Vanskelig på jobb

[AnonymBruker]

Har hatt et år med masse svingninger, og minst to depresjoner. Tror jeg er deprimert ennå siden jeg ikke kjenner glede. Hadde noen dager i juni som grenset til hypomani tror jeg, men det var max en uke. Er stort sett drevet av stress og redsel for å være synlig deprimert. Dette fordi bv har fått en melding på meg, begrunnet en dyster tankegang er den letteste måten å oppsummere det på. Meldingen kom imens jeg allerede var deprimert, men jeg har altså ikke forsømt barna på noen som helst måte. 

Dagene nå etter ferien går i å våkne opp med hjertebank og angst, for så å være heller overdrevet sosial og jovial sammenlignet med ellers. Jeg føler nesten jeg roper litt høyt og tuller masse. Men jeg har veldig liten mental kapasitet til det vi driver med på min arbeidsplass. Føler jeg er en byrde for de andre som dermed må ta mer ansvar når jeg mangler handlekraft og initiativ. Selv om jeg klarer å komme meg til jobb og til og med er mer sosial enn jeg ønsker, så frykter jeg de neste dagene, når de normale arbeidsoppgavene kommer mer tilbake, blir uhåndterlige. Det er allerede synlig i planleggingsfasen før oppkommende prosjekt. Føler alle vet det men ikke sier noe.

Sykemelding var et forslag fra behandler på DPS, men føler det blir å gi opp. Så lenge jeg klarer en vanlig hverdag på et vis, så er det suksess på en måte. Det eneste jeg må unngå er å legge meg ned, hvis dere skjønner, for da sklir jeg helt ned. Føler jeg har valget mellom å bare bite tennene sammen til jeg er bedre, eller å bare gi opp, si opp jobben og legge vekk planer om å klare slike ting. Har familie som ville blitt skuffet og urolige. Og det ville være vanskelig å komme tilbake etter bare en uke eller to. Alle vil jo da vite at det ikke bare er en mistanke, men at jeg reellt ikke er skikket til jobben. 

Synes det er slitsomt å ikke være like god som de andre, ikke gjøre en god jobb. Og jeh er redd for at variasjonene i energi og personlighet er veldig synlige for andre. Føles veldig som jeg har mistet kontroll over hvem jeg er utad etter et nokså svingende år. 

Til å ha tilbakevendende depresjoner (kort oppsummert), så er jeg høytfungerende med tanke på alle de tingene jeg mestrer, jeg vil si nesten tviholder på, men det er tett luft "der oppe" for en som egentlig bare faker det mesteparten av tiden. Føler meg alene om dette. 

Anonymkode: efc16...e63

[Glitter]

Jeg har ingen gode innspill dessverre, men ville bare gi deg litt respons på at jeg har lest innlegget ditt og at jeg skjønner situasjonen er vanskelig å holde hode over vannet og opprettholde funksjonsnivå og fasade. Det gjorde jeg selv for noen år siden, i 2016 og det var veldig tøft. Kunne delvis sykemelding vært mulig? Eller blir det dumt fordl dine kollegaer da skjønner at du ikke er på topp? Gjør det i så fall nod at de skjønner det?

Endret 15. august 2023 av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (6 timer siden):

Jeg har ingen gode innspill dessverre, men ville bare gi deg litt respons på at jeg har lest innlegget ditt og at jeg skjønner situasjonen er vanskelig å holde hode over vannet og opprettholde funksjonsnivå og fasade. Det gjorde jeg selv for noen år siden, i 2016 og det var veldig tøft. Kunne delvis sykemelding vært mulig? Eller blir det dumt fordl dine kollegaer da skjønner at du ikke er på topp? Gjør det i så fall nod at de skjønner det?

Takk som leste. Er ikke så mye man kan gi respons på der heller, men noen ganger greit å få skrevet det ned. 

Ja. Gradert sykemelding er noe jeg vurderer. Det som eventuelt hindrer meg er nettopp det du nevner med forklaringsproblemer. Pga vinglete og uerfaren ledelse på jobben, så er det de ansatte som må ta mye ansvar, helst fordelt jevnt på alle. Det faller alltid på de samme folkene da ikke alle av oss har samme evner til å ta initiativ og styring. Jeg er ikke særlig rustet til å gjøre annet utenom det som er mine sentrale arbeidsoppgaver. Når oppgaver blir fordelt og jeg ikke melder meg til noe (utenom det som er mitt allerede) føles det som alle ser på en som en usolidarisk, lat og likegyldig person. Har ikke lyst til å gå ut til alle om at jeg såvidt klarer å få det til å gå rundt i dagliglivet. En stor seier for meg er jo å i det hele tatt være tidsnok, deretter å holde hele dagen uten upassende følelsesutbrudd eller feiling på oppgaver... Derfor er ikke gradert ideelt likevel. 

Anonymkode: efc16...e63