Jeg er mislikt

[AnonymBruker]

Jeg har veldig lavt selvbilde og sliter så mye med relasjoner at jeg blir helt stiv av angst når jeg er sammen med oppvekstfamilien min. De har dårlige oppfatninger av meg som person og de ser ned på meg. Jeg får heller ikke mer hjelp av psykiatrien, antakeligvis fordi jeg er en person som er mislikt. Har ikke fått annet enn kritikk der jeg vokste opp og de var skuffa over klønete meg. Ingen liker meg. Og det er sikkert derfor jeg ikke får mer hjelp. Jeg takler ikke være sosial fordi jeg får angst av det, og blir skremt og kan få angstanfall. Jeg virkelig misliker met selv fordi det gjør alle andre og. Kunne ønske noen forstod meg eller i det minste jeg forstod meg selv. Men det er håpløst nå

Anonymkode: adf6f...07f

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har veldig lavt selvbilde og sliter så mye med relasjoner at jeg blir helt stiv av angst når jeg er sammen med oppvekstfamilien min. De har dårlige oppfatninger av meg som person og de ser ned på meg. Jeg får heller ikke mer hjelp av psykiatrien, antakeligvis fordi jeg er en person som er mislikt. Har ikke fått annet enn kritikk der jeg vokste opp og de var skuffa over klønete meg. Ingen liker meg. Og det er sikkert derfor jeg ikke får mer hjelp. Jeg takler ikke være sosial fordi jeg får angst av det, og blir skremt og kan få angstanfall. Jeg virkelig misliker met selv fordi det gjør alle andre og. Kunne ønske noen forstod meg eller i det minste jeg forstod meg selv. Men det er håpløst nå

Anonymkode: adf6f...07f

er forskjell på å føle seg mislikt og reelt sett være mislikt. I innlegget ditt tyder mye på at du føler deg mislikt. Det er ingen god følelse.

Med en oppvekst, hvor det har vært mye kritikk, negative kommentarer, lite sosial støtte, kan det føre til at vi ikke uttrykker våre ønsker og behov tydelig. En avvisning fra helsevesenet, betyr ikke at de ikke liker deg, men de ser ikke at du har behov for hjelp ut ifra den informasjonen de sitter på. Dette er veldig generelt sagt.

[Everybody]

SSRI og SNRI kan hjelpe på angst og sosial angst som du sliter med.

[Everybody]

Det er virkelig rart at psykiatrien ikke kan gjøre mer med disse problemene. Det er alvorlige problemer som gjør at man får dårlig livskvalitet. Siden du fortsatt sliter såpass mye er det åpenbart at psykiatrien ikke har gjort nok.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (1 time siden):

Det er virkelig rart at psykiatrien ikke kan gjøre mer med disse problemene. Det er alvorlige problemer som gjør at man får dårlig livskvalitet. Siden du fortsatt sliter såpass mye er det åpenbart at psykiatrien ikke har gjort nok.

De bryr seg nok ikke uansett. Jeg er vel ikke verdt å få noe hjelp da.

Anonymkode: adf6f...07f

[Everybody]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

De bryr seg nok ikke uansett. Jeg er vel ikke verdt å få noe hjelp da.

Anonymkode: adf6f...07f

Jo det er du absolutt verdig. Grunnen til at du tenker slik er at du er veldig deprimert og har lavt selvbilde. Er du deprimert? Har du prøvd medisiner mot depresjon?

[kupton]

Har aldri opplevd at noen blir avsluttet fordi de er mislikt.

Men pasienter blir avsluttet dersom en etter gode behandlingsforsøk ikke blir bedre.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (3 timer siden):

er forskjell på å føle seg mislikt og reelt sett være mislikt. I innlegget ditt tyder mye på at du føler deg mislikt. Det er ingen god følelse.

Med en oppvekst, hvor det har vært mye kritikk, negative kommentarer, lite sosial støtte, kan det føre til at vi ikke uttrykker våre ønsker og behov tydelig. En avvisning fra helsevesenet, betyr ikke at de ikke liker deg, men de ser ikke at du har behov for hjelp ut ifra den informasjonen de sitter på. Dette er veldig generelt sagt.

Kloke tanker, takker. Jeg uttrykker nok veldig sjelden egne behov. Har ofte ikke peiling på hvilke behov jeg har uansett. Jeg er nokså overbevist om at familien misliker meg, og mange andre og. Det er som om jeg har havnet i en hengemyr, bakser rundt i søla, kommer ingen vei.

Anonymkode: adf6f...07f

[AnonymBruker]

Everybody skrev (1 time siden):

Jo det er du absolutt verdig. Grunnen til at du tenker slik er at du er veldig deprimert og har lavt selvbilde. Er du deprimert? Har du prøvd medisiner mot depresjon?

Talk for at du sier det. Vet ikke hva jeg er. Har mange skremmende tanker om fremtiden, angst, dødstanker (ikke planer), osv. Det er vondt. Har ingen å prate med. Tar 150 mg wellbutrin og 100 mg zoloft, det har virket til en viss grad. 

Anonymkode: adf6f...07f

[AnonymBruker]

kupton skrev (7 minutter siden):

Har aldri opplevd at noen blir avsluttet fordi de er mislikt.

Men pasienter blir avsluttet dersom en etter gode behandlingsforsøk ikke blir bedre.

Det er sikkert fordi du er profesjonell. Jeg har opplevd mye grums i psykiatrien i min del av landet. Og jeg er ikke den eneste.

Anonymkode: adf6f...07f

[Glitter]

Vi har nok alle noen som misliker oss. Så har de fleste av oss noen som er glad i oss. Tviler feks på at ABB sine foreldre klarer å skru av sin kjærlighet til han. Også er det alle de mellom å like/være glad i og å mislike som er i mellom. Det er de fleste mennesker vi har i livet.

Tror nok at dine tanker om at du er en mislikt person generelt sett er negative tankemønster du har og ut ifra den selvforståelsen du har så ser du alle bittesmå tegn som kan tolkes i retning av å være mislikt. Som at noen skrev "ok." og ikke "ok! 😃". Bare som et veldig enkelt eksempel så kan det mistolkes at pga fravær av emoji og utropstegn så er ikke personen entusiastisk og den liker deg ikke. Må det virkelig tolkes sånn? 

Har du testet ut å bruke den situasjons-skjematiske ABC-modellen? Den kan hjelpe med å identifisere dine atomtiske tanker, så på hvilke relasjoner du fikk både kroppslig og følelsesmessig også lære seg å tenke alternative tanker. Som i mitt eksempel kan være at personen var opptatt og hadde ikke tid til å slenge på emojier, men hn sa jo ok.

Eller at personen bruker bare ikke emojier og utropstegn i stor grad. Hn sa jo ja. 

Du kan selvsagt putte inn mer avanserte situasjoner, men det handler om å jobbe med å se en situasjon fra alternative perspektiv enn hvordan man automatisk tenker (som har den negative tolkningen). 

Også gjelder det å huske på din innsikt i at du har et dårlig selvbilde. Så er det å spørre seg selv om din oppfattelse av situasjonen og responsen du fikk bare kan tolkes ut ifra at du er mislikt, eller om den kan tolkes med "jeg har dårlig selvtillit-briller" på. Dvs at en minner seg selv på at pga dårlig selvtillit og hvordan en derfor leser andre så er det ikke sikkert at en tolker person og situasjon riktig. I verste fall tolker en det ut ifra verste mening. Men er mye i mellom verste og beste mening. Handler om å objektivisere og nyansere det. 

Har du feks gode grunner til at du er mislikt? Da mener jeg objektive grunner. Da må du huske på å tenke over om du hadde mislikt dine venner og familie for det samme. Utelat da familiemedlemmer eller venner som åpenbart har mobbet og mishandlet deg. Det er da de det er noe galt med ikke deg så de trenger du ikke å evaluere.

Endret 16. august 2023 av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (På 16.8.2023 den 19.55):

Vi har nok alle noen som misliker oss. Så har de fleste av oss noen som er glad i oss. Tviler feks på at ABB sine foreldre klarer å skru av sin kjærlighet til han. Også er det alle de mellom å like/være glad i og å mislike som er i mellom. Det er de fleste mennesker vi har i livet.

Tror nok at dine tanker om at du er en mislikt person generelt sett er negative tankemønster du har og ut ifra den selvforståelsen du har så ser du alle bittesmå tegn som kan tolkes i retning av å være mislikt. Som at noen skrev "ok." og ikke "ok! 😃". Bare som et veldig enkelt eksempel så kan det mistolkes at pga fravær av emoji og utropstegn så er ikke personen entusiastisk og den liker deg ikke. Må det virkelig tolkes sånn? 

Har du testet ut å bruke den situasjons-skjematiske ABC-modellen? Den kan hjelpe med å identifisere dine atomtiske tanker, så på hvilke relasjoner du fikk både kroppslig og følelsesmessig også lære seg å tenke alternative tanker. Som i mitt eksempel kan være at personen var opptatt og hadde ikke tid til å slenge på emojier, men hn sa jo ok.

Eller at personen bruker bare ikke emojier og utropstegn i stor grad. Hn sa jo ja. 

Du kan selvsagt putte inn mer avanserte situasjoner, men det handler om å jobbe med å se en situasjon fra alternative perspektiv enn hvordan man automatisk tenker (som har den negative tolkningen). 

Også gjelder det å huske på din innsikt i at du har et dårlig selvbilde. Så er det å spørre seg selv om din oppfattelse av situasjonen og responsen du fikk bare kan tolkes ut ifra at du er mislikt, eller om den kan tolkes med "jeg har dårlig selvtillit-briller" på. Dvs at en minner seg selv på at pga dårlig selvtillit og hvordan en derfor leser andre så er det ikke sikkert at en tolker person og situasjon riktig. I verste fall tolker en det ut ifra verste mening. Men er mye i mellom verste og beste mening. Handler om å objektivisere og nyansere det. 

Har du feks gode grunner til at du er mislikt? Da mener jeg objektive grunner. Da må du huske på å tenke over om du hadde mislikt dine venner og familie for det samme. Utelat da familiemedlemmer eller venner som åpenbart har mobbet og mishandlet deg. Det er da de det er noe galt med ikke deg så de trenger du ikke å evaluere.

Takk for mange kloke tanker Glitter. Jeg har så vidt vært borti ABC-MODELLEN. Den virker nyttig, og vel verdt et forsøk. I alle fall når jeg bare blir avvist i spesialisthelsetjenesten. Jeg prøver den for meg selv, men ikke på familien min. For de dømmer meg, ser ned på meg, kritiserer meg, har aldri hatt et bra forhold til dem. Ikke engang da jeg var småbarn, jeg fikk kjeft da og, og trakk meg unna alt og alle. Jeg ble også mobbet på skolen. Og utsatt for den ultimatum krenkelsen, overgrep i mange år. Jeg er ufør og lever på fattigdomsgrensen, han er professor i dag og tjener svært godt. Jeg prøvde febrilsk å jobbe og utdanne meg men klarte ikke der, gikk på ræva. Og nå dømmer familien min meg fordi er ufør. Det er liksom at uansett hva man gjør så havner man i gjørma og selvbildet blir deretter.

Anonymkode: adf6f...07f

[Worriesome Plenty 2]

Jeg har også følt meg mislikt. Feks syntes jeg de i kassa på matbutikken var mindre høflige mot meg enn andre kunder. Men så kom jeg på å smile, og å si takk og ha det bra. Og nå føles det bedre på butikken.

Har man sosial angst så utsondrer man gjerne at man ikke er interessert i å snakke. Det hjelper sosialt om man prøver å snakke og å aktivt lytte og komme med noen ord som viser at man følger med i samtalen. Dette har hjulpet meg litt.

Endret 18. august 2023 av Worriesome Plenty 2

[Glitter]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for mange kloke tanker Glitter. Jeg har så vidt vært borti ABC-MODELLEN. Den virker nyttig, og vel verdt et forsøk. I alle fall når jeg bare blir avvist i spesialisthelsetjenesten. Jeg prøver den for meg selv, men ikke på familien min. For de dømmer meg, ser ned på meg, kritiserer meg, har aldri hatt et bra forhold til dem. Ikke engang da jeg var småbarn, jeg fikk kjeft da og, og trakk meg unna alt og alle. Jeg ble også mobbet på skolen. Og utsatt for den ultimatum krenkelsen, overgrep i mange år. Jeg er ufør og lever på fattigdomsgrensen, han er professor i dag og tjener svært godt. Jeg prøvde febrilsk å jobbe og utdanne meg men klarte ikke der, gikk på ræva. Og nå dømmer familien min meg fordi er ufør. Det er liksom at uansett hva man gjør så havner man i gjørma og selvbildet blir deretter.

Anonymkode: adf6f...07f

Det hørtes veldig tøft ut det du har gjennomgått. Men husk det er ikke din feil. Det er ikke fordi du er en mislikende person. Det er de det er noe galt med. 

[AnonymBruker]

Worriesome Plenty 2 skrev (7 timer siden):

Jeg har også følt meg mislikt. Feks syntes jeg de i kassa på matbutikken var mindre høflige mot meg enn andre kunder. Men så kom jeg på å smile, og å si takk og ha det bra. Og nå føles det bedre på butikken.

Har man sosial angst så utsondrer man gjerne at man ikke er interessert i å snakke. Det hjelper sosialt om man prøver å snakke og å aktivt lytte og komme med noen ord som viser at man følger med i samtalen. Dette har hjulpet meg litt.

Jeg sliter enormt med å følge med i en samtale og mye får jeg ikke med meg. Har prøvd hardt mange ganger, men jeg bare faller ut. Så det sosial angst ++, ikke godt å vite hva man bør gjøre. Men det hjelper som du skriver å være hyggelig. Jeg prøver å være hyggelig mot andre.

Anonymkode: adf6f...07f

[AnonymBruker]

Glitter skrev (6 timer siden):

Det hørtes veldig tøft ut det du har gjennomgått. Men husk det er ikke din feil. Det er ikke fordi du er en mislikende person. Det er de det er noe galt med. 

Ja kanskje, men lett å dømme seg selv og bli usikker. Men får gjøre det beste utav det.

Anonymkode: adf6f...07f

[Glitter]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja kanskje, men lett å dømme seg selv og bli usikker. Men får gjøre det beste utav det.

Anonymkode: adf6f...07f

Ja det er lett å dømme seg selv, men ofte er det ubegrunnet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja kanskje, men lett å dømme seg selv og bli usikker. Men får gjøre det beste utav det.

Anonymkode: adf6f...07f

Kan det ha en sammenheng med at pakken din på dps er brukt opp? Alle får er visst antall timer og så er det ut. Det gjelder alle lette psykiske lidelser, hvis du er i den gruppen? Dette ble jeg fortalt av fastlegen. 

Anonymkode: 56796...f29

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 time siden):

Ja det er lett å dømme seg selv, men ofte er det ubegrunnet. 

Sant nok, utrolig hvor hard man er med seg selv..... tenk om vi kunne klare å ha samme omsorgen for oss selv som vi har for folk vi er glade i. 

Anonymkode: adf6f...07f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan det ha en sammenheng med at pakken din på dps er brukt opp? Alle får er visst antall timer og så er det ut. Det gjelder alle lette psykiske lidelser, hvis du er i den gruppen? Dette ble jeg fortalt av fastlegen. 

Anonymkode: 56796...f29

Har ikke vært borti pakke...det er ikke blitt nevnt for meg det. 

Anonymkode: adf6f...07f