ha nytte av spørsmålet ditt?

Anonymkode: 51f9f...9a8

[Eva Sofie]

kupton skrev (14 minutter siden):

Hvis noen på forhånd hadde bedt deg angi sannsynligheten for at du ble avvist etter din vennlige handling, hva ville du svart da på bakgrunn av erfaringer fra tilsvarende tidligere?

Dette  spørsmålet likte jeg! Tusen takk - den skal jeg ta med meg videre...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor er det ingen som kan hjelpe deg med det?

Anonymkode: 8f012...091

Fordi ingen er i stand til å løse en så vanskelig sak. 

Anonymkode: 51f9f...9a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Fordi ingen er i stand til å løse en så vanskelig sak. 

Anonymkode: 51f9f...9a8

Bør du ikke la en psykolog avgjøre det?

Anonymkode: 8f012...091

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (Akkurat nå):

Dette  spørsmålet likte jeg! Tusen takk - den skal jeg ta med meg videre...

Har du lyst til å hjelpe meg med å forstå det han skriver? Han vil tydellgvls ikke hjelpe meg med det selv. Beklager tll begge at jeg ikke forstår formuleringen.

Anonymkode: 51f9f...9a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Bør du ikke la en psykolog avgjøre det?

Anonymkode: 8f012...091

Har prøvd. 

Anonymkode: 51f9f...9a8

[AnonymBruker]

Vendi skrev (Akkurat nå):

Synes ikke du bør gi opp. Prøv igjen hos noen andre. Klem

Nei, jeg orker ikke mer. Jeg fungerer utad og jeg skal unngå alt vondt.. Det får bare bli sånn. 

Anonymkode: 51f9f...9a8

[kupton]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kan du formulere spørsmålet på en måte som jeg forstår så jeg kanskje kan ha nytte av spørsmålet ditt?

Anonymkode: 51f9f...9a8

Du sendte en hyggelig hilsen på fb til din slektning. Alle andre som gjorde det samme fikk takk og likes. Du fikk ingenting. 
Kom det overraskende, eller hadde det samme skjedd flere ganger tidligere?