Er du blitt selvsentrert etter at du ble syk?

[AnonymBruker]

Jeg kjenner at jeg tenker jo på meg selv hele tiden iom at jeg lider. Bryr meg mest om andre, da og håper at jeg klarer å vise det. Avskyr meg selv.

Anonymkode: 156cf...b33

[Glitter]

Det blir jo en del fokus på meg selv, men når jeg er med venner så babler jeg ikke i vei om sykdom. Tror det er ganske likt på å snakke om hverandre og helt andre ting. Når man er så syk at man faller ut av arbeidslivet så starter gjerne prosjekt meg. Eller for noen prosjekt døden, men heldigvis kan man bytte prosjekt. Jeg driver vel med prosjekt meg nå. Går i gang med ny behandling, vil få meg jobb, flytte, ha ungene mer osv. Prosjekt meg og ungene er det vel da det endelige målet er at de bor hos meg igjen. Så på en måte kan man jo si at å bli selvsentrert for en periode er nødvendig skal man nå sine mål. Man må jo jobbe hardt med seg selv. Det betyr ikke at man ikke kan vise sine relasjoner at man er der for dem og at man stiller opp skulle det være noe. Å være selvsentrert som i å fokusere på seg og sin helse og sine mål må jo ikke sees på som en negativ ting. Og det utelukker ikke at man også kan være en god venn. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (8 minutter siden):

Det blir jo en del fokus på meg selv, men når jeg er med venner så babler jeg ikke i vei om sykdom. Tror det er ganske likt på å snakke om hverandre og helt andre ting. Når man er så syk at man faller ut av arbeidslivet så starter gjerne prosjekt meg. Eller for noen prosjekt døden, men heldigvis kan man bytte prosjekt. Jeg driver vel med prosjekt meg nå. Går i gang med ny behandling, vil få meg jobb, flytte, ha ungene mer osv. Prosjekt meg og ungene er det vel da det endelige målet er at de bor hos meg igjen. Så på en måte kan man jo si at å bli selvsentrert for en periode er nødvendig skal man nå sine mål. Man må jo jobbe hardt med seg selv. Det betyr ikke at man ikke kan vise sine relasjoner at man er der for dem og at man stiller opp skulle det være noe. Å være selvsentrert som i å fokusere på seg og sin helse og sine mål må jo ikke sees på som en negativ ting. Og det utelukker ikke at man også kan være en god venn. 

Vet ungene dine at du drikker mer enn du burde?

Anonymkode: 156cf...b33

[Glitter]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vet ungene dine at du drikker mer enn du burde?

Anonymkode: 156cf...b33

Nei selvsagt ikke. 

[AnonymBruker]

Ja. Jeg er selvsentrert. Det betyr ulike ting i ulike faser. Er nå ikke opptatt av hvordan jeg selv har det mtp å ha det best mulig, ha egenomsorg o.l., men jeg er mest for meg selv, utenom jobb som nettopp har startet, og i ukene jeg har barna. Bruker egentlig alt jeg har av empati og sosial energi på barna og bryr meg ikke oppriktig om noen andre. Det har jeg ikke kapasitet til. Er selvsentrert i den form at jeg ikke er engasjert i verden rundt - kun overlevelse i eget liv. Det er ikke vondt ment. 

Anonymkode: 9d396...897

[aa-k-j]

Ja når jeg må være det kan jeg være selvsentrert. Da mener jeg med å ta vare på egen helse, behandling, går turer og andre ting som er bra for meg og min helse. Men jeg klarer fint å bry meg om andre også 😊 men prater lite om psyken med venner og familie.

Endret 11. august 2023 av aa-k-j

[Glitter]

aa-k-j skrev (3 timer siden):

Ja når jeg må være det kan jeg være selvsentrert. Da mener jeg med å ta vare på egen helse, behandling, går turer og andre ting som er bra for meg og min helse. Men jeg klarer fint å bry meg om andre også 😊 men prater lite om psyken med venner og familie.

Ordet selvsentrert har blitt så negativt og egentlig utelukker at det også betyr egenomsorg. Man kan være både selvsentrert og også vise til familie og venner at en bryr seg. 

Hvis man bare snakker sykdom og om seg og sitt samt unnlater å lytte tilbake til de en har rundt seg så er det en problematisk grad av selvsentrerthet. Mener jeg da. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (På 10.8.2023 den 17.41):

Nei selvsagt ikke. 

Det er vel ikke selvsagt?

Anonymkode: 156cf...b33

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er vel ikke selvsagt?

Anonymkode: 156cf...b33

Jo. I mitt hode er det en selvfølge å skåne de fra det. Jeg drikker ikke en halvliter øl til maten en gang når jeg er sammen med dem. Så får det være ikke selvsagt for andre, som drikker når de har ungene sine. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 time siden):

Jo. I mitt hode er det en selvfølge å skåne de fra det. Jeg drikker ikke en halvliter øl til maten en gang når jeg er sammen med dem. Så får det være ikke selvsagt for andre, som drikker når de har ungene sine. 

Jeg skjønner hva du mener. Men vet de ikke at du strever med alkohol heller? Spørs selvsagt hvor gamle de er.

Anonymkode: 156cf...b33

[Glitter]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg skjønner hva du mener. Men vet de ikke at du strever med alkohol heller? Spørs selvsagt hvor gamle de er.

Anonymkode: 156cf...b33

Nei de vet ikke det. Jeg drikker aldri når de er her og jeg har valgt å ikke si noe om det til dem. De er snart 12 og 8,5. Jeg har heller ikke masse øl stående i kjøleskapet når de er her ei heller masse pant. Det sørger jeg for å prikkevere i forkant av samvær. Jeg har kun én gang kjøpt øl når de har vært med meg på butikken, men det var et unntak og de ser jo faren kjøpe øl av og til uten at de tenker over det så at jeg gjorde det en gang går nok greit. De reagerte ikke på det. Sønnen min spurte meg jo for kanskje ett år siden hvorfor voksne snuser. Både faren snuser og jeg snuste. Da sa jeg noe om at det er et godt spørsmål for det er bare dumt å snuse. Nå har jeg sluttet med snus og mtp at ungene legger merke til at en forelder bruker snus. Det handler om å gå foran som et godt eksempel mtp å forebygge at ungen ikke tar etter og begynner med snus om noen år. Hvordan skal man liksom forklare at mange voksne liker og blir avhengig av ting som er skadelig for dem. Hvordan forsvarer man egentlig det til en på 12 som begynner å se at forelderen gjør dumme og usunne ting. Hvis han begynner med snus om 4 år dersom han får noen til å kjøpe til han, så kan jeg bruke argumenter som at det er dyrt og skadelig for helsen og skikkelig vanskelig å slutte med når en først er avhengig. Det vil ikke en forelder som selv snuser kunne si. Eneste argument en da har er at det er 18-årsgrense. "Hvorfor skal jeg bry meg om at det er skadelig når ikke du gjør det?" Da blir man passelig parkert. 

Det er mye mulig jeg blir å fortelle de i framtiden at jeg hadde et rusproblem. Men det blir for å ta en samtale om bruk av rusmidler og farene ved det samt at de er genetisk disponert for avhengighet. Men enn så lenge er det informasjon de ikke trenger.

[AnonymBruker]

Jeg ville gjort det samme. Hvor ofte har du barna hos deg?

Anonymkode: 156cf...b33

[Glitter]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg ville gjort det samme. Hvor ofte har du barna hos deg?

Anonymkode: 156cf...b33

Bare annenhver helg én overnatting. Før hadde jeg de onsdag ettermiddag også, men det har ikke latt seg gjøre i det siste. Planen er å flytte nærmere og ha de mer når jeg er blitt rusfri. Det har vart i mange år dette. Med psykdom som har gjort at jeg ikke kan ha de boende hos meg. Men hvis jeg flytter nærmere til våren allerede så er det fortsatt 6 år igjen til eldste er 18 og han flytter sikkert ikke ut på 18 årsdagen. Og enda flere år til han yngste blir 18. Så vi kan fortsatt få mange år boende sammen hvis jeg bare klarer å nå målene. Jeg har ikke lyst til å flytte bort dit det er avsides og dårlig busstilbud, men jeg får gjøre det fram til yngste begynner på videregående. Da flytter jeg tilbake til denne bydelen igjen og da får de kort vei til skolen når de er hos meg. Så vil kun være snakk om ca 7 år jeg må bo der hvis jeg flytter til neste år. 

Endret 12. august 2023 av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (5 timer siden):

Bare annenhver helg én overnatting. Før hadde jeg de onsdag ettermiddag også, men det har ikke latt seg gjøre i det siste. Planen er å flytte nærmere og ha de mer når jeg er blitt rusfri. Det har vart i mange år dette. Med psykdom som har gjort at jeg ikke kan ha de boende hos meg. Men hvis jeg flytter nærmere til våren allerede så er det fortsatt 6 år igjen til eldste er 18 og han flytter sikkert ikke ut på 18 årsdagen. Og enda flere år til han yngste blir 18. Så vi kan fortsatt få mange år boende sammen hvis jeg bare klarer å nå målene. Jeg har ikke lyst til å flytte bort dit det er avsides og dårlig busstilbud, men jeg får gjøre det fram til yngste begynner på videregående. Da flytter jeg tilbake til denne bydelen igjen og da får de kort vei til skolen når de er hos meg. Så vil kun være snakk om ca 7 år jeg må bo der hvis jeg flytter til neste år. 

Hvor mye vet de om din psykiske sykdom? Har de fått barnesamtaler på dps?

Anonymkode: 156cf...b33

[Glitter]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvor mye vet de om din psykiske sykdom? Har de fått barnesamtaler på dps?

Anonymkode: 156cf...b33

Nei det har de ikke fått. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (7 timer siden):

Nei de vet ikke det. Jeg drikker aldri når de er her og jeg har valgt å ikke si noe om det til dem. De er snart 12 og 8,5. Jeg har heller ikke masse øl stående i kjøleskapet når de er her ei heller masse pant. Det sørger jeg for å prikkevere i forkant av samvær. Jeg har kun én gang kjøpt øl når de har vært med meg på butikken, men det var et unntak og de ser jo faren kjøpe øl av og til uten at de tenker over det så at jeg gjorde det en gang går nok greit. De reagerte ikke på det. Sønnen min spurte meg jo for kanskje ett år siden hvorfor voksne snuser. Både faren snuser og jeg snuste. Da sa jeg noe om at det er et godt spørsmål for det er bare dumt å snuse. Nå har jeg sluttet med snus og mtp at ungene legger merke til at en forelder bruker snus. Det handler om å gå foran som et godt eksempel mtp å forebygge at ungen ikke tar etter og begynner med snus om noen år. Hvordan skal man liksom forklare at mange voksne liker og blir avhengig av ting som er skadelig for dem. Hvordan forsvarer man egentlig det til en på 12 som begynner å se at forelderen gjør dumme og usunne ting. Hvis han begynner med snus om 4 år dersom han får noen til å kjøpe til han, så kan jeg bruke argumenter som at det er dyrt og skadelig for helsen og skikkelig vanskelig å slutte med når en først er avhengig. Det vil ikke en forelder som selv snuser kunne si. Eneste argument en da har er at det er 18-årsgrense. "Hvorfor skal jeg bry meg om at det er skadelig når ikke du gjør det?" Da blir man passelig parkert. 

Det er mye mulig jeg blir å fortelle de i framtiden at jeg hadde et rusproblem. Men det blir for å ta en samtale om bruk av rusmidler og farene ved det samt at de er genetisk disponert for avhengighet. Men enn så lenge er det informasjon de ikke trenger.

Da er du snart tenåringsmor. 

Anonymkode: 3f74c...272

[AnonymBruker]

Glitter skrev (42 minutter siden):

Nei det har de ikke fått. 

Ville du de/ikke ha samtaler? Mine fikk tilbud alle innleggelser. De er tenåringer.

Anonymkode: 156cf...b33

[Glitter]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Da er du snart tenåringsmor. 

Anonymkode: 3f74c...272

Stemmer det. 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ville du de/ikke ha samtaler? Mine fikk tilbud alle innleggelser. De er tenåringer.

Anonymkode: 156cf...b33

Jeg bare har pratet med de selv. De vet jeg har en tanke og følelses-sykdom som heter depresjon (jeg har ikke "oppdatert" informasjonen til at det er bipolar) noe som gjør at jeg av og til blir veldig sliten og lei meg, og derfor er jeg noen ganger på sykehuset for å få hjelp av legene og det er derfor de ikke kan bo hos meg. Men at jeg prøver å bli bedre så vi kan være mer i lag.  

Utover det fokuserer jeg mer på hvordan de har hatt det hvis jeg har vært ekstra mye fraværende en periode. Jeg forteller da hvordan jeg har savnet dem og at jeg blir lei meg når vi ikke sees, også spør jeg hvordan det har vært for dem. De er knappe med ordene så de sier det er kjipt og at de også blir lei seg. Så oppfordrer jeg dem til å sette litt mer ord på ting eller om de lurer på noe, men de gjør ikke det. 

Hittil ser det ut som de er fornøyd med mengde informasjon.

[AnonymBruker]

Det er ganske vanlig at en tenker mye og kjenner etter når man sliter. Det er som å si til en med tannverk at han skal tenke på noe annet, det er ikke enkelt. 
Men å ha et prosjekt å holde på med kan hjelpe. Male en vegg eller noe som gir mestringsfølelse. 
Jeg har slitt med angst i vinter, vært fin lenge, begynt på jobb igjen og er meg selv igjen.. i går sneik den ekle følelsen inn på meg igjen, og i dag har jeg kjent etter og tenkt mye på om jeg kommer til å få angsten tilbake igjen. Det er ofte slik når man kjenner på det. 
i hele sommer har jeg ikke ofret en tanke på angsten fordi jeg ikke har kjent på den, og da har fokuset vært på andre ting. 

Anonymkode: d0fa9...5e2