Kan bp2 og k-ptsd forveksles?

[AnonymBruker]

Kan BP2 og K-PTSD forveksles? Jeg har en voksen sønn som gikk til en psykolog som gravde i fortiden og ga han diagnosen K-ptsd. Jeg husker jeg reagerte på det og opplevde terapien som skadelig for ham og at jeg tenkte at det kanskje det ville bli verre før det ble bedre; men han ble aldri bedre, heller verre fordi han gravde seg ned. 

Jeg begynner å lure på om han har Bp2 da jeg selv har bp2. Jeg opplever han ikke som ustabil, men han har perioder på uker hvor han er enten «oppe» eller «nede». Det er snakk om uker og ikke om dager og timer. 

Jeg har rådet han til å kontakte fastlegen og be om utredning for bp2, men jeg vet ikke om det var et godt råd?

 

Anonymkode: 2ea40...02b

[Glitter]

Både BP2, KPTSD og borderline forveksles visst slik jeg har skjønt det. Det jeg ikke skjønner er at BP2 blir forvekslet blant de tre for der er jo svingningene slik som du er inne på mye mer stabilt avgrenset opp og ned enn mer jevnt over ustabilt stemningsleie med påfølgende destruktive strategier for å håndtere emosjoner. Sett bort ifra blandede bipolare episoder hvor man kan veksle flere ganger om dagen også. Men det vil jo likevel være en periode man er sånn og ikke konstant over tid i flere år slik man kan se ved de to andre. 

Jeg vil, som ufaglært, men med litt erfaring mene at det definitivt er indikasjon for å utrede for BP2 her. Han har det i slekta, han har deg som har observert mønsteret i hans svigninger (men hvor mye oppe han er er selvsagt relevant, men det er jo noe som må vurderes av spesialist, i forhold til om det kun er litt høyere stemningsleie pga lette av depresjon, eller om det er unormalt høyt stemningsleie med dertile konsekvenser) som går på uker og ikke her og nå/påvirket av øyeblikksbilder/triggere. 

Har han ikke hatt tilfredsstillende effekt av antidepressiva eller blitt høy av antidepressiva så er det en til ting som gir grunn til mistanke. 

Og etter mange år med tilbakevendende peripder høyt og lavt så bør det sjekkes om stemningsstabiliserende kan hjelpe han. 

Og husk da isåfall at ikke alle med BP2 har effekt av Lamictal selv om det er førstevalg. Jeg ble først bedre av Litium og lav dose Abilify. 

Men jeg hadde altså borderline i flere år før de skjønte at jeg hadde bipolar. Jeg oppfyller også alle kriterier på KPTSD bortsett fra kroppslig smerte så hva som er hva der er usikkert. Min tidligere behandler sa hun ikke visste hvordan skille dem. Men jeg ble på dette forumet presentert for muligheten for at jeg var bipolar. 2,5 år før jeg fikk diagnosen av behandler her hjemme, for hun fant forklaringer til mine svigninger til å være pga ditt og datt, men så ble sykdommen verre og verre og hun måtte se seg nødt til å sette diagnosen. Ett år senere ble jeg satt på Litium, også etter å ha lært på dette forumet og noe jeg ba om selv. Siden da har jeg vært frisk bortsett fra to helt milde hypomanier som var så milde at det fikk bare gå sin gang og ja litt sliten og smått deppa etterpå, men langt ifra så sliten og deppa som umedisinert. 

Så hvis din sønn er lik meg med å få en diagnose som alle symptomer blir lagt på, men som vil komme til å få riktig medisinsk hjelp for hvis han får rett diagnose så er det verdt å kjempe for. 

Ble litt langt dette, men jeg bare blir så engasjert av dette temaet da jeg har blitt så misforstått i mange år selv, også merket så markant bedring da jeg omsider fikk riktig diagnose og ett år senere riktig medisin. 

I forhold til å klare å skille disse diagnosene slik at medisintrengende diagnoser slik som BP blir riktig medisinert så er det skikkelig viktig. Sikkert viktig å skille borderline og KPTSD også, men for mitt vedkommende har det vært mindre viktig. 

Endret 16. august 2023 av Glitter

[AnonymBruker]

Jeg har begge diagnosene men bipolar er mest fremtredende. Jeg har ingen kroppslig smerte som du skriver @Glitter. Hva er de største symptomene på ptsd for å få diagnosen? 

Anonymkode: cd065...270

[kupton]

Jeg synes ikke at disse skulle kunne forveksles.

[Glitter]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har begge diagnosene men bipolar er mest fremtredende. Jeg har ingen kroppslig smerte som du skriver @Glitter. Hva er de største symptomene på ptsd for å få diagnosen? 

Anonymkode: cd065...270

Du kan lese denne artikkelen; 

https://www.nkvts.no/aktuelt/hva-er-kompleks-posttraumatisk-stresslidelse/

Symptomlisten på kompleks PTSD var dog mer utfyllende da vi på DPS ble undervist om PTSD og kompleks PTSD. Og jeg har av ulike psykologer fått både borderline og kompleks PTSD. 

Jeg som ikke er faglig kompetent er likevel enig med @kupton fra mitt perspektiv. At dette er diagnoser som ikke bør være så vanskelig å skille. 

Men så er ikke mine legpersons-inntrykk noe å legge stor vekt på da. Det er viktig å påpeke hvis jeg framstår som bastant. 

[AnonymBruker]

kupton skrev (11 minutter siden):

Jeg synes ikke at disse skulle kunne forveksles.

Ok. Men støtter du mitt råd om å be om henvisning for utredning av Bp? Det kan jo også være at han har begge? Han kjente seg veldlig igjen i det som står på Bp-foreningens sider. Og han sa til meg at det kommer i perioder, han er deprimert (diagnostisert) og så har han plutselig perider hvor han føler seg på topp og slutter med AD fordi han tenker han er frisk og klarer seg uten. 
Jeg har alltid oppfattet han som stabil og ikke emosjonell ustabil, men han har som sagt perioder på uker hvor han mellom normale perioder er enten oppe eller nede. 
Men jeg er bare en mor og ingen lege, så jeg vet ikke om mine tanker er på bærtur. Han har nettopp fått fast jobb, og jeg er bekymret for at han nok en gang skal bli så dårllg at han får mye fravær igjen. Han har en periode hvor han har symptomer på depresjon igken til tross for at det ikke er noe i livet hans som skulle dra han ned akkurat nå. 
Jeg er selv godt stabilisert på Lamictal og har vært det i mange år. Kanskje det kan være en god medisin for han, jeg vet ikke. 

Anonymkode: 2ea40...02b

[AnonymBruker]

Glitter skrev (51 minutter siden):

Både BP2, KPTSD og borderline forveksles visst slik jeg har skjønt det. Det jeg ikke skjønner er at BP2 blir forvekslet blant de tre for der er jo svingningene slik som du er inne på mye mer stabilt avgrenset opp og ned enn mer jevnt over ustabilt stemningsleie med påfølgende destruktive strategier for å håndtere emosjoner. Sett bort ifra blandede bipolare episoder hvor man kan veksle flere ganger om dagen også. Men det vil jo likevel være en periode man er sånn og ikke konstant over tid i flere år slik man kan se ved de to andre. 

Jeg vil, som ufaglært, men med litt erfaring mene at det definitivt er indikasjon for å utrede for BP2 her. Han har det i slekta, han har deg som har observert mønsteret i hans svigninger (men hvor mye oppe han er er selvsagt relevant, men det er jo noe som må vurderes av spesialist, i forhold til om det kun er litt høyere stemningsleie pga lette av depresjon, eller om det er unormalt høyt stemningsleie med dertile konsekvenser) som går på uker og ikke her og nå/påvirket av øyeblikksbilder/triggere. 

Har han ikke hatt tilfredsstillende effekt av antidepressiva eller blitt høy av antidepressiva så er det en til ting som gir grunn til mistanke. 

Og etter mange år med tilbakevendende peripder høyt og lavt så bør det sjekkes om stemningsstabiliserende kan hjelpe han. 

Og husk da isåfall at ikke alle med BP2 har effekt av Lamictal selv om det er førstevalg. Jeg ble først bedre av Litium og lav dose Abilify. 

Men jeg hadde altså borderline i flere år før de skjønte at jeg hadde bipolar. Jeg oppfyller også alle kriterier på KPTSD bortsett fra kroppslig smerte så hva som er hva der er usikkert. Min tidligere behandler sa hun ikke visste hvordan skille dem. Men jeg ble på dette forumet presentert for muligheten for at jeg var bipolar. 2,5 år før jeg fikk diagnosen av behandler her hjemme, for hun fant forklaringer til mine svigninger til å være pga ditt og datt, men så ble sykdommen verre og verre og hun måtte se seg nødt til å sette diagnosen. Ett år senere ble jeg satt på Litium, også etter å ha lært på dette forumet og noe jeg ba om selv. Siden da har jeg vært frisk bortsett fra to helt milde hypomanier som var så milde at det fikk bare gå sin gang og ja litt sliten og smått deppa etterpå, men langt ifra så sliten og deppa som umedisinert. 

Så hvis din sønn er lik meg med å få en diagnose som alle symptomer blir lagt på, men som vil komme til å få riktig medisinsk hjelp for hvis han får rett diagnose så er det verdt å kjempe for. 

Ble litt langt dette, men jeg bare blir så engasjert av dette temaet da jeg har blitt så misforstått i mange år selv, også merket så markant bedring da jeg omsider fikk riktig diagnose og ett år senere riktig medisin. 

I forhold til å klare å skille disse diagnosene slik at medisintrengende diagnoser slik som BP blir riktig medisinert så er det skikkelig viktig. Sikkert viktig å skille borderline og KPTSD også, men for mitt vedkommende har det vært mindre viktig. 

Jeg tror det kan være verdt å få det sjekket  

Anonymkode: 2ea40...02b

[kupton]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Men støtter du mitt råd om å be om henvisning for utredning

Ja, jeg støtter henvisning for utredning.

[AnonymBruker]

kupton skrev (4 minutter siden):

Ja, jeg støtter henvisning for utredning.

Tusen takk for svar. Det betyr mye. Kanskje dette er forklaringen på at han helt uten ytre påkjenninger blir deprimert. Når han er nede har han elendig selvbilde og selvtillit og masse skyldfølelser. Han jobber i barnehage sammen med bare damer og akkurat nå er selvfølelsen så dårllg at han ikke greier blikk-kontakt og trekker seg unna. Han mister all troen på seg selv til tross for at han er godt likt av «alle», får masse gode tilbakemeldinger på at han er så engasjert i jobben sin og har en fantastisk svigerfamilie. Når han er oppe er alt dette i orden og han har tidligere sagt til meg at han får så sterk sexlyst at han snart flyr på veggen (da han var singel - og nei, jeg har kke oppfordret han til å snakke med meg om det men har selv kommet til meg🙈), han bruker masse penger på nett (han har verdier på flere hundre tusen), har økt energi og selvtillt, er svært positiv og startet t o m på en ny utdannelse til tross for at han stortrives i jobben som barne/ungd.arbeider Osv.

Jeg har ikke koblet noe av dette dette før idag. Terapien han gikk i ble han påvirket av å gå i av en eks-venninne som viste seg å være veldig «giftig» for han. Jeg tror denne terapien var skadelig for han, terapeuten gravde og bringte mange minner frem som han helt hadde glemt  og aldri tenkte på. Men det er en annen sak. Det viktige nå er at han søker hjelp, og det skal han nå gjøre. 

Anonymkode: 2ea40...02b