Har du blitt avvist av en venn og hvordan var de

[AnonymBruker]

For meg var det jævlig vondt. 

Anonymkode: e0f56...710

[Gjest Hurja]

Å bli avvist av noen som betyr noe for meg er for meg ekstremt smertefullt. Jeg takler det svært dårllg. Så jeg føler med deg ❤️

[AnonymBruker]

Hurja skrev (21 minutter siden):

Å bli avvist av noen som betyr noe for meg er for meg ekstremt smertefullt. Jeg takler det svært dårllg. Så jeg føler med deg ❤️

Takk❤️

Anonymkode: e0f56...710

[Eva Sofie]

Ja, det var vondt, skuffende og sårende i et par år, men etter hvert klarte jeg å legge det bak meg.

Jeg tenkte at slike mennesker ikke var bryet verdt å bruke krefter og energi å tenke mye over. Jeg kom også til en konklusjon jeg kunne leve med om hvorfor det skjedde - ofte ligger ikke årsaken kun hos den ene.

Jeg opplevde også en gang at et nært vennskap brått tok slutt på en nokså uventet måte. Etter ca. 15 år, tok jeg kontakt igjen med denne venninnen, og da kom det frem opplysninger som satte årsaken til det uventede bruddet i et helt nytt og forståelig lys. Ofte henger ikke ting sammen slik vi tenker oss at det gjør.

[aa-k-j]

Ja har opplevd at jeg og ei venninne hadde lagt planer og så avlyste hu da dagen kom. Senere samme dag var hu og ei annen venninne på kino sammen. Jeg likte dårlig at hu avlyste med meg for å være med noen andre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

For meg var det jævlig vondt. 

Anonymkode: e0f56...710

Nei men jeg har avvist en venn. Det var nødvendig og jeg har det bedre uten denne relasjonen. 

Anonymkode: 1e9fd...196

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei men jeg har avvist en venn. Det var nødvendig og jeg har det bedre uten denne relasjonen. 

Anonymkode: 1e9fd...196

Hva skjedde?

Anonymkode: e0f56...710

[Martine]

Jeg er enig med @Eva Sofie at det ofte ligger noe annet bak enn det vi tror.

Jeg har opplevd at en nær venninne brått ble helt kald og ikke ville ha mer kontakt uten at jeg fikk noen forklaring. Det var veldig vondt og sårende. Jeg slet lenge med det fordi jeg ikke visste hvorfor. 

Vi fikk kontakt igjen for 1 år siden og da fikk vi  heldigvis snakket  om det. Det hadde ikke noe med meg å gjøre men en kontrollerende eks-samboer. Jeg klarer likevel ikke stole helt på henne enda, selv om vi er gode venner i dag. Men jeg håper det blir bedre med tiden. 

Jeg har også avvist en annen venn, men det var fordi vedkommende ofte misforstod meg, tok ting i verste mening, og reagerte med silent treatment i flere uker. Det var veldig tøft for meg. Jeg tenker ofte på henne for jeg vet at hun hadde en veldig traumatisk oppvekst med rus, overgrep og barnevern, så det er forståelig at hun hadde slike reaksjonsmønstre. Jeg tror hun må ha hatt det vondt med at jeg avbrøt kontakten, men jeg klarte ikke å være i den relasjonen mer. Hadde mine egne ting å stri med. 

[Eva Sofie]

Martine skrev (6 timer siden):

Jeg har også avvist en annen venn, men det var fordi vedkommende ofte misforstod meg, tok ting i verste mening, og reagerte med silent treatment i flere uker. Det var veldig tøft for meg. Jeg tenker ofte på henne for jeg vet at hun hadde en veldig traumatisk oppvekst med rus, overgrep og barnevern, så det er forståelig at hun hadde slike reaksjonsmønstre. Jeg tror hun må ha hatt det vondt med at jeg avbrøt kontakten, men jeg klarte ikke å være i den relasjonen mer. Hadde mine egne ting å stri med. 

Noen ganger er det nødvendig å avbryte et vennskap eller sette tydelige begrensninger for en relasjon for at det skal fungere, rett og slett fordi den ene parten kan ta mer plass enn hva godt er i et vennskapsforhold. I et vennskapsforhold skal det være en naturlig turtaking på hvem som støtter hvem og hvem som får oppmerksomhet og hvem som gir oppmerksomhet. Blir denne balansen sterkt forskjøvet, blir det også en slitasje i vennskapsforholdet og vennskapet fra den ene siden kan oppleves mer som kun en støttefunksjon mer enn en venn, fordi man får lite igjen av vennskapet. Jeg har ikke brutt noe vennskap pga. dette, men jeg har valgt å sette begrensninger for når vi kan ha kontakt.

Dersom noen har vært svært lenge i psykiatrien/omgitt av hjelpere, kan dette være vanskeligere å identifisere at skjer med en selv, nettopp fordi en er vant til at fokuset er på seg og at personalet spør hvordan det går, uten at det er forventet at en spør tilbake hvordan det går med den andre..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.8.2023 den 13.31):

Hva skjedde?

Anonymkode: e0f56...710

Jeg har ikke tenkt å legge det ut på en offentlig kanal av den grunn at personen kan lese det. Men jeg tror det var best for oss begge da det var en usunn relasjon. 

Anonymkode: 1e9fd...196

[AnonymBruker]

Det er ulike grader av vennskap. En venn jeg stod veldig nær og hadde kjent i åresvis valgte å kutte kontakt med meg. Jeg hadde vært en positiv og oppofrende venn som prioriterte vennskapet. Da jeg opplevde noen tøffe ting i livet gikk jeg til henne for støtte og hjelp. Jeg var langt nede psykisk. Dette tålte hun ikke og begynte å betegne meg som en plagsom og negativ person. Fortalte alle andre det også. Ikke bare var det svært smertefullt å bli avvist men jeg isolerte meg fra alle venner pga det. Ikke før det var gått mange år og jeg hadde det bedre tok jeg kontakt med venner igjen. Jeg vet at det er på mote å beskytte seg selv mot mennesker som ikke kan bidra med noe positivt. Noen ganger blir dette brukt feil. Jeg kommer aldri igjen til å gå til en venn når jeg har dårlige dager , det tørr jeg ikke. 

Anonymkode: 4c921...8d3