Ta opp med behandler at man kjenner seg igjen i en spesifikk diagnose eller ikke

[AnonymBruker]

Noen som har erfaring med å selv ta opp med behandler at man kjenner seg igjen i en spesifikk diagnose og at man egentlig ønsker ha den satt på papriet? Er det noe man kan/burde gjøre eller er det best å la behandler finne ut av det i fred?

Grunnen til at jeg spør er at da jeg gjennomgikk utredning scorte jeg nok til å få diagnosen eng/unn pf, men den ble ikke satt likevel "på bakgrunn av klinisk inntrykk". Jeg tror det ville vert veldig nyttig for meg å få hjelp for den typen problematikk som diagnosen fører med seg. 

Anonymkode: 4ca12...cc3

[AnonymBruker]

Og ja hva er fordeler og ulemper med å ta det opp eller ikke?

Anonymkode: 4ca12...cc3

[kupton]

Jeg anbefaler at du tar opp de problemer du har, og at du får hjelp for disse.

[AnonymBruker]

Det er lurt å ta opp ja. Ellers for du ikke behandling for problemene. Diagnoser har fordeler å ulemper. Fordelen er at man kan få helsehjelp og det trumfer ulempene som er å ha en diagnose på papiret som kan vanskeliggjøre helseforsikringer, være stigmatiserende mm. 

Anonymkode: cbf7a...472

[AnonymBruker]

kupton skrev (På 3.8.2023 den 8.20):

Jeg anbefaler at du tar opp de problemer du har, og at du får hjelp for disse.

Så jeg burde bare nevne problemene og ikke at jeg relaterer de til x diagnose?

Anonymkode: 8e091...385

[Hausakljuv]

Min erfaring er at enkelte terapeuter blir dødelig fornærmet dersom pasienten har en oppfatning om hva symptomene kan komme av. 

Da låser de seg helt og det går nesten en sport i å gi pasienten alle andre mulige diagnoser enn den som pasienten selv mente det kunne være.

Det tryggeste er kanskje å bare forklare problemene, og ikke nevne hva du selv tror.

[AnonymBruker]

Hausakljuv skrev (8 minutter siden):

Min erfaring er at enkelte terapeuter blir dødelig fornærmet dersom pasienten har en oppfatning om hva symptomene kan komme av. 

Da låser de seg helt og det går nesten en sport i å gi pasienten alle andre mulige diagnoser enn den som pasienten selv mente det kunne være.

Det tryggeste er kanskje å bare forklare problemene, og ikke nevne hva du selv tror.

Går sport i? Det kan vel ikke være riktig. Du må ha vært maks uheldig med behandlerne dine.

Anonymkode: 8bc9c...854

[Hausakljuv]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Går sport i? Det kan vel ikke være riktig. Du må ha vært maks uheldig med behandlerne dine.

Anonymkode: 8bc9c...854

Jeg håper virkelig det.

[Fru2020]

Jeg kom inn i helsevesenet med en helt klar bestilling. Jeg var overbevist om at jeg hadde PTSD. Jeg fikk utredning på det og fikk diagnosen. Senere i forløpet kom jeg over en artikkel om overspisingslidelse. Jeg sa til psykologen at det var jeg sikker på at jeg hadde så jeg fikk utredning for det og fikk diagnosen. I tillegg hadde psykologene egne meninger så jeg fikk to diagnoser til. Den ene var jeg enig i, den andre er jeg uenig i.

Så min erfaring er at det er helt greit å komme med forslag. 

[AnonymBruker]

Hausakljuv skrev (22 timer siden):

Min erfaring er at enkelte terapeuter blir dødelig fornærmet dersom pasienten har en oppfatning om hva symptomene kan komme av. 

Da låser de seg helt og det går nesten en sport i å gi pasienten alle andre mulige diagnoser enn den som pasienten selv mente det kunne være.

Det tryggeste er kanskje å bare forklare problemene, og ikke nevne hva du selv tror.

Samme erfaring 

Anonymkode: 21142...0f8

[kupton]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Så jeg burde bare nevne problemene og ikke at jeg relaterer de til x diagnose?

Anonymkode: 8e091...385

Du må gjerne si at du har lest om og kjent deg igjen i en diagnose, og deretter spørre behandler hva hun tenker om dette.