Tolket jeg behandlers uttalelse om borderline rett?

[AnonymBruker]

Jeg har gjennomgått utredning for personlighetsforstyrrelse to ganger og har fått høy nok score til å kunne få både unnvikende og borderline som diagnose, men har av ulike grunner ikke fått diagnosene satt likevel. Disse utredningene ble gjort før jeg måtte min nåværende psykolog. Jeg spurte henne om det sist time om hva hun tenkte (fordi jeg selv tenker jeg egentlig skulle hatt diagnosen(e) på papiret - jeg sa ikke det til henne da men det var grunnen til at jeg spurte). Hun sa da, om borderline, at hadde jeg noen gang møtt noen med diagnosen så hadde jeg aldri spurt det spørsmålet. Jeg ble veldig overrasket da jeg tolket det litt som hun mente at de med diagnosen var "ekstreme", gjorde mye ut av seg, kanskje gjerne litt sånn som mange har fordommer om?

Har jeg tolket behandlers uttalelse rett her eller ikke? Noen som har noen tanker og meninger?

Anonymkode: de49f...1bf

[AnonymBruker]

Må egentlig si jeg er litt skuffet over det at behandler kan si noe sånt. Jeg vet ikke helt. Kanskje jeg bare misforsto?

Anonymkode: de49f...1bf

[kupton]

Jeg ville forstått det slik som deg. 

[AnonymBruker]

kupton skrev (1 minutt siden):

Jeg ville forstått det slik som deg. 

Det er leit om jeg har forstått henne rett. Må si jeg er skuffet over at hun kunne si noe sånt. Jeg har hatt ett så fint inntrykk av henne hele veien helt siden vi først møttes, men nå må jeg si at jeg har fått ett litt annet syn på henne som behandler. Ikke at relasjonen vår er ødelagt eller noe slikt, men hun er på en måte ikke lengre den åpne, tolerante, positive som jeg alltid har sett på henne som. Overreagerer jeg?

Anonymkode: de49f...1bf

[aa-k-j]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Det er leit om jeg har forstått henne rett. Må si jeg er skuffet over at hun kunne si noe sånt. Jeg har hatt ett så fint inntrykk av henne hele veien helt siden vi først møttes, men nå må jeg si at jeg har fått ett litt annet syn på henne som behandler. Ikke at relasjonen vår er ødelagt eller noe slikt, men hun er på en måte ikke lengre den åpne, tolerante, positive som jeg alltid har sett på henne som. Overreagerer jeg?

Anonymkode: de49f...1bf

Jeg synes du overreagerer litt ja. Vær glad du ikke har borderline på papiret for den er veldig stigmatiserende og mange blir avvist for hjelp pga den. Den er mer til belastning enn nytte. 

[Glitter]

Det synes jeg var uheldig sagt av henne. Folk med borderline er svært ulike de også. 

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg har gjennomgått utredning for personlighetsforstyrrelse to ganger og har fått høy nok score til å kunne få både unnvikende og borderline som diagnose, men har av ulike grunner ikke fått diagnosene satt likevel. Disse utredningene ble gjort før jeg måtte min nåværende psykolog. Jeg spurte henne om det sist time om hva hun tenkte (fordi jeg selv tenker jeg egentlig skulle hatt diagnosen(e) på papiret - jeg sa ikke det til henne da men det var grunnen til at jeg spurte). Hun sa da, om borderline, at hadde jeg noen gang møtt noen med diagnosen så hadde jeg aldri spurt det spørsmålet. Jeg ble veldig overrasket da jeg tolket det litt som hun mente at de med diagnosen var "ekstreme", gjorde mye ut av seg, kanskje gjerne litt sånn som mange har fordommer om?

Har jeg tolket behandlers uttalelse rett her eller ikke? Noen som har noen tanker og meninger?

Anonymkode: de49f...1bf

Det er mulig at det er meg, men jeg klarer ikke å se hvilket spørsmål du stilte? Hva hun tenkte om hva? 

[AnonymBruker]

Hun mener du ikke har diagnosen fordi du ikke kvalifiserer til ferden som er knyttet til diagnosen. Et ikke det greit? Ingen diagnose å ønske seg det der 

Anonymkode: 2e4c7...75c

[Kashmir-]

Det tikker i hodet mitt, men jeg prøver. For du må ha spurt om det er utelukket at du har diagnosen siden hun svarte sånn. 

Vel. Hvis du har møtt noen med panikkangst, så vet du hvordan det arter seg og hvordan det fremstår for andre. 

Har du møtt noen med OCD så ser du også lett det ( ihvertfall om dere er sammen litt tid )

Møter du noen med unnvikende pf så vil du også skjønne det. 

Osv! 

Jeg ser ikke hva hun sa som er så galt her i det hele tatt. Hun mener at hun har erfaring og vil avkrefte eller berolige deg (?) med at du ikke har den diagnosen. 

Man får jo diagnoser nettopp fordi det er noen typiske punkter som peker seg ut?! 

Man er jo ikke prikk like for det. 

[AnonymBruker]

På en side er diagnoser nøkkelen til videre obehandling, på den andre siden så kommer den diagnosen der til å heller lukke dører for deg. 

Jeg fikk en ny behandler for et par måneder siden. Første time ble en veldig bra samtale, som ble gjort til en dobbeltime underveis. Følte meg så forstått da hun forklarte at det jeg opplevde av frakobling kunne skyldes traumer osv. osv. 

Neste time var cirka en måned senere. Jeg har hatt en vanskelig sommer og så frem til timen. Ble møtt med en helt annen holdning denne gang. Siden sist hadde hun lest mer nøye på papirer, drøftet i team osv. Hun sa noe sånt som at hun "egentlig ikke helt skjønte hva det var vi skulle jobbe med", "hva er det du vil?" Osv. Det var veldig sårende siden jeg har fortalt om de mange utfordringene jeg har i hverdagen, forklart problemstillinger osv. Hun var veldig forståelsesfull og lyttende første time, inntil hun så at jeg hadde tentativ eupf på papirene. Klarte å snu tonen hennes litt igjen ila timen, men måtte si klart ifra om at jeg synes det er vanskelig når jeg søker behandling å bli møtt med "Dette er frivillig", "Du avsluttes når det ikke er behov", "Du trenger bare komme hit hvis DU vil" (jeg vet jo det. Jeg har jo endelig tatt tak i dette igjen ) osv.

Rart med indirekte oppfordringer til å avbryte kontakt når jeg nettopp har åpnet meg om ganske vanskelige personlige ting. Vondt. Jeg har eupf eller bipolar. Kanskje begge deler. Men det vil jeg kanskje ikke få svar på der, sa hun den timen...

Jeg råder alle til å unngå å bli assosiert med eupf. Du blir avskrevet og alle vil trolig anbefale andre å holde seg unna deg. 

Anonymkode: 0edfe...f52

[stjernestøv]

EUPF folk var ofte svingdørspasienter sa sykepleieren, det var ingen god tilværelse for de.