Har du pilleskam?

[Gjest Junelle]

Har du pilleskam ovenfor egen bruk av psykiatriske medisiner? Hvis ja, er det enkeltpersoner, grupper, eller samfunnet som helhet som har gitt deg den skammen? 

Synes denne er bra: 

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/gEOAJa/pilleskam-i-psykiatrien-er-et-alvorlig-samfunnsproblem

Endret 15. august 2023 av Gjest

[Gjest Cybele]

Junelle skrev (14 minutter siden):

Har du pilleskam ovenfor egen bruk av psykiatriske medisiner? Hvis ja, er det enkeltpersoner, grupper, eller samfunnet som helhet som har gitt deg den skammen? 

Synes denne er bra: 

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/gEOAJa/pilleskam-i-psykiatrien-er-et-alvorlig-samfunnsproblem

Enig i at artikkelen er bra.

https://psykologisk.no/2023/08/norsk-psykiatrisk-forening-i-hengemyra/ Tilsvaret fra Pia i Pia og psyken er elendig.   

[AnonymBruker]

Junelle skrev (17 minutter siden):

Har du pilleskam ovenfor egen bruk av psykiatriske medisiner? Hvis ja, er det enkeltpersoner, grupper, eller samfunnet som helhet som har gitt deg den skammen? 

Synes denne er bra: 

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/gEOAJa/pilleskam-i-psykiatrien-er-et-alvorlig-samfunnsproblem

Ja jeg skammer meg av å slite psykisk. Lider i hemmelighet, 

Anonymkode: 7bc2b...4de

[emilie321]

Er egentlig ganske lei at enkelte skal mene noe om hvilke medisiner jeg tar og samtidig prøver å råde meg til å slutte med de.  

Innimellom skammer jeg meg pga at jeg sliter psykisk og ikke greier å ta meg isammen. Men at jeg bruker medisiner skammer jeg meg ikke over, for jeg vet at uten blir jeg syk.

[Kashmir-]

Ja, det har jeg og det er helt okay også. Nå bruker jeg "kun" Sobril i sjeldne perioder, og hadde jeg hatt en diagnose hvor jeg måtte ha andre piller/ medisiner, så hadde jeg ikke hatt noen skam. Bare så det er sagt.

Men angst og tvang er noe jeg helst skulle taklet og behersket selv, og jeg prøver hardt før jeg kapitulerer. Og da er effekten så utrolig bra at jeg helller blir ( dypt ) takknemlig 🙃 jeg vil ihvertfall ikke bli noen misbruker, og ved siden av skammen er jeg jo redd lever, nyrer og alt mulig annet også, så ja. Men jeg bruker de da, når jeg føler jeg må..

Endret 15. august 2023 av Kashmir

[Den forsvunne diamanten]

Jeg har ikke pilleskam! Jeg er avhengig av piller så det for folk bare finne seg i tenker jeg!

[Everybody]

Man skal ikke skamme seg for å være psykisk syk. Det er masse feilinformasjon fra psykiatrifornektere rundt om på nettet som man burde holde seg unna. Som sagt er piller helt nødvendig for alvorlige psykiske lidelser.

[Glitter]

Jeg har ikke pilleskam for jeg har merket hvor viktig de pillene er. Hvor dårlig jeg blir uten. , men etter mange år uten medisiner så har jeg i hvert fall heller blitt glad i pillene. Også mtp hvor fort jeg ble verre da jeg prøvde å droppe de. 

Endret 15. august 2023 av Glitter

[Gjest Junelle]

Cybele skrev (15 minutter siden):

Enig i at artikkelen er bra.

https://psykologisk.no/2023/08/norsk-psykiatrisk-forening-i-hengemyra/ Tilsvaret fra Pia i Pia og psyken er elendig.   

Ja, det var et litt merkelig tilsvar. Egentlig vanskelig å få tak på hva hun mener. Hun sier selv at hun har hatt god nytte av medisiner, og at medisiner er bra. Samtidig sier hun at psykiatrien burde skamme seg fordi de gjør pasienter til hjelpeløse krek ved å tilby medisiner. Det virker som om hun tror at psykiatrien kun har medisiner å tilby sine pasienter, men sånn er det jo ikke. Det bedrives også psykoterapi med et utall innfallsvinkler for mange lidelser. Om ikke det er pilegrimsvandring til "Langtvekkistan" (som hun mener var med på å gjøre henne frisk), så er det mye god forskningsbasert behandling som bedrives, som ikke nødvendigvis innebærer medisiner. 

Lurer litt på hvordan hun vil stille seg igjen hvis/når hun får en ny mani eller depresjon.. Da er kanskje ikke psykiatrien så ille lenger likevel da? 

(Med forbehold om at jeg forstod innholdet riktig. Jeg leste det litt fort, men det var dette jeg satt igjen med). 

[Gjest Junelle]

emilie321 skrev (9 minutter siden):

Er egentlig ganske lei at enkelte skal mene noe om hvilke medisiner jeg tar og samtidig prøver å råde meg til å slutte med de.  

Innimellom skammer jeg meg pga at jeg sliter psykisk og ikke greier å ta meg isammen. Men at jeg bruker medisiner skammer jeg meg ikke over, for jeg vet at uten blir jeg syk.

Jeg skammer meg både over sykdommen min og at jeg må ta medisiner mot den. Men jeg jobber med aksept av begge deler. For fornuftsmessig har jeg overhodet ingenting å skamme meg over..

[Gjest Cybele]

Junelle skrev (51 minutter siden):

Ja, det var et litt merkelig tilsvar. Egentlig vanskelig å få tak på hva hun mener. Hun sier selv at hun har hatt god nytte av medisiner, og at medisiner er bra. Samtidig sier hun at psykiatrien burde skamme seg fordi de gjør pasienter til hjelpeløse krek ved å tilby medisiner. Det virker som om hun tror at psykiatrien kun har medisiner å tilby sine pasienter, men sånn er det jo ikke. Det bedrives også psykoterapi med et utall innfallsvinkler for mange lidelser. Om ikke det er pilegrimsvandring til "Langtvekkistan" (som hun mener var med på å gjøre henne frisk), så er det mye god forskningsbasert behandling som bedrives, som ikke nødvendigvis innebærer medisiner. 

Lurer litt på hvordan hun vil stille seg igjen hvis/når hun får en ny mani eller depresjon.. Da er kanskje ikke psykiatrien så ille lenger likevel da? 

(Med forbehold om at jeg forstod innholdet riktig. Jeg leste det litt fort, men det var dette jeg satt igjen med). 

Opplever henne som «anti medisiner» og at hun er ekstra «sterk» (i egne øyne) som kjempet mot medisinene og trosset anbefalingene og heller gikk en pilgrimsferd og da var saken biff, liksom. Var jeg henne med samme historie ville jeg vært ytterst ydmyk for at jeg hadde en bipolar sykdom som ikke trengte medisiner for å holdes i sjakk. Eller for at jeg hadde få eller ingen tilbakefall helt tilfeldigvis og derfor var heldig med utfallet på at jeg turte å gamble på å trosse anbefalingene om stemningsstabiliserende medisiner som forebyggende behandling. Selv har jeg samme sykdom og har gått mange fjellturer, forsøkt ulike kosthold, terapier, bøker, mm. Etter 25 år med sykdommen kan jeg slå fast at det eneste som hjelper mot nye sykdomsepisoder er medisiner. Jeg har forsøkt å slutte mange ganger med håp om at yoga og selvinnsikt var nok. Likevel er konklusjonen og mønsteret i historikken at jeg er et dysfungerende menneske uten mulighet til å jobbe, holde bolig eller ivareta egne barn i lengre perioder uten medisiner. Med medisiner har jeg et verdig liv. Jeg er helt ferdig med min pilleskam og syns det er leit at Pia som profilert person i denne artikkelen fremmer et medisinfritt alternativ som en smartere løsning mot bipolar lidelse, stikk i strid med all kompetanse og det meste av brukererfaring på feltet.

[frosken]

Cybele skrev (1 time siden):

Enig i at artikkelen er bra.

https://psykologisk.no/2023/08/norsk-psykiatrisk-forening-i-hengemyra/ Tilsvaret fra Pia i Pia og psyken er elendig.   

Det er flere enn Pia som er kritiske: Norsk psykiatrisk forening er sårbar for å bli kuppet av et aktivistisk styre (aftenposten.no)  (ligger muligens bak betalingsmur).

[Glitter]

Junelle skrev (13 minutter siden):

Ja, det var et litt merkelig tilsvar. Egentlig vanskelig å få tak på hva hun mener. Hun sier selv at hun har hatt god nytte av medisiner, og at medisiner er bra. Samtidig sier hun at psykiatrien burde skamme seg fordi de gjør pasienter til hjelpeløse krek ved å tilby medisiner. Det virker som om hun tror at psykiatrien kun har medisiner å tilby sine pasienter, men sånn er det jo ikke. Det bedrives også psykoterapi med et utall innfallsvinkler for mange lidelser. Om ikke det er pilegrimsvandring til "Langtvekkistan" (som hun mener var med på å gjøre henne frisk), så er det mye god forskningsbasert behandling som bedrives, som ikke nødvendigvis innebærer medisiner. 

Lurer litt på hvordan hun vil stille seg igjen hvis/når hun får en ny mani eller depresjon.. Da er kanskje ikke psykiatrien så ille lenger likevel da? 

(Med forbehold om at jeg forstod innholdet riktig. Jeg leste det litt fort, men det var dette jeg satt igjen med). 

Hun bør etter min mening ha en mer ydmyk holdning til både psykiatrien og psykofarmaka og det at hver person er ulik. Kanskje føler hun selv at de svingningene hun har, kan hun håndtere selv uten medisiner, men for mange bør det ikke være oppe til vurdering en gang. Jeg har savnet fra Pia at hun poengterer at alle er individuelle tilfeller som har ulike behov og at for mange så er det å motta hjelp i form av psykiatrien og psykofarmaka som natt og dag.

Jeg vet ikke om det er sånn hun alltid høres ut eller om hun demper og hever seg selv svært bra, men hun høres ca lik ut både i hypoman og depressiv fase i podcasten og fagpersonene som var med i en episode hun sa hun var hypoman sa de ikke kunne merke det. Så det kan jo hende hun ikke har så kraftige episoder lenger. Hvem vet. I såfall kan man skjønne at hun foretrekker å være medisinfri, men hun bør jo ikke framstille det som at bipolare flest burde gjøre som henne. Eller at det er skam/stolthet involvert med å motta menneskelig eller psykofarmakologisk helsehjelp. 

Jeg tar 56 piller i uken jeg og har ikke tenkt til å ha noen pilleskam over det. 

[Gjest Cybele]

frosken skrev (3 minutter siden):

Det er flere enn Pia som er kritiske: Norsk psykiatrisk forening er sårbar for å bli kuppet av et aktivistisk styre (aftenposten.no)  (ligger muligens bak betalingsmur).

Takk for lenke. Jeg har lest artikkelen og opplever den ikke som et vektig slag i bordet. Karterud snakker for «sin» pasientgruppe, personlighetsproblematikk, hvor medikamentell behandling ikke nødvendigvis står som viktige behandlingstrategier. Men ingen i den første artikkelen har ment at man skal medisinere mennesker som ikke har nytte av medisiner. Snarere pekes det på at mennesker som har reelt utbytte av medikamentell behandling bør slippe å skamme seg over å bruke medikament som forbedrer eller redder livet deres. Samme er det med Pia: helt i orden at hun ikke kjenner behov for medikament og velger å la være, men hvilket bidrag gir innlegget hennes mennesker som har sykdommer som krever medisiner. Kan hun ikke istemme at disse kan slippe å skamme seg? 

[UtakknemligDiva]

Nei, jeg har pillestolthet fordi jeg får amfetamin. Folk kjøper jo disse. Og tenk at jeg ble velsignet med adhd så jeg FÅR det.

[Glitter]

Cybele skrev (2 minutter siden):

Takk for lenke. Jeg har lest artikkelen og opplever den ikke som et vektig slag i bordet. Karterud snakker for «sin» pasientgruppe, personlighetsproblematikk, hvor medikamentell behandling ikke nødvendigvis står som viktige behandlingstrategier. Men ingen i den første artikkelen har ment at man skal medisinere mennesker som ikke har nytte av medisiner. Snarere pekes det på at mennesker som har reelt utbytte av medikamentell behandling bør slippe å skamme seg over å bruke medikament som forbedrer eller redder livet deres. Samme er det med Pia: helt i orden at hun ikke kjenner behov for medikament og velger å la være, men hvilket bidrag gir innlegget hennes mennesker som har sykdommer som krever medisiner. Kan hun ikke istemme at disse kan slippe å skamme seg? 

Enig i det. Spesielt ettersom hun har omtalt seg som representant for psykisk syke i egen podcast med egentlig svært lite og unyansert kunnskap til å være nettopp det. Hun har fagpersoner med i tillegg til gjestene og mange episoder er bra, men jeg savner den nyanseringen og forståelsen/belysningen av at ikke alle med bipolar kan gjøre som henne. 

Og det handlet ikke om å være flink eller ikke flink. 

Jeg har hørt alle de 200 episodene så liker jo podcasten. Men skal glatt innrømme at jeg mange ganger har tenkt kritiske tanker ut ifra ting hun sier.